(Go: >> BACK << -|- >> HOME <<)
Hopp til innhold

Thor Heyerdahl: Forskjell mellom sideversjoner

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Bla gjennom historikken interaktivt
← Forrige endringNeste endring →
Slettet innhold Innhold lagt til
VisuellWikitekst
omhusdYdysd
Fuck the queen in russia
Tagger: Mulig stygge ord Erstattet Tilbakestilt Visuell redigering
Linje 1: Linje 1:
{{Infoboks biografi}}
'''Thor Heyerdahl''' (født [[6. oktober]] [[1914]] i [[Larvik]] i [[Norge]], død [[18. april]] [[2002]] i [[Colla Micheri]] i [[Italia]]) var en [[Eksperimentell arkeologi|eksperimentell arkeolog]], [[forfatter]] og eventyrer.

Hans navn ble for alvor kjent gjennom en ekspedisjon med [[«Kon-Tiki»]] i 1947, da han seilte {{formatnum:8000}}&nbsp;km over [[Stillehavet]] i en håndbygget [[flåte]] fra [[Sør-Amerika]] til [[Tuamotu]]øyene. Ekspedisjonen skulle vise at folk for lenge siden kunne ha gjort lange sjøreiser og skapt kontakter mellom tilsynelatende separate kulturer. Dette var knyttet til en [[Diffusjonisme|diffusjonsmodell]] for kulturell utvikling som skulle kjennetegne det meste av Heyerdahls arbeid. Han gjennomførte også andre seilaser med sivbåtene «Ra», «Ra II» og «Tigris å demonstrere muligheten for kontakt mellom vidt atskilte folkeslag i oldtiden.

Heyerdahl skrev mange bøker og artikler om sine ekspedisjoner og funn. Han ledet også flere arkeologiske utgravninger på [[Galápagosøyene]], [[Påskeøya]], [[Maldivene]], [[Tucume]] i [[Peru]], [[Güímar]] på [[Tenerife]] og [[Azov]] i [[Russland]]. Heyerdahl fikk flere [[æresdoktorgrad]]er og andre priser, deriblant [[Royal Geographical Society]]s gullmedalje. Han var [[statsstipendiat]] fra 1984. Han ble utnevnt til kommandør av [[St. Olavs Orden]] i 1951, kommandør med stjerne av St. Olavs Orden i 1970 og fikk ordenens høyeste grad, storkorset av St. Olavs Orden i 1987. I kontrast til æresbevisningene står kritikken fra akademisk hold. De færreste av hans teorier vant frem i fagmiljøene, og hans teorier ble kritisert for å være [[pseudovitenskap]]elige og bygge på selektiv kildebruk.

Thor Heyerdahl døde i 2002, 87 år gammel. Han ble [[Begravelse på statens bekostning|bisatt på statens bekostning]] i [[Oslo domkirke]] 26. april. Heyerdahls urne er satt ned på familiens gods i Colla Micheri i Italia.

Thor Heyerdahls arkiv ble i 2011 oppført på UNESCOs register over [[verdensminne]]r.<ref name="UNESCO">[http://www.unesco.org/new/en/media-services/single-view/news/new_collections_come_to_enrich_the_memory_of_the_world/ UNESCO Memory of the world]</ref> Arkivene inkluderte da 238 samlinger fra hele verden. Heyerdahlarkivet spenner over årene 1937–2002 og omfatter hans fotosamling, dagbøker, private brev, ekspedisjonsplaner, artikler, avisutklipp, originale bok- og artikkelmanuskripter. De administreres av [[Kon-Tiki Museet]] og [[Nasjonalbiblioteket]] i Oslo.

== Biografi ==
[[Fil:Steingata 7.jpg|thumb|Heyerdahls barndomshjem i Larvik {{Byline|Morten Bakkeli}}]]
Heyerdahl ble født i [[Larvik]] i 1914 som eneste barn av [[bryggeri]]eier Thor Heyerdahl (1869–1957) og Alison f. Lyng (1873–1965). Hans mor var leder for byens museumsforening, og hennes sterke tro på [[Charles Darwin]]s evolusjonsteori inspirerte sønnens interesse for [[zoologi]] og [[antropologi]].<ref name="KonTiki.no">{{Kilde www | url = http://www.kon-tiki.no/page/thor2 | tittel = Barndom, ungdom og utdannelse (1914-1937) | utgiver = [[Kon-Tiki Museet]] | besøksdato = 2. september 2014 | dødlenke = ja | arkivurl = https://web.archive.org/web/20140903114826/http://www.kon-tiki.no/page/thor2 | arkivdato = 2014-09-03 }}</ref> Hans tidlige interesse for natur og dyr fikk ham til å lage sitt eget museum hjemme på gutterommet i [[Steingata 7 (Larvik)|Steingata 7]], med blant annet en [[hoggorm]] som en av hovedattraksjonene. Heyerdahl fattet også tidlig interesse for eksotiske steder; som 8-åring tegnet han bilder av sydhavsøyer og bestemte seg for at han skulle bli oppdagelsesreisende.<ref name="Østlandsposten">{{Kilde www| url=http://www.op.no/heyerdahl/article3395889.ece | tittel=Thor Heyerdahls liv - I korte trekk | utgiver = ''[[Østlands-Posten]]'' | dato= 6. mars 2008 | besøksdato= 23. november 2013}}</ref>

