(Go: >> BACK << -|- >> HOME <<)

Versj. 55
Denne versjonen ble sendt inn av Claudia Bätcke 18. november 2021. Innsenders kommentar til endringsforslaget: «oppdatering». Den ble godkjent av Ida Scott 22. november 2021. Artikkelen endret 150 tegn fra forrige versjon.

Thailand er et kongedømme i Sørøst-Asia, nord og vest for Thailandbukta (Sør-Kina-havet) og omfatter deler av Malayahalvøya. Landet grenser til Malaysia i sør, Kambodsja i sørøst, Andamanhavet (Det indiske hav) og Myanmar i vest og Laos i nord og øst.

Thailand er om lag halvannen gang større enn Norge. Befolkningen er på 69 250 492 innbyggere (2018). Befolkningen er hovedsakelig buddhistiske thailendere. Den omfatter også en betydelig kinesisk minoritet. Bangkok er landets hovedstad. Frem til 1939, og i årene 1945–1949, var Thailand kjent som Siam. Siam var det eneste landet i Sørøst-Asia som unngikk europeisk kolonivelde. Landet fungerte som en bufferstat mellom de britiske og de franske asiatiske koloniene.

Thailand hadde lenge en utpreget landbruksøkonomi. I dag er industri- og servicesektoren de største bidragsyterne til økonomien. Turisme er en særlig viktig næring. Thailand rangerer som verdens 22. største eksportøkonomi (2018).

Sentrale deler består hovedsakelig av det flate og fruktbare slettelandet omkring elven Chao Phraya. I dette området, nord for Bangkok, ligger landets viktigste landbruksområder med tilnavnet «Thailands risskål». I nord og nordvest finnes fjellområder, i øst et platå og i sør Malayahalvøya. Vest- og østkystene har mindre øyer. I sør smalner Thailand til Kra-eidet før landet vider seg ut til Malayahalvøya.

Fjellområdene i nord og vest er dekket av monsunskog med mange verdifulle treslag, blant annet teak og bambus. På Khoratplatået i nordøst er det steppe- og savannevegetasjon, og på Malayahalvøya er det tropisk regnskog. Hogst har redusert skogbestanden sterkt. Thailand har omkring 10 000 plantearter.

Dyrelivet er rikt med store pattedyr som indisk elefant, mange hjortearter, tiger og leopard samt flere apearter. Det finnes mer enn 900 fuglearter, mange slangearter og to krokodillearter samt mange fiskearter i elver og kystfarvann.

Thailand har et tropisk monsunklima med en fuktig årstid (fra mai til oktober) og en tørrere årstid (fra november til april). Nedbøren er 1000–3000 millimeter i året; noen steder på Malayahalvøya kommer det opptil 5000 millimeter i året.

Et stort flertall av befolkningen, om lag 75 prosent, er etniske thailendere i regionale grupper med ulike særpreg. Thailendere av kinesisk opprinnelse utgjør cirka 14 prosent av befolkningen. I den sørlige delen av landet er det et stort antall malayer. Det er mange mindre etniske minoriteter i fjellene nord i landet. I perioder har det kommet mange flyktninger fra naboland, særlig fra Myanmar. Det er også stor arbeidsinnvandring fra Myanmar, Laos og Kambodsja. Sentralregionen har størst folketetthet.

Det offisielle språket i Thailand er thai. Thai deles inn i fem distinkte hoveddialekter: sentralthai; nordthai; nordøstthai, også kalt isan (nært beslektet med lao); og sørthai. I en stripe nord for Kambodsja tales khmer og i de fire sørligste provinsene tales malayisk.

Thailand har religionsfrihet. Omkring 95 prosent av befolkningen er theravada-buddhister. Muslimer utgjør cirka fire prosent, og majoriteten av disse bor i sør. Av andre religiøse grupper finner vi kristne, hinduer, sikher og ulike naturreligioner.

Befolkningen er tettest i og omkring hovedstaden. Litt over halvparten av Thailands befolkning bor i byer (52,2 prosent i 2021).

Thailand er inndelt i 76 provinser og hovedstaden Bangkok har selvstendig lokalstyre.

