Pakistan: Forskjell mellom sideversjoner

| styreform = [[Føderasjon|Føderal]] [[parlamentarisk]] [[islamsk republikk]]

| leder1t = [[Liste over Pakistans statsoverhoder|President]]

| leder1p = [[ArifAsif AlviAli Zardari]]

| leder2t = [[Liste over Pakistans statsministre|Statsminister]]

| nasjonaldag = [[1423. augustmars]]

Navnet Pakistan ble konstruert i 1933 som ''Pakstan'' av Choudhry Rahmat Ali.<ref name="nowornever">{{Cite web|url=http://www.columbia.edu/itc/mealac/pritchett/00islamlinks/txt_rahmatali_1933.html|title=Now or never: Are we to live or perish for ever?|author=Choudhary Rahmat Ali|publisher=Columbia University|date=28. januar 1933|accessdate=6. oktober 2014}}</ref> Det er et [[akronym]] for de fem nordlige regionene av [[Britisk India|britisk Sør-Asia]], [[Punjab|'''P'''unjab]], [[Khyber Pakhtunkhwa|'''A'''fghania]], [[Kashmir|'''K'''ashmir]], [[Sind (Pakistan)|'''S'''ind]] og [[Balutsjistan (Pakistan)|Balutsjis'''tan''']].<ref name="Now or Never">{{Cite journal|author=Choudhary Rahmat Ali|title=Now or Never. Are we to live or perish forever?|date=28. januar 1933|url=http://en.wikisource.org/wiki/Now_or_Never;_Are_We_to_Live_or_Perish_Forever%3F}}</ref><ref name="Ikram1995">{{Cite book|author=S.M. Ikram|title=Indian Muslims and partition of India|url=http://books.google.com/books?id=7q9EubOYZmwC&pg=PA177|accessdate=6. oktober 2014|date=1. januar 1995|publisher=Atlantic Publishers & Dist|isbn=978-81-7156-374-6|pages=177–}}</ref><ref>{{Cite web |url=http://www.chaudhryrahmatali.com/now%20or%20never/index.htm |title=Rahmat Ali ::Now or Never |publisher=The Pakistan National Movement |accessdate=6. oktober 2014 |author=Rahmat Ali |page=2 |url-status=dead |archiveurl=https://web.archive.org/web/20110419012150/http://www.chaudhryrahmatali.com/now%20or%20never/index.htm |archivedate=2011-04-19 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2014-10-06 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20110419012150/http://www.chaudhryrahmatali.com/now%20or%20never/index.htm |arkivdato=2011-04-19 |url-status=død}} {{WaybackKilde www |url=http://www.chaudhryrahmatali.com/now%20or%20never/index.htm |datetittel=Arkivert kopi |besøksdato=2014-10-06 |arkiv-dato=2011-04-19 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20110419012150/http://www.chaudhryrahmatali.com/now%20or%20never/index.htm |url-status=unfit }}</ref> Så ble '''i'''-en lagt til for å lette uttale og for å forme et meningsfullt språklig ord.<ref name="davison">{{Cite journal|author=Roderic H. Davidson |title=Where is the Middle East? |url=https://archive.org/details/sim_foreign-affairs_1960-07_38_4/page/665 |journal=Foreign Affairs |volume=38 |pages=665–675 |year=1960 |doi=10.2307/20029452 |issue=4}}</ref>

