Utmark, i følge friluftsloven av 28. juni 1957 § 1 a udyrket mark som etter loven ikke regnes for innmark. Praktiske eksempler på utmark er skog, fjell og kystområder. Skogplantefelt har tidligere vært definert som innmark. Men etter en endring i friluftsloven skal skogplantefelt fra 1. januar 2012 regnes som utmark. Lov om motorferdsel i utmark og vassdrag av 10. juni 1977, som begrenser adgangen til motorisert ferdsel i utmark og vassdrag, har en videre definisjon, idet også bl.a. setervoll, hustomt, engslått og kulturbeite regnes som utmark. Utmarksbegrepet i friluftsloven har etter hvert utviklet et annet innhold enn en alminnelig språklig forståelse av ordet. Høyesterett har i flere saker de siste 15 årene vurdert arealer i strandsonen nær bebyggelse som utmark etter friluftsloven. Grensen mellom innmark og utmark avgjøres konkret i hvert enkelt tilfelle. Det gjelder f.eks. ingen fast metergrense fra bebyggelse. Et sentralt moment i vurderingen er at grunneiere har krav på en privat sone rundt bebyggelse.
Versj. 5
Denne versjonen ble publisert av Marianne Reusch 4. november 2013.
Artikkelen endret 225 tegn fra forrige versjon.