Julaften 1936 giftet han seg med [[Liv Coucheron Torp]] (1916&ndash;1969)<ref>[http://www.geni.com/people/Liv-Rockefeller/6000000014884228010 Liv Coucheron Rockefeller] i slektsdatabasen geni.com. Besøkt 2. september 2014</ref> fra [[Brevik]], en økonomistudent som han hadde møtt kort tid før han ble immatrikulert ved universitetet. Hun var med på Heyerdahls første ekspedisjon til Polynesia i 1937. Før ekteskapet endte i skilsmisse i 1948 fikk de to barn sammen, sønnene Thor jr. og Bjørn.

I 1949 giftet Heyerdahl seg på nytt, denne gang med Yvonne Dedekam-Simonsen (1924–2006). Hun hjalp til med mye av det praktiske rundt organiseringen av ekspedisjonen med [[«Ra»]] og arrangerte også redningsaksjonen da flåten var i ferd med å synke.<ref name="VårtLand">{{Kilde www | url = http://www.vl.no/ettertanke/heyerdahls-kvinner/ | tittel = Heyerdahls kvinner | forfatter = Christian Nicolai Bjørke | utgiver = [[Vårt Land]] | dato = 18. april 2008 | besøksdato = 21. desember 2013 | dødlenke = ja | arkivurl = https://web.archive.org/web/20131224094819/http://www.vl.no/ettertanke/heyerdahls-kvinner/ | arkivdato = 2013-12-24 }}</ref> Ekteskapet resulterte i døtrene Annette, Marian og Helene Elisabeth, men endte med skilsmisse i 1969.<ref name="HeyerdahlInstitute">{{Kilde www | url=http://www.heyerdahl-institute.no/en/Company/Thor-Heyerdahl/About-Thor-Heyerdahl/ | tittel=About Thor Heyerdahl | utgiver=The Heyerdahl Institute | besøksdato=27. desember 2013 | språk=engelsk | dødlenke=ja | arkivurl=https://web.archive.org/web/20131227175208/http://www.heyerdahl-institute.no/en/Company/Thor-Heyerdahl/About-Thor-Heyerdahl/ | arkivdato=2013-12-27 }}</ref> Heyerdahl mente at årsaken til skilsmissen var at han tilbragte for mye tid hjemmefra, samt uenigheter om barneoppdragelse. I en selvbiografi senere innrømmet han at han skulle ha tatt på seg hele skylden for bruddet.<ref>Thor Heyerdahl, "In the Footsteps of Adam," Christophersen translation (ISBN 0-349-11273-8), London: Abacus, 2001, p. 254.</ref>

Heyerdahl levde i flere år sammen med fysioterapeuten Liliana Salvo<ref>Side 16. [[Ragnar Kvam jr.]]: ''Thor Heyerdahl: Mannen og mytene''. Gyldendal, 2013, ISBN 978-82-05-39116-1.</ref>, før han i 1991 giftet seg for tredje gang. Ekteskapet med [[Jacqueline Beer]] skulle vare til Heyerdahls død i 2002. De bodde sammen på [[Tenerife]], og i motsetning til hans tidligere ektefeller var Breer ofte med på reisene Heyerdahl foretok. Hun var amatørfotograf og dokumenterte mye av arbeidet han gjorde, blant annet utgravningene i [[Túcume]] og [[Azov]].

=== Utdanning ===
Heyerdahl flyttet til [[Oslo]] i 1933, hvor han studerte [[zoologi]] ved [[Universitetet i Oslo]]. Han hadde også stor interesse for beslektede emner som [[biologi]], [[oseanografi]] og [[antropologi]] og alt ellers som hadde med [[Stillehavet]] å gjøre. Denne interessen ble ytterligere forsterket da han kom i kontakt med [[Bjarne Kroepelien]], som var i samme bransje som Heyerdahls far. Kroepelien hadde gjennom flere år bygget opp verdens største samling av bøker fra og om [[Polynesia]], og tilgangen til de over 5000 bøkene i samlingen skulle ifølge Heyerdahl selv bli «avgjørende for [hans] veivalg videre i livet».<ref name="Apollon">{{Kilde www| url = http://www.apollon.uio.no/artikler/1995/konkyliane.html | tittel = «Han høyrde konkyliane syngje» | utgiver = [[Apollon (forskningsmagasin)|Forskningsmagasinet Apollon]] | besøksdato = 23. november 2013| dato = 1995 }}</ref>

Heyerdahl påberopte seg flere steder en [[filosofisk doktorgrad|dr.philos.]]-grad ved [[Universitetet i Oslo]]; dette ble avvist av flere forskere ved Universitetet i 2002: «[I] følge eksamensprotokollen ved Universitetet i Oslo synes [Heyerdahl] verken å ha bifag eller hovedfag. Hvor, når og på hvilket verk han tok doktorgraden, må også være en meget godt bevart hemmelighet.»<ref name="Hovdhaugen et al">[[Even Hovdhaugen|E. Hovdhaugen]], [[Christian Keller (professor)|C. Keller]], [[Else Mundal|E. Mundal]], [[Anne Stalsberg|A. Stalsberg]] og [[Gro Steinsland|G. Steinsland]]: «Anmeldelse av Jakten på Odin», I: ''[[Maal og minne]]'', nr 1, 2002, s 98-109. Se [http://www.novus.no/tidsskrifter/heyerdahl.PDF pdf] {{Wayback|url=http://www.novus.no/tidsskrifter/heyerdahl.PDF |date=20110724181925 }}, originalens paginering s. 100.</ref>

=== Verdenskrigen ===
Under andre verdenskrig ble han utdannet ved [[Little Norway]] i [[Canada]] og senere tilsluttet fallskjermkompaniet ved [[Brigaden i Skottland|den norske brigaden i Skottland]]. Vinteren 1944–45 deltok han som løytnant i de [[Brigaden i Skottland#Andre bergkompani i Finnmark|norske styrkene i Finnmark]]. Han var en tur tilbake til Storbritannia fordi papirene ifølge sovjetiske myndigheter ikke var i orden. I Varanger møtte Heyerdahl [[Torstein Raaby]] som i lang tid hadde operert som agent i Troms. Thor og Liv hadde forlatt Norge høsten 1939. I 1941 flyttet han til Baltimore og arbeidet ved skipsverft som bygget [[Libertyskip|Liberty]]-båtene. Han meldte seg til tjeneste for den norske eksilregjeringens kontor i USA og var under opplæring i Canada til han i 1943 ble sendt til Storbritannia. På fallskjermskolen i Storbritannia fortalte han [[Knut Haugland]], en av tungtvannssabotørene fra Vemork, om sine teorier om folkevandring i Stillehavet.<ref>Evensberget, Snorre: ''Thor Heyerdahl oppdageren''. Oslo: Stenersen, 1994.</ref> Heyerdahl planla å hoppe ut med fallskjerm i Nordmarka, men Heyerdahl ble i stedet sendt til Finnmark for sette opp radioforbindelse til London.<ref>Heyerdahl, Thor og Christopher Ralling: ''Thor Heyerdahl. Eventyret og livsverket.'' Oslo: Gyldendal, 1989.</ref>
[[Fil:Thor Heyerdahl tomb.jpg|thumb|Thor Heyerdahls gravsted i [[Colla Micheri]], [[Italia]]. {{Byline|Nick Michael}}]]

=== Slutten ===
Under et opphold i [[Italia]] ble Heyerdahl diagnostisert med [[hjernesvulst]]. Han sluttet å spise og drikke, og forberedte seg på å dø.<ref name="Guardian">{{Kilde www| url = http://www.theguardian.com/travel/2002/apr/19/travelnews.internationaleducationnews.highereducation1 | tittel = Thor Heyerdahl dies at 87 | utgiver = [[The Guardian]] | dato = 19. april 2002 | besøksdato = 21. desember 2013 | språk = en}}</ref> Thor Heyerdahl døde omgitt av familien 18. april 2002. Han ble [[Begravelse på statens bekostning|bisatt på statens bekostning]] i [[Oslo domkirke]] 26. april. Til stede ved bisettelsen var i tillegg til familien og nære venner blant annet [[Harald V av Norge|kong Harald]] og [[dronning Sonja]] og flere representanter for det offentlige Norge. Heyerdahls urne er satt ned på familiens gods i [[Colla Micheri]] i [[Italia]].