En annen etymologi er at navnet Pakistan betyr «de renes land» på urdu, fra kurdisk og persisk پاک (transkriberes pak).<ref>{{Kilde www|url=https://glosbe.com/ku/en/pak|tittel=pak i engelsk|besøksdato=2022-07-16|verk=glosbe.com|forlag=Kurdisk-Engelsk Ordbok {{!}} Glosbe}}</ref><ref>{{Kilde bok|url=https://books.google.no/books?id=YJbiDwAAQBAJ&pg=PA490&dq=pakistan+clean+word&hl=no&sa=X&ved=2ahUKEwiYrP2u-cDwAhVrxIsKHRU5DP0Q6AEwBHoECAUQAg#v=onepage&q=pakistan%20clean%20word&f=false|tittel=Intelligent Technologies and Applications: Second International Conference, INTAP 2019, Bahawalpur, Pakistan, November 6–8, 2019, Revised Selected Papers|etternavn=Bajwa|fornavn=Imran Sarwar|etternavn2=Sibalija|fornavn2=Tatjana|etternavn3=Jawawi|fornavn3=Dayang Norhayati Abang|dato=2020-05-08|utgiver=Springer Nature|isbn=978-981-15-5232-8|språk=en}}</ref><ref>{{Kilde bok|url=https://books.google.no/books?id=eBEHEAAAQBAJ&pg=PA7&dq=%22it+originates+from+%E2%80%9CPak%E2%80%9D,+an+Urdu+word+with+a+Persian+origin+which+means%22&hl=no&sa=X&ved=2ahUKEwjj5erj-MDwAhVy-yoKHbmDDXMQ6AEwAHoECAAQAg#v=onepage&q=%22it%20originates%20from%20%E2%80%9CPak%E2%80%9D,%20an%20Urdu%20word%20with%20a%20Persian%20origin%20which%20means%22&f=false|tittel=United States and Pakistan in the 21st Century: Geostrategy and Geopolitics in South Asia|etternavn=Raza|fornavn=Syed Tahseen|dato=2020-11-11|utgiver=Taylor & Francis|isbn=978-1-000-21813-8|språk=en}}</ref><ref>{{Kilde bok|url=https://books.google.no/books?id=AMYZAQAAIAAJ&q=pakistan+meaning+clean&dq=pakistan+meaning+clean&hl=no&sa=X&ved=2ahUKEwjY8tGD-cDwAhWMtYsKHaHDAGM4FBDoATABegQIBBAC|tittel=Encyclopedia of the Peoples of Asia and Oceania: M to Z|etternavn=West|fornavn=Barbara A.|dato=2009|utgiver=Facts On File|isbn=978-0-8160-7109-8|språk=en}}</ref>

Det er for en stor del beskjeden naturlig vegetasjon i Pakistan. I Balutsjistan er det spredte tørre busker i sanddynene og grusslettene, mens [[einer]] og [[oliven]] vokser i [[Sulaimanfjellene]], [[sedertre]] og [[kristtorn]] finnes i fjellene i nordvest; i de nordlige dalførene vokser det løvtrær blant annet [[platan]] og [[Poppelslekten|poppel]].<ref name="geografiskleksikon" />

|source 1 = HKO <ref name= HKO >{{Cite web

I 1982 var [[forventet levealder]] 59 år mens Norge hadde 76 år; [[spedbarnsdødelighet]]en var 131 per 1000 levendefødte (omtrent som India og Sudan) mot 8 for Norge. [[Legetetthet]]en var 1 lege per 3200 innbyggere, mot 1 per 500 i Norge og 1 per 270 i [[Sovjetunionen]]. I 1981 kunne 26 % av innbyggerne lese og skrive, mot 99 % eller høyere i Nord-Europa og Sovjetunionen.<ref name="Gleditsch1988" /> I 1961 kunne 24 % av mennene lese og skrive, mens blant kvinnene var andelen 7 %.<ref name="geografiskleksikon" /> I Balutsjistan var analfabetismen på 98 % i 1950-årene.<ref name="aschehougs14">{{Kilde bok|utgivelsesår = 1959|tittel = Aschehougs konversasjonsleksikon. Bind 14.|utgivelsessted = Oslo|url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009070703020}}</ref> Analfabetisme har vært svært utbredt og på nivå med de aller fattigste landene i verden. SpebarnsdødelighetenSpedbarnsdødeligheten har vært blant den høyeste i verden.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1991 | tittel = Pakistan: langt fra drømmen | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = NORAD | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013062438062 | side = }}</ref>

