Finn Devold
Finn Devold (født 24. april 1902 i Bergen, død 26. mai 1977 i Bergen) var en allsidig norsk forsker innen meteorologi og marinbiologi, mest kjent for sine studier av sild, men også fra flere polarekspedisjoner på 1930-tallet, blant annet med broren Hallvard Devold. Deres far var sogneprest Harald Ophus Devold.
Etter avbrutte studier i realfag var han i lengre perioder overvintrende i polare områder. Han bestyre meterologi-stasjonen Kvadehuken på Svalbard (1923-24), hvorved han og broren (samt Kristian Jacobsen) nådde rikspressen etter en redningsaksjon for to engelske som hadde falt ned i fly. Deretter ledet han den meterologiske stasjon på Jan Mayen (1926–28) og målte Beerenbergs høyde (1927).[1] Devold arrangerte selv turer til nordøstlige Grønland (1928-30), samt tok del i aksjonene på sørøstlige Grønland, mer bestemt de i Myggbukta (1931–33) der han forøvrig også etablerte Finnsbu radio. I mellomtiden var han også en tid Fridtjof Nansens assistent (1927–28).[2]
Han fikk jobb hos Havforskningsinstituttet (1936) der han ble fiskerikonsulent i 1943. I mellomtiden tok han embedseksamen innen matematikk og realfag (1940). Hans kjendisstatus ble ytterligere styrket med Devolds ledelse av det nye fartøyet «G. O. Sars» (1950), hvormed han i tiden etter 1950 kunne publisere resultater i rikspressen som anga nøye sildas vandringer før vintersildefisket.[3] Kystbefolkningen ga ham tilnavnet Sildeprofeten av dette.
Utmerkelser
- St. Olavs Orden (ridder) 1954
Referanser
- ^ http://carl.npolar.no/hendelser/1203343379.86 Om bestigningen av Beerenberg]
- ^ Ingolf Røttingen, lengre omtale fra Havforskningsinstituttet og kronikk i Bergens Tidende (24.4.2002)
- ^ Finn Devold, Sildemysterier i vitenskapelig belysning i VG (25.3.1950)