== Ekspedisjoner og arkeologiske prosjekter ==
=== Bakgrunn ===
Det var de spektakulære ekspedisjonene som bragte Thor Heyerdahl popularitet blant allmennheten, men det var ikke berømmelsen som var hans primære drivkraft. Gjennom reisene han gjennomførte i ung alder oppdaget han likhetstrekk mellom kulturer og arkeologiske funn i Polynesia og Amerika, noe som vekket nysgjerrigheten hans. Han bygget etterhvert hypoteser basert på et [[diffusjonisme|diffusjonistisk]] utviklingssyn. Diffusjonismen var en av to dominerende retninger innen kulturell forskningstradisjon på slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet.<ref name="NBL" /> Sentralt i diffusjonismen på denne tiden var troen på at mennesker er lite innovative og at enhver endring i kultur og teknologi kun kan forekomme gjennom utveksling mellom kulturer. «Heyerdahls ferder med Ra I og Ra II må sees i sammenheng med hans grunnleggende tro på at kulturens kilder er i Egypt og Midtøsten, og at der hvor man ellers finner arkeologisk materiale som vitner om sivilisasjon, må dette være innført.»<ref name="NBL" /> Den andre forskningstradisjonen, evolusjonismen, bygget på synet at ulike kulturer selv uten kontakt ville utvikle seg noenlunde likt.

Heyerdahl var ikke den første som framla teorier om kontakt mellom amerikanske og polynesiske kulturer. Allerede i 1803 hadde en spansk misjonær ved navn [[Joaquín de Zuniga]] hevdet at havstrømmer og vindforhold gjorde det mer sannsynlig at menneskene i Polynesia hadde kommet fra Amerika siden teknologien og mulighetene til å navigere fra Asia ikke eksisterte da Polynesia ble befolket.<ref name="NBL" /> Likheten mellom statuene på Påskeøya og statuer funnet i [[Bolivia]], et viktig element i Heyerdahls hypotesedannelse, var påpekt av [[Clements Markham]] i [[Royal Society]] i London i 1870. Heyerdahl var likevel den første som beviste at det var mulig også i praksis gjennom seilasen med Kon-Tiki.

I tillegg til å bygge på arkeologiske funn, botaniske funn og lingvistiske observasjoner baserte Heyerdahl mange av hypotesene på legender og myter han fikk høre på reisen sine. Heyerdahl hevdet for eksempel at det i [[inkaenes mytologi]] var en solgud ved navn [[Viracocha|Con-Tiki Viracocha]] som var den øverste leder for det mytiske lyshudede folket i [[Peru]]. Det opprinnelige navnet for Viracocha var ''Kon-Tiki '' eller ''Illa-Tiki'', som betyr ''Sol-Tiki '' eller ''Ild-Tiki''. Kon-Tiki var yppersteprest og solkonge for disse legendariske "hvite menn" som etterlot seg enorme ruiner ved bredden av [[Titicacasjøen]]. Legenden fortsetter med at de mystiske skjeggete hvite menn blir angrepet av en sjef som heter Cari som kom fra [[Coquimbo]]dalen. De hadde en kamp på en øy i Titicacasjøen, og det lyse folket ble massakrert. Kon-Tiki og hans nærmeste følgesvenner klarte å rømme og kom etterhvert fram til stillehavskysten. Legenden ender med at Kon-Tiki og hans følgesvenner forsvinner vestover ut i havet.

=== Polynesia (1937–38) og Nordvest-Amerika (1939–40) ===
Hans første ekspedisjon gikk sammen med kona Liv til øya [[Fatu Hiva]] i [[Marquesasøyene]] i [[Polynesia]] i 1937–1938. Målet med ekspedisjonen var å forlate sivilisasjonen, og leve fullt og helt i pakt med naturen. Før de dro hadde de heller ikke til hensikt å returnere. Idyllen og idealismen ble etter noen måneder overskygget av realitetens troperegn og sykdommer, og etter ett år returnerte de til Norge. Oppholdet på Marquesasøyene, mesteparten av tiden på Fatu Hiva, beskrives i Heyerdahls første bok ''[[På jakt efter paradiset: Et år på en sydhavsø|På jakt etter paradiset]]'' (1938), som ble utgitt i Norge, men som følge av utbruddet av [[andre verdenskrig]] aldri ble oversatt og stort sett glemt. Mange år senere, etter å ha oppnådd en viss grad av berømmelse med andre eventyr og bøker om andre fag, publiserte Heyerdahl en ny skildring av denne seilasen under tittelen ''Fatuhiva: Tilbake til naturen'' (1974). Historien om hans tid på Fatu Hiva og hans avstikker til [[Hiva Oa]] og [[Mohotani]] er også beskrevet i ''Grønn var jorden på den syvende dag'' (1991).