Thailand er et konstitusjonelt monarki. Kongen spiller en større rolle enn det som er vanlig i konstitusjonelle monarkier. Den utøvende makt ligger hos regjeringen.

Grunnloven ble annullert etter militærkuppet i 2014 og nasjonalforsamlingen ble opphevet. En ny grunnlov kom på plass i 2017. Ifølge denne grunnloven skal Thailands nasjonalforsamling ha to kamre. Senatet (overhuset) skal ha 250 medlemmer som skal sitte i seks år. Senatorene velges av en militært utnevnt komité. Representantenes hus (underhuset) skal ha 500 medlemmer valgt i allmenne valg for fire år. 350 av underhusets medlemmer velges fra enkeltmannskretser, mens de resterende 150 medlemmene skal velges fra partilister. Inntil det blir avholdt valg i Thailand vil militærjuntaen fortsatt sitte med makten.

Det er verneplikt med to års militærtjeneste. I tillegg til hær, marine og flyvåpen kommer halvmilitære styrker. Hæren har størst styrketall.

Thailand er medlem av blant annet FN, Verdens handelsorganisasjon, ASEAN og APEC.

Thaifolks innvandring fra Kina begynte på 700-tallet evt. Omkring 1250 vokste de første thaidominerte kongeriker fram i det som i dag utgjør det nordlige Thailand. På 1400-tallet behersket thaikongedømmet Ayutthaya det sentrale lavlandet. Kongen var eneveldig og guddommelig, og sto i spissen for en sterkt sentralisert statsmakt og føydalstyre.

Etter europeiske handelsfremstøt på 1600-tallet ble Siam (navnet Thailand ble tatt i bruk etter 1939) mer proteksjonistisk. Det var stadige grensekriger med burmanerne. I 1767 erobret burmanerne riket og ødela Ayutthaya, men thailenderne frigjorde seg raskt og grunnla en ny stat.

I årene 1850–1900 fikk Siam gradvis en pengeøkonomi, og føydalsystemet ble gradvis avviklet. I 1872 kom det nåværende dynastiet, Chakri-dynastiet, til makten og opprettet to år senere et monarki med Bangkok som hovedsete.

Slaveriet ble avskaffet i 1905, og mange frigitte slaver ble risbønder. Eneveldet ble avskaffet etter et kupp i 1932. Landet fikk en grunnlov, men har senere gjennomgått en rekke militærkupp og omskrivinger av grunnloven. Militæret har preget Thailands politikk helt frem til i dag.

Thailand var alliert med Japan i 1941–1945 under andre verdenskrig. Etter krigen knyttet landet seg særlig til USA, som på 1950-tallet opprettet baser i landet. I 1949 skiftet landet endelig navn fra Siam til Thailand.

En sterk industriell utvikling og økende turisme etter krigen ga Thailand en betydelig økonomisk vekst samt fremvekst av en politisk bevisst middelklasse. Landet ble rammet av en krise i finanssektoren i slutten av 1990-årene.

Thailand ble hardt rammet av en tsunami i 2004. Tidligere samme år startet militante malay-muslimske grupper et nytt opprør i Patani-regionen som utgjør Thailands tre sørligste provinser. Det har vært uroligheter og gjentatte opprør i denne regionen helt siden det tidligere sultanatet Patani offisielt ble innlemmet i Siam i 1909.

I 2006 tok militæret nok en gang regjeringsmakten. Siden dette har Thailand vært preget av politisk krise, og et nytt militærkupp fant sted i 2014. Thailand er i dag under militært styre.

Industri og tjenesteytende næringer omfatter hver for seg cirka 45 prosent av landets økonomi, mens jordbruket utgjør mindre enn 10 prosent. Thailands økonomi er Sørøst-Asias nest største etter Indonesias.

Jordbruket er svært viktig på grunn av den store andelen av befolkningen som er bosatt på landsbygda. Thailand er verdens største eksportør av ris, gummi og maniok. Det dyrkes også blant annet sukkerrør, mais, kokosnøtter, grønnsaker og frukt.