Per 20122023 hadde Pakistan 180247 millioner innbyggere, og var med dette verdens sjettefemte største befolkning, etter BrasilIndonesia, men foran BangladeshBrasil.<ref>https://www.nationsonline.org/oneworld/population-by-country.htm</ref><ref>https://www.cia.gov/the-world-factbook/countries/pakistan/#people-and-society</ref> Landets befolkningsvekst på 2 prosent per år er høyest blant [[Den sørasiatiske regionale samarbeidsorganisasjonen|SAARC]]s medlemsland, og utgjør en årlig befolkningsvekst på 3,6 millioner innbyggere. Pakistans innbyggertall var estimert til å nå 210 millioner innbyggere i 2020, og dobling fra 2012 til 2045. I 1947 hadde Pakistan 32,5 millioner innbyggere.<ref name=young>[http://www.finance.gov.pk/survey/chapter_10/16_Population.pdf «Population, Labour Force and Employment»], av N.S. Nizami, Pakistans finansdepartement, 2010, ss. 1, 2, 9, 20. Besøkt 4. august 2013 {{Språkikon|en}}</ref><ref>[https://archive.istoday/20120924165008/www.dailytimes.com.pk/default.asp?page=2011%5C07%5C12%5Cstory_12-7-2011_pg7_9 «'High population growth rate affecting economy'»], dailytimes.com.pk, 12. juli 2011. Besøkt 4. august 2013 {{Språkikon|en}}</ref> I 2022 hadde folketallet nådd 235 millioner.<ref name=":4" /> Fra 1990 til 2009 var befolkningsveksten 57,2 prosent.<ref>[http://iea.org/co2highlights/co2highlights.pdf «CO₂ Emissions from Fuel Combustion»] {{Wayback|url=http://iea.org/co2highlights/co2highlights.pdf |date=20120106205757}}, [[Det internasjonale energibyrået]], Paris 2011, s. 68. Besøkt 4. august 2013 {{Språkikon|en}}</ref> Det er forventet at Pakistan vil ha passert [[Indonesia]] som det største landet med en majoritet av muslimske innbyggere i 2030.<ref>[http://www.aina.org/news/20110127104753.htm «World Muslim Population Doubling, Report Projects»] {{Wayback|url=http://www.aina.org/news/20110127104753.htm |date=20110724230920}}, av Richard Allen Greene/CNN, ''Assyrian International News Agency'', 27. januar 2011. Besøkt 4. august 2013 {{Språkikon|en}}</ref><ref>[http://www.samaa.tv/newsdetail.aspx?ID=27990 «Pakistan set to become most populous Muslim nation»] {{Wayback|url=http://www.samaa.tv/newsdetail.aspx?ID=27990 |date=20110226230233}}, samaa.tv, 27. januar 2011. Besøkt 4. august 2013 {{Språkikon|en}}</ref> Pakistan har en relativ ung befolkning; 104 millioner av landets innbyggere var i 2010 under tretti år, og median for innbyggernes alder er 22 år. Pakistans [[Samlet fruktbarhetstall|samlede fruktbarhetstall]] er 3,07, og er dermed høyere enn for nabolandene [[India]] (2,57) og [[Iran]] (1,73). Om lag 35 prosent av Pakistans innbyggere er under 15 år.<ref name=young/> I 1971 var 45 % av befolkningen under 15 år. I 1972 ble det anslått at befolkningen ville nå 170 millioner ved år 2000.<ref name="Burki1973" />

|20222023||235247

Etnisk regnes størstedelen av befolkningen som indo-ariske. [[Brahui]]stammen i nordvest taler et [[dravidisk]] språk (som eller brukes i Sør-India og på Sri Lanka) og det antas at brahuiene og deres språk ble værende etter at indo-ariske stammer fortrengte eller assimilerte de øvrige.<ref name="geografiskleksikon" /> [[Punjabi]]ere utgjør den største etniske gruppen i landet, med [[pashtun]]ere som nummer to. Andre viktige etniske grupper er [[urdu]]-talende, [[seraik]]ere, [[sindhere]], [[hindko]]waner, [[Kashmir|kasjmirere]], [[balutsjere]] og [[muhaj]]ere.<ref>{{kilde www |url=https://tribune.com.pk/story/1719994/headcount-finalised-sans-third-party-audit |tittel=Headcount finalised sans third-party audit |utgiver=The Express Tribune|dato=27. mai 2018}}</ref> Det er også er et lite antall [[brahui]]ere, og [[iranbengal]]ere, [[kurdere|kurder-iranere]]<ref>{{Kilde www|url=http://beta.dawn.com/news/1019505/iraqi-refugees-leading-an-uncertain-life|tittel=Iraqi refugees – leading an uncertain life|besøksdato=2022-07-16|dato=2013-06-20|språk=en|verk=dawn.com}}</ref><ref>{{kilde www |url=https://www.dawn.com/news/1020631 |tittel=Iraqi refugees protest against UNHCR |utgiver=Dawn |dato=25. juni 2013}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.rfi.fr/en/middle-east/20170101-who-are-kurds|tittel=Mid-East Junction - Who are the Kurds?|besøksdato=2022-07-16|dato=2017-10-28|språk=en|verk=RFI}}</ref> og [[bengal]]ere.<ref>{{kilde www |url=http://herald.dawn.com/news/1153771 |tittel=The woes of Bengalis, Burmese and Iranians of Karachi |utgiver=Herald |dato=14. september 2017 |språk=en}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|tittel=The Kurdish Drive for Self-Determination|publikasjon=Middle East Journal|url=https://www.jstor.org/stable/4324022|dato=1966|fornavn=Israel T.|etternavn=Naamani|serie=3|bind=20|sider=279–295|issn=0026-3141|besøksdato=2022-07-16}}</ref> Befolkningen i fjellområdene i nord er etnisk forbundet med Afghanistan.<ref name="faktum" />