I årene 1939–1940 levde han blant [[kwakiutl]]-indianerne i [[Britisk Columbia]]. Disse ekspedisjonene skulle få en sterk innvirkning på livet hans. Han la merke til at plantelivet, vindene og havstrømmene antydet at Polynesia kunne være befolket fra [[Sør-Amerika]], og ikke [[Asia]]. Lokal muntlig tradisjon antydet det samme. Etter disse ekspedisjonene utviklet han denne teorien i boken «American Indians in the Pacific».

=== Kon-Tiki (1947) ===
[[Fil:Expedition Kon-Tiki 1947. Across the Pacific. (8765728430).jpg|thumb|Postkort som viser Kon-Tiki på vei over Stillehavet. {{Byline|Nasjonalbiblioteket}}]]
[[Fil:KonTikiInMuseum.jpg|thumb|Kon-Tiki står i dag på Kon-Tiki Museet.]]
{{Utdypende|«Kon-Tiki»}}
Det vitenskapelige miljøet aksepterte ikke teorien om at Polynesia var befolket fra Sør-Amerika, men Heyerdahl var overbevist om at han hadde rett, og [[Kon-Tiki]]-ekspedisjonen ble gjort for å bevise at det kunne være mulig å seile fra Sør-Amerika til Polynesia. Kon-Tiki-ekspedisjonen ble inspirert av gamle rapporter og tegninger av inkaflåter laget av spanske [[conquistador]]er, og av de innfødtes legender samt arkeologiske funn som tydet på kontakt mellom kontinentene. Den 28. april 1947 satte Heyerdahl og fem besetningsmedlemmer seil ved [[Callao]] i [[Peru]] på en flåte av [[balsatre]] bygget i tradisjonell stil. På grunn av trafikken i havnen ble flåten tauet noen nautiske mil ut fra kysten av en taubåt fra den peruanske marinen. Da slepet var unnagjort, seilte flåten vestover, godt hjulpet av [[Humboldtstrømmen]].

Ombord på flåten hadde mannskapet med seg om lag 1000 liter vann. Det meste av dette ble oppbevart i moderne beholdere, men Heyerdahl tok også med et antall forseglede bambusstengler med vann for å se hvordan vann kunne blitt oppbevart under lengre ferder i eldre tider. Maten besto av rotfrukter og hermetikk, samt feltrasjoner de hadde fått av [[United States Army|den amerikanske hæren]]. Underveis supplerte de dette ved å fiske, og Stillehavet skulle vise seg å skaffe mer enn nok fersk mat.

Mannskapet så land for første gang 30. juli da de passerte atollen [[Puka Puka]]. Fem dager senere nådde de atollen [[Fangatau]], hvor de også såvidt hadde kontakt med befolkningen. De var ikke i stand til å seile flåten til land her, og det skulle gå ennå to dager før Kon-Tiki fikk landkjenning. Den 7. august 1947, etter 101 dager og {{formatnum:4300}} [[Nautisk mil|nautiske mil]], nådde de øya [[Raroia]] i [[Tuamotu]]-arkipelet. Ferden endte med grunnstøting i et korallrev, men hele besetningen berget seg i land uten større skader.

Etter at ekspedisjonen var over, ble flåten vist fram på forskjellige steder i Europa, før den endte opp i Oslo.<ref name="NBL">{{Kilde www| url=http://nbl.snl.no/Thor_Heyerdahl | tittel=Thor Heyerdahl | utgiver=[[Norsk biografisk leksikon]] | forfatter=Gunnar Håland | besøksdato=27. november 2013}}</ref> I 1949 åpnet så [[Kon-Tiki Museet]], hvor den fortsatt står. Senere har også [[«Ra II»]] fått plass i dette museet.

Boken om ekspedisjonen ble oversatt til nær 70 forskjellige språk og ble en [[bestselger]]. Heyerdahls [[Kon-Tiki (film)|film om ekspedisjonen]] vant en [[Oscar]] for beste dokumentar i 1951. Dette var den eneste norske filmen som hadde vunnet en Oscar, fram til kortfilmen «[[Den danske dikteren]]» vant ved utdelingen i 2007.
[[File:Thor Heyerdahl - L0061 934Fo30141701190048.jpg|thumb|Heyerdahl viser frem Oscarstatuetten (1955)]]
=== Ekspedisjonene til Galápagos (1952) og Påskeøya (1955–56) ===
[[Fil:О. Пасхи.jpg|thumb|Heyerdahl fotografert under et besøk på Påskeøya i 1997.]]
Selv om Kon-Tiki-ekspedisjonen var en suksess, var ikke det vitenskapelige miljøet overbevist. Dette stoppet ikke Heyerdahl som la ut på en arkeologisk ekspedisjon til [[Galápagosøyene]] i 1952. Det hadde vært flere vitenskapsmenn på øya før Heyerdahl ankom, men dette var første gang arkeologer gjorde utgravinger her. Finansiert av inntekter fra boka og filmen om Kon-Tiki fikk Heyerdahl med seg en amerikansk og en norsk arkeolog. De fant ut at det måtte ha vært besøk fra førcolombiansk Sør-Amerika til øyene i Galápagosgruppen. I tillegg til en vitenskapelig avhandling resulterte ekspedisjonen også i dokumentarfilmen ''[[Galapagos (film)|Galapagos]]'', som hadde premiere i 1955.

Også på [[Påskeøya]] fant Heyerdahl spor etter tidlige bosetninger. Da han reiste dit i 1955, hadde han med seg fem arkeologer, tre fra USA, en nordmann og en chilener. Karbondateringer av funn viste at det hadde bodd mennesker der så tidlig som 380 e. Kr, og under utgravningene fant de uthogginger i stein som kunne minne om gamle tradisjoner i [[Peru]]. Ekspedisjonen avdekket tre kulturepoker; før dette var det antatt at det bare var én. De fant blant annet flere steinstatuer som minnet sterkt om statuer funnet i [[Tiwanaku]] sør for [[Titicacasjøen]] i [[Bolivia]].<ref name="SNLHeyerdahl">{{Kilde www| url = http://snl.no/Thor_Heyerdahl | tittel = Thor Heyerdahl | forfatter = Axel Sommerfeldt og [[Espen Wæhle]] | utgiver = [[Aschehoug og Gyldendals Store norske leksikon|Store norske leksikon]] | besøksdato = 2. desember 2013}}</ref> De store steinstatuene, [[moai]]ene, regnes for å tilhøre den andre kulturepoken. I tillegg fant de totorasiv i kratersjøene på øya, en nyttevekst som ble dyrket i inkariket og brukt som materiale i blant annet sivbåter. Ifølge gamle legender på Påskeøya kom Hotu Mota, det første mennesket fra en øy i vest.<ref>Side 166. [[Ragnar Kvam jr.]]: ''Thor Heyerdahl: Mannen og verden''. Gyldendal, 2008, ISBN 978-82-05-32819-8.</ref> I legenden het øyen Marae Renga. Det har blitt påpekt at denne øyen kan være identisk med [[Mangareva]], som ligger 2000&nbsp;km vest for Påskeøya, men Heyerdahl mente legenden ikke kunne stemme.<ref>Side 168. [[Ragnar Kvam jr.]]: ''Thor Heyerdahl: Mannen og verden''. Gyldendal, 2008, ISBN 978-82-05-32819-8.</ref>

Ekspedisjonen var også på flere andre øyer øst i Polynesia. De var blant annet på [[Rapa Iti]], hvor festningen ''Moronga Uta'', Polynesias største byggverk, ble gravd ut.<ref name="SNLHeyerdahl" />

