ærbarhet
Norsk[rediger]
Substantiv[rediger]
ærbarhet m og f (bokmål), c (riksmål)
- (utellelig) Det å være ærbar.
- (tellelig) (lett foreldet) Resultatet av å være ærbar.
- Den unge piken var ærbarheten selv.
Etymologi[rediger]
Uttale[rediger]
Grammatikk[rediger]
Bøyning (regelrett substantiv hunkjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
(ei) ærbarhet | ærbarheta | Telles ikke | (bokmål/riksmål) | |
ærbarhet | ærbarheta | ærbarheter | ærbarhetene | (bokmål/riksmål) |
(en) ærbarhet | ærbarheten | Telles ikke | (bokmål/riksmål) | |
en ærbarhet | ærbarheten | ærbarheter | ærbarhetene | (bokmål/riksmål) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |