Gadolinitt

Gadolinitt er et silikatmineral som består av yttrium/cerium/neodymium, jern og beryllium med formelen (Y, Ce, Nd, REE)₂Fe²⁺Be₂Si₂O₁₀. Som regel inneholder gadolinitt mindre mengder av de øvrige sjeldne jordarter.

Gadolinitt-(Y) krystaller fra Slobrekka gruve i Iveland. Utstilt i Iveland kommunes mineralsamling i Åkle.

Gadolinitt-(Y)krystaller fra Slobrekkea gruve i Iveland. Utstilt i Evje og Hornnes geomuseum Fennefoss.

Gadolinitt-(Y) krystall i samlingen til Tom Udø (1972-2018).

Et ca. 30 cm lang krystall av gadolinitt-(Y) i situ i en gruve i Frikstad, Iveland.

Beskrivelse

Gadolinitt-(Y) er den desidert mest vanlige type, mens den som domineres av cerium er adskillig mer sjeldent. Gadolinitt-(Y) kan inneholde 35,5% yttrium, opptil 11,6% BeO, og spor av thorium. Den finnes særlig i pegmatitter i Norge, Sverige, USA, Canada m.m.

Gadolinitt-(Ce) er særlig kjent fra nefelinsyenitt-pegmatitter i Larvik/Porsgrunn-område. Men også i Sverige, USA, Russland og Italia finnes det flere forekomster.

Svært sjeldent er gadolinitt-(Nd), og som har blitt funnet kun i tre forekomster i Sverige.

Historie

Gadolinitt er oppkalt etter finsk kjemiker, fysikker og mineralog Johan Gadolin. Han oppdaget grunnstoffet yttrium i 1789 i en prøve av et mineral som Carl Axel Arrhenius fant i 1787 i et feltspatbrudd i nærheten av Ytterby i Sverige. Siden Arrhenius ikke visste hva slags mineral det var, sendte han prøver til flere kjemikere, blant annet Johan Gadolin. Mineralet ble senere døpt gadolinitt.

Forekomster

Gadolinitt-(Y) finnes i flere norske forekomster, men det er særlig i Evje-Iveland område at det finnes gadolinitt i litt større mengder. Pr. i dag er det registrert tjue forekomster av gadolinitt-(Y) i dette område. Müller omskriver Evje-Iveland som verdens rikeste forekomst av gadolinitt-(Y).

På Hidra, hvor det finnes flere feltspatgruver, har det også blitt funnet gadolinitt-(Y) i svært bra kvalitet.

Andre forekomster av gadolinitt-(Y) finnes i Østfold, Bamble, Drangedal, Fyresdal og Hamarøy.

Gadolinitt-(Ce) finnes flere steder i Larvik og Porsgrunn i nefelinsyenitt-pegmatitter i larvikitt. I en forekomst ved Bjørkedalen i Porsgrunn ble dette mineralet oppdaget for første gang i verden.

Yttriummalm

I Evje-Iveland distriktet var det storslagent gruvedrift etter feltspat, kvarts, glimmer og til dels sjeldne mineraler.

I 1884 ble det satt i gang gruvedrift etter kvarts som flytemiddel i smelteovnene til Evje Nikkelverk. Rundt Flåt nikkelgruve fantes det flere mektige årer som inneholdt mye ren kvarts og feltspat.

Da Setesdalsbanen ble tatt i bruk i 1996, ble det lønnsomt med gruvedrift etter feltspat, både på Evje og i Iveland.

I mange av disse feltspatbrudd ble det funnet store mengder av det som gruvearbeidere kalte "svarte mineraler".

Det var en gruppe mineraler som hadde til felles at de alle sammen inneholdt sjeldne jordarter, særlig yttrium.

På denne tid var det få plasser i verden hvor yttrium kunne utvinnes, og disse svarte mineraler var derfor etterspurt av universiteter og institutter både i Norge og utlandet.

Gadolinitt-(Y) var blant disse etterspurte mineraler, og det har blitt rapportert om flere store funn av dette mineralet. Mest kjent er et funn av et krystall i Slobrekka gruve som veidde 500 kg og som ble solgt for 1-2 kroner per kilo.

I dagens tid har gadolinitt-(Y) ingen betydning som yttriummalm, siden det finnes enorme mengder i andre type forekomster, som ble oppdaget etter andre verdenskrigen.

Funn i nyere tid

Fra ca. 1960 av ble Evje-Iveland område besøkt av store antall mineralsamlere, særlig fra Tyskland. Det er registrert flere funn av gode krystaller av gadolinitt-(Y). Særlig i Slobrekka gruve har det gjennom flere titalls år blitt funnet gadolinitt-(Y) krystaller.

I perioden 2015-2018 var det storsamler Tom Udø (1972-2018) som drev en gruve i Frikstadområde og tok ut noen krystaller av gadolinitt-(Y) som er i verdensklasse.