Ekspedisjonen til Påskeøya resulterte i boken ''Aku-Aku : Påskeøyas hemmelighet'' i 1957. Fagmiljøene var imidlertid lunkne til boken. Bokanmelderen i ''American Anthropologist'' mente boken var en eventyrhistorie som prøvde å fremstille seg som faglitteratur.<ref>{{Kilde artikkel
| forfatter= Force, Roland W.
| tittel= <nowiki>[uten navn]</nowiki>
| publikasjon= American Anthropologist
| utgivelsesår=1959
| dato=
| bind=61
| nummer=4
| side=708-710
| url=http://www.jstor.org/stable/667180
| isbn=
| issn=
| kommentar=«Though it purports to convey scientific facts, it is in fact an adventure story»
}}</ref> Marian W. Smith i ''The Geographical Journal'' skrev at funnene til Heyerdahl var interessante, men at man burde være svært skeptisk til teoriene hans.<ref>{{Kilde artikkel
| forfatter= Smith, Marian W.
| tittel= The Enigma of Easter Island
| publikasjon= The Geographical Journal
| utgivelsesår= 1958
| dato=
| bind= 124
| nummer= 3
| side= 384-386
| url=http://www.jstor.org/stable/1790793
| isbn=
| issn=
| kommentar=«Heyerdahl's success has been achieved by rigorous attention to primary sources, that is, by sound application of anthropological method. But, as the same review indicates, his historical hypothesis goes beyond his data and because of some of its implications may receive what must seem to the non-anthropologist to be unreasonably violent repudiation. [...] Scientists are glad to accept Heyerdahl's facts and willing to revise their theories accordingly. But they are highly sceptical, and frankly suspicious, of that bearded redhead in the background. Such a theory needs more than the usual burden of proof to carry conviction.»
}}
</ref>

Sent på 1990-tallet har imidlertid [[DNA]]-prøver påvist at polynesiere har flere fellestrekk med folk fra sørøstlige Asia enn med folk fra Sør-Amerika, noe som antas å bevise at deres forfedre mest sannsynlig kom fra Asia. DNA-tester fra tidlig på 2010-tallet indikerer likevel at Heyerdahls teorier likevel ikke kan utelukkes.<ref name="newscientist">[http://www.newscientist.com/article/dn20546-early-americans-helped-colonise-easter-island.html «Early Americans helped colonise Easter Island»]</ref><ref>Marshall, Michael: «Early Americans helped colonise Easter Island: The long-rejected idea that South Americans travelled thousands of kilometres to Polynesia is now backed by genetics» i: ''New Scientist'', 6. juni 2011.</ref> Noe på siden, men beslektet, er at [[søtpotet]]en spredte seg fra Peru og Ecuador til Polynesia før europeerne kom. Nye genanalyser bekrefter gammel teori, og gir Heyerdahl et lite poeng.<ref>Christensen, Arnfinn: [http://www.forskning.no/artikler/2013/februar/348132 «Søtpoteten fulgte Kon-Tikis kurs»] {{Wayback|url=http://www.forskning.no/artikler/2013/februar/348132 |date=20130917034245 |df=iso }}, Forskning.no 13. februar 2013</ref>
[[Fil:RaII.InMuseum.jpg|thumb|«Ra II» står i dag på Kon-Tiki Museet i Oslo. Båten har fått nytt sivskrog, alt annet er originalt.]]

=== «Ra» (1969) og «Ra II» (1970) ===
{{Utdypende|«Ra»|«Ra II»}}
Med båtene [[«Ra»]], sjøsatt i 1969, og [[«Ra II»]], sjøsatt i 1970, forsøkte Heyerdahl å knytte de [[Amerikanske urfolk og stammefolk|søramerikanske indianerne]] sammen med de gamle sivilisasjonene i [[Afrika]] og [[Midtøsten]]. Målet var å krysse [[Atlanterhavet]] fra [[Marokko]] i sivbåter bygget etter gamle egyptiske malerier og modeller. Båtene fikk navn etter [[Ra (gud)|den egyptiske solguden]].

«Ra» ble bygget av båtbyggere fra [[Tsjadsjøen]] som benyttet [[papyrus]] fra [[Tanasjøen]] som byggemateriale. Den ble sjøsatt 25. mai 1969 i [[Safi]] og mannskapet på syv var alle fra forskjellige land. Heyerdahl valgte bevisst å sette sammen et mannskap bestående av mennesker av forskjellige [[Menneskerase|raser]] og nasjonaliteter med ulike politiske og religiøse ståsteder for å vise at mennesker kunne samarbeide på tvers av slike grenser. Av disse var det bare Heyerdahl og amerikaneren [[Norman Baker (utforsker)|Norman Baker]] som hadde erfaring med seiling og navigering. Det skulle vise seg at båten var feilkonstruert, noe som kan ha hatt sammenheng med at båtbyggerne kun hadde erfaring med roligere værforhold fra innsjøene langt inne i Afrika. Akterskipet sank ned, båten fikk slagside og begynte å miste sivbunter. 18. juli bestemte mannskapet seg for å forlate båten, da det gjensto bare rundt 1000&nbsp;km av totalt omtrent 6000.

