Bruker:F.bendik/Kladdeark 724 Klampenborg Vandkur-, Brønd- og Badeanstalt

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

[[Fil:Klampenborg-Vandkuur-Anstalt.jpg|thumb|Klampenborg Vandkur-, Brønd- og Badeanstalt. Litografi fr A/S Klampenborg Vandkur-, Brønd- og Badeanstalt, også Klampenborg Vandkur-, Brønd- og Søbadeanstalt, var et kurbad mm. i Klampenborg.

Historie[rediger | rediger kilde]

Med offentlig understøttelse gjorde legen Jón Hjaltalin seg i 1841 bekjent med vannkurmetoden i Tyskland, og med Hjaltalin som initiativtager opprettet han i 1844 i Klampenborg en "Vandkur-, Brønd- og Søbade-Anstalt", hvis økonomiske bakgrunn var et aksjeselskap, som i 1900 hadde en aksjekapital på 200 000 kroner. Med kong Christian VIII's velvillige mellomkomst fikk anstalten overdratt 23 tønder land av Jægersborg Dyrehave, og den kunne innvies i 1846.

Badeanstaltens bestyrer var lege Hjaltalin. Både han aksjonærene hadde spente forventninger, men l hurtig skuffet, til dels begrunnet i mangelfull ledelse, og det var uenighet innen ledelsen, og i 1851 trådte Jón Hjaltalín seg helt tilbake fra foretagendets ledelse.

Anlegget bestod av hovedbygning, kurhus, konsertsal, flere cottager og badeanstalter. Det fandtes en roulette, men Da der ikke måtte spilles om Penge på Rouletten paa Klampenborg, fandtes denne medaille, som - skjøndt den kun har en Sølvværdi af c. 6 Kroner - dog kunde ombyttes mod 10 Kr. hos Sølvvarefabrikant Christensen, hvorfor ogsaa hans Adresse er angivet paa den.[1]

I 1932 ble anstalten avløst av det moderne Bellevue Strandbad.

Arkitektur[rediger | rediger kilde]

Anlegget var beliggende i utkanten av skogen langs Strandvejen, med en hovedbygning bygget i 1866 , kurhus, konsertsal, flere cottager og badeanstalter. Med undtagelse av hovedbygningen, bygget senere, var alle hus tegnet av Gottlieb Bindesbøll i en pittoresk, landlig utformning. Iikhet med mange andre Bindesbølls hus er disse blitt kalt stilløse , fordi de ikke imiterer historiske stilarter, men peker fram mot funksjonalismen.

I 1937 ble de fleste bygninger revet, men de fire gjenværende bygninger fra Bindesbølls hånd, blantsnert Røde og Gule Cottage, ble fredet i 1978.

Den Gule Cottage[rediger | rediger kilde]

De Gule Cottage i 2013

Den Gule Cottage, Strandvejen 506, ble bygget som portnerhus.

Uret på cottagens tak ble bygget av den kjente tårnursfabrikant Henrik Kyhl som få år senere fikk internasjonal berømmelse for sine ur på verdensudstillingen i London 1858. Man kan levende forestille seg det summende leven som har vært foran portnerhuset, når urets klokkespill på husets tak minnet gjestene om, at det var tid til å hoppe på dagens siste omnibuss trukket av hester. Fra 1860-årne ble trafikkforbindelsen til Klampenborg bedre og badegjestene fra København kunne ta toget eller dampskipet, da de skulle hjem til byen om kvelden.

Da det gamle kurbads tid var over, overtok staten Den Gule Cottage, og bygningen ble forvaltet så av Jægersborg Skovdistrikt. I mange år fungerte hytten som sommerkiosk for strandens og Dyrehavens gjester.

Bindesbølls Gule Cottage er én ut av bare fire bevarte bygninger fra kurbadets tid og den er forsatt i dag et yndet mål for studerende fra Kunstakademiet og andre arkitekturinteresserte.

Den Gule Cottage ble fredet i 1978 og er siden blitt forpaktet til resturantvirksomhet. Cottagen er beliggende i parkområdet syd for Taarbæk Strandvej, et område som ved åpningen av Strandbadet fikk navnet Staunings Plæne. Fra restauranten har gjestene god utsikt over Bellevue og Øresund.

Den Røde Cottage[rediger | rediger kilde]

[[File:Den Roede Cottage - Klampenborg - Bindesboell.jpg|thumb|Den Røde Cottage i 2013.]] Den Røde Cottage, Strandvejen 550, fungerte som skogsforvalterhus. Det har siden mars 2010 huset restauranten Den Røde Cottage, som i 2012 for første gang fikk én stjerne i Michelinguiden.[2]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • L. Gotfredsen: Klampenborg Vandkur-, Brønd- og Badeanstalt: Et Hundredeaarsminde, 1945.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Citat i: Jerry Meyer, "Havbade, strømbade og badeanstalter ca. 1850-1990", 2008.
  2. ^ title = Michelin drysser stjerne på Naturstyrelsen-restaurant | author = Naturstyrelsen | url=http://naturstyrelsen.dk/86784 |page = | publisher = | date = 14. marts 2012 | accessdate = 4. marts 2016