Hogst har redusert skogsarealene dramatisk, og kommersielt skogbruk ble forbudt fra 1989, men forbudet håndheves ikke fullt ut.

Fiske i Det indiske hav og Thailandbukta er viktig. Også innlandsfiske i innsjøer, elver og på rismarker har stor betydning.

Thailand er rikt på mineraler, særlig tinn, men også blant annet brunkull, wolfram, bly og mangan. Naturgass og olje utvinnes i Thailandbukta. Det er stor produksjon av blant annet tekstiler og klær, elektroniske og elektriske produkter samt kjøretøy.

Turisme har vært den viktigste valutainntektskilden siden begynnelsen av 1980-årene. De viktigste turistsentra er Bangkok, Chiang Mai og badesteder langs kysten, blant annet Phuket og Pattaya.

Det importeres blant annet maskiner, drivstoff, smøreoljer, kjemikalier, jern og stål.

Viktigste handelspartnere er Japan, USA, Kina og Singapore.

Det er obligatorisk skolegang for alle barn i alderen 6–15 år. Den videregående skolen er seksårig (tre+tre år). Det er 20 statlige og 26 private universiteter og i tillegg mange høyskoler.

Thailand har cirka 35 dagsaviser som trykkes på thai, kinesisk og engelsk. De fleste utgis i Bangkok. Pressen er relativt fri.

Den statlige radiostasjonen sender i tre kanaler. Det er ni statlige og private fjernsynskanaler. Regjeringen har kontroll over kringkastingsmediene.

Thailandsk litteratur vokste fram på 1200-tallet. Mest berømt fra Ayutthaya-perioden (1350–1767) er det store romantiske verket Lilit Phra Lo med ukjent forfatter, og poeten Si Prats kjærlighetsdikt. I første halvdel av 1800-tallet skrev nasjonalpoeten Sunthon Phu (1786–1855) dikt og eventyrromaner. Samtidig ble en rekke oversatte utenlandske romaner populære. Innen moderne litteratur er Angkarn Kalayanapong (1926–2012) den fremste lyriker og Chit Phumisak (1930–1966) viktigst innen protestlitteratur siden slutten av 1960-årene.

Skulptur, maleri og arkitektur mottok sterke impulser fra India og Kina og er sterkt preget av buddhismen. Innen arkitektur er bygningene preget av høye gavler og bratte tegltak; de med overhengende spring har ofte praktfulle spir. Det finnes templer i alle større byer.

Musikktradisjonen er variert, og kunstmusikken blant annet med metallofoner og strenge- og blåseinstrumenter fikk impulser fra Kina og senere fra Kambodsja, India og Indonesia. Innen populærmusikk kombineres ofte thaimelodikk og vestlig musikkmønster.

Tradisjonelt thailandsk teater bygger på tradisjoner fra hoffdans og pantomime innført fra Kambodsja. En dansedramatradisjon med fargerike drakter ble ivaretatt ved hoffet og videreført til et større publikum. Taleteater i vestlig forstand utviklet seg på begynnelsen av 1900-tallet. Innen moderne thailandsk dramatikk er Sompop Chandraprapa et ledende navn. I senere år har det vært produsert forestillinger preget av sosial satire.

Viktige sportsgrener er fotball, basketball, golf og muay thai (thaiboksing).

Thailand er spesielt kjent for velsmakende mat, klassisk thaidans, silkeprodukter, thaiboksing og som turistland.

Diplomatiske forbindelser mellom Thailand og Norge ble opprettet i 1905. Thailand har ambassade i Oslo. Norge har ambassade i Bangkok og honorære konsulater i Phuket og Pattaya. Det thai-norske handelskammer har cirka 40 medlemsbedrifter, og Innovasjon Norge er representert i Bangkok.

Innvandringen til Norge fra Thailand har vært gradvis økende de siste tiårene. I 2021 var det 21 528 personer med thailandsk bakgrunn bosatt i Norge. En klar majoritet av disse er kvinner. I tillegg bor 1179 norskfødte med thailandske foreldre i Norge.

Norsk turisme til Thailand har også økt kraftig etter år 2000, og per 2013 var omkring 1000 nordmenn bosatt i Thailand.