Majoriteten av befolkningen er [[muslim]]er, 95-97 % av befolkningen tilhører [[islam]]. De fleste muslimene i Pakistan er [[sunni islam|sunnimuslimer]] (75 %) og [[sjiaislam|sjiamuslimer]] (20 %), selv om et antall mindre sekter eksisterer. Pakistan har en liten ikke-muslimsk befolkning, for det meste bestående av [[sikher]], [[kristen|kristne]], [[hinduisme|hinduer]] og [[animisme|animister]] i de fjerne nordlige områdene. Islam er en viktig felleskapsfaktorfellesskapsfaktor i landet, samtidig er det vesentlige forskjeller i livsstil mellom stammer og områder. Det er også forskjeller mellom by og land, og store økonomiske forskjeller.<ref name="geografiskleksikon" />

Dagens Pakistan deler sin historie med [[India]] (se [[Indias historie]]), [[Kurdistan]] og [[Iran]]. Området ligger mellom [[Midtøsten]] og [[Indusdalen]]s silvilisasjon og grenser til [[Sentral-Asia]]. I [[antikken]] ble Pakistan erobret av mange grupper, blant andre [[Akamenide-dynastiet|perserne]], [[Antikkens Hellas|grekere]], [[gresk-baktrianere]], [[kushaner]], [[hunere]] og [[Skytia|skytere]]. Pakistan er delvis separert fra resten av [[Indiske subkontinent|subkontinentet]] av [[Kutchranden]] og den 800&nbsp;km lange [[Thar-ørkenen]], derfor gikk ikke mange av disse gruppene inn i moderne [[India]].{{tr}} I vesten ble «India» lenge brukt som fellesbetegnelse for hele det store området fra Iran til Kina, inkludert Indonesia og Filippinene. Pakistan regnes naturgeografisk med i det indiske subkontinentet.<ref name="aschehougs10">{{Kilde bok|utgivelsesår = 1958|tittel = Aschehougs konversasjonsleksikon. Bind 10.|utgivelsessted = Oslo|url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007030101067}}</ref>

Det bor over 1 million personer av pakistansk opphav i Storbritannia, den tidligere kolonimakten.<ref>{{Kilde www|url=https://www.bbc.com/creativediversity/nuance-in-bame/pakistani/bbc.com/creativediversity/nuance-in-bame/pakistani/|tittel=BAME We're Not the Same: Pakistani|besøksdato=2022-09-08|språk=en|verk=www.bbc.com|url-status=yes}}</ref>

