midlertidig

Norsk

Adjektiv

midlertidig (bokmål/riksmål)

1. ikke varig; som bare eksisterer i en kortere periode (eller i kortere perioder)

Andre former

• mellombels (nynorsk)

Uttale

(Nord-Trøndelag) [ˈmɪ.dlɛ.ˌʈiː.dɪ]

Grammatikk

Samsvarsbøying (regelrett)
Ubestemt				Bestemt
Entall			Flertall
Hankjønn	Hunkjønn	Intetkjønn
midlertidig	midlertidig	midlertidig	midlertidige	midlertidige	(bokmål/riksmål)

Synonymer

• forbigående
• foreløpig
• interim
• overgangs-
• provisorisk
• temporær

Oversettelser

som er forbigående

afrikaans: tydelik af(af) engelsk: temporary en(en), transitory en(en)

svensk: tillfällig sv(sv) tysk: zeitweilig de(de), temporär de(de)