Selv om ekspedisjonen med «Ra» ikke var vellykket, ga den likevel Heyerdahl erfaringer som gjorde at han fortsatt mente en slik seilas kunne gjennomføres. Det hadde blant annet vist seg at papyrusen tålte lang tid i sjøen og ga bedre oppdrift enn mange hadde trodd på forhånd.<ref name="RaII">{{Kilde www | url = http://www.kon-tiki.no/Exp_RA-2.php | tittel = Ra II | utgiver = [[Kon-Tiki Museet]] | besøksdato = 30. november 2013 | dødlenke = ja | arkivurl = https://web.archive.org/web/20131203031027/http://www.kon-tiki.no/Exp_RA-2.php | arkivdato = 2013-12-03 }}</ref> Heyerdahl bestemte seg derfor for å gjøre et nytt forsøk og denne gang fikk han hjelp av båtbyggere fra [[Titicacasjøen]] i [[Bolivia]]. Deres båtbyggertradisjoner lignet mer på teknikkene fra middelhavslandene i oldtiden enn de som hadde overlevd i Afrikas indre.<ref name="SNL Ra">{{Kilde www | url = http://snl.no/Ra-ekspedisjonene | tittel = Ra-ekspedisjonene | forfatter = Espen Wæhle | utgiver = [[Aschehoug og Gyldendals Store norske leksikon|Store norske leksikon]] | besøksdato = 30. november 2013 | arkiv-url = https://web.archive.org/web/20131203025011/http://snl.no/Ra-ekspedisjonene | arkivdato = 2013-12-03 | død-lenke = ja }}</ref> Mannskapet som la ut med «Ra II» fra Safi 17. mai 1970 besto av seks av de opprinnelige deltakerne på den første ekspedisjonen og to nye deltakere.

12. juli kom «Ra II» fram til [[Bridgetown]] på [[Barbados]] etter å ha tilbakelagt 6100&nbsp;km på 57 dager. Underveis hadde mannskapet på oppdrag fra [[FNs generalsekretær]] tatt daglige vannprøver, og funnene ble presentert på FNs miljøkonferanse i Stockholm i 1972.<ref name="HeyerdahlAward">{{Kilde www| url = http://www.rederi.no/nrweb/cms.nsf/pages/heyerdahl-award.html | tittel = Heyerdahl Award | utgiver = [[Norges Rederiforbund]] | besøksdato = 30. november 2013 | språk = en}}</ref> Thor Heyerdahl redegjorde også for sine observasjoner i både kongresskomiteen og i Representantenes hus i USA, samt i over 20 andre land. Hans miljøinnsats resulterte blant annet i at det ble forbudt å tømme spillolje fra tankskip i sjøen.<ref name="RaII" />

Ekspedisjonen resulterte i boken ''[[Ra (bok)|Ra]]'' i 1970 og i 1972 hadde dokumentarfilmen [[Ra (film)|med samme navn]] premiere. «Ra II» ble fraktet til Oslo, hvor den står utstilt i Kon-Tikimuseet.

[[Fil:Tigris crew.jpg|thumb|Mannskapet på «Tigris» {{Byline|Kon-Tiki Museet}}]]

=== «Tigris» (1977) ===
{{Utdypende|«Tigris»}}
Heyerdahl hadde hevdet siden Kon-Tiki at tidligere sivilisasjoner ikke så på havet som en hindring, men som en ferdselsåre. Med «Tigris» ønsket han å bekrefte dette nok en gang, denne gang ved å vise at [[Mesopotamia]], Indus-kulturen og [[Egypt]] kunne ha hatt handelsforbindelser over havet allerede i år 3000 f. Kr. For å gjøre dette bygget han nok en [[sivbåt]] som han døpte [[«Tigris»]] etter [[Tigris|elven]] båten ble sjøsatt i. I likhet med «Ra» ble også «Tigris» bemannet med mennesker fra mange ulike nasjoner og kulturer, og seilte under [[FNs flagg|FN-flagget]]. Av mannskapet på 11 hadde [[Norman Baker (utforsker)|Norman Baker]] (USA), Carlo Mauri (Italia) og Jurij Senkevitsj (USSR) seilt med Heyerdahl tidligere.
[[Fil:Tigris Model Pyramids of Guimar.jpg|thumb|En modell av «Tigris» befinner seg i [[Pyramidene i Güímar|Pyramideparken]] i [[Güímar]].]]
«Tigris» ble bygget i [[Irak]] av berdisiv, og byggingen ble ledet av de samme søramerikanske indianerne som hadde hjulpet til med å bygge «Ra II».<ref name="Tigris">{{Kilde www | url = http://www.kon-tiki.no/Exp_Tigris.php | tittel = Tigris | utgiver = [[Kon-Tiki Museet]