Pakistan har fengselsstraff inntil 10 år for homofili.<ref name=":0" /><ref name=":1">{{Kilde artikkel|tittel=Pakistan: Homosexuals and homosexuality (pdf)|publikasjon=Landinfo Report|url=https://landinfo.no/wp-content/uploads/2018/03/Pakistan-Homosexuals-and-homosexuality-03052013.pdf|dato=2013-05-03|via=The Country of Origin Information Centre (Landinfo)|besøksdato=2022-07-16|arkiv-dato=2022-06-27|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20220627212709/https://landinfo.no/wp-content/uploads/2018/03/Pakistan-Homosexuals-and-homosexuality-03052013.pdf|url-status=yes}}</ref> Landet har også hjemmel for å idømme dødsstraff for homofil praksis, men denne sanksjonen kan kun benyttes dersom den ene parten ikke har samtykket.<ref name=":0">{{Kilde www|url=https://amnesty.no/ulovlig-kjaerlighet?fbclid=IwAR38FP2AcF8ahA_e3_guJjlL6hFGdd5LjKI4uJco1W1BlqBCqdRg9xlajfg|tittel=Ulovlig kjærlighet|besøksdato=2022-06-02|dato=2020-12-15|utgiver=Amnesty International|sammendragkilde=ILGA world}}</ref><ref name=":1" />

På [[Freedom House]]s indeks for borgerretter skåret Pakistan tidlig i 1980-årene 5 på en skala fra 1 (fulle retter) til 7 (minimale retter), Nord-EuropeiskeNordeuropeiske land og USA samt Japan og Australia skåret 1 enn på denne indeksen.<ref name="Gleditsch1988" />

Pakistans ledende næringsvei er [[jordbruk]] der de viktigste produktene er hvete, ris, [[bomull]], [[sukker]], [[hirse]], [[mais]] og matolje. Punjab og Sind er de viktigste jordbruksområdene; mens det i Balutsjistan og andre perifere områder er vanlig med beitebasert (til dels [[nomadisk]]) jordbruk. I Punjab ble det på 1960-tallet satt i gang et program for bedring av jordbrukret med hvetesorter med stor avkastning, [[kunstgjødsel]] og vanning basert på rør (istedeti stedet for kanaler) noe som ga raskt økende avlinger.<ref name="det20" /><ref name="geografiskleksikon" /> Bomull og bomullsprodukter er viktige eksportvarer, og Pakistan er en av verdens store bomullsprodusenter. Landet har en del tekstil- og næringsmiddelindustri.<ref>{{Kilde bok|forfatter = Amundsen, Jens|utgivelsesår = 1988|tittel = Mennesket og ressursane|isbn = 8202101697|utgivelsessted = Oslo|forlag = Cappelen|url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016011848023}}</ref><ref name="verdensland" /> Landet er en stor produsent av blant annet [[hvete]], [[mango]] og [[appelsiner]], appelsineksporten er blant verdens største. Pakistan dyrker også [[ris]], men er likevel en netto importør av denne viktige varen.{{tr}} I 1951 hadde landet 150 millioner [[dekar]] jordbruksareal og 194 millioner dekar i 1971. Landet hadde tidligere overskudd på kornprodukter og var i 1970-årene av hengig av import.<ref name="Burki1973" /> Jordbruket er for en stor del basert på kunstig vanning fra Indus og bielver<ref name="faktum" /> og vann er den avgjørende faktor for hvilket jordbruk som drives. Bare mindre områder i dalførene og under høyfjellene i nord klarer seg uten kunstig vanning; resten av landet er helt avhengig av kunstig vanning. Godt over 100 millioner [[dekar]] vannes kunstig særlig i Punjab og Sind. Tre demninger i Indus (Sukkur-, Ghulam Mohammad- og Gudu-demningene) står for en stor del av vannet. Kanalsystemet ble for det meste utviklet på slutten av 1800-tallet da de tidligere golde områdene mellom elvene ble gjort fruktbare. Den omfattende vanningen basert på kanaler har ført til økt saltinnhold.<ref name="geografiskleksikon" /><ref>{{Kilde bok|forfatter = Rødevand, Øivind|utgivelsesår = 1964|tittel = Verden i vekst: økonomisk geografi for ungdomsskolen|utgivelsessted = Oslo|forlag = Gyldendal|url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007050204053}}</ref> I 1980 sto jordbruket for over 50 % av sysselsettingen i landet, i 1950-årene var 70 % sysselsatt i jordbruket. I 1980 var 25 % jordbruksareal, mot over 60 % for Danmark og Bangladesh og 2,5 % for Norge. Det er lite skog og skogbruk.<ref name="Gleditsch1988" /><ref name="aschehougs14" />

| '' 285,0 ''

| ''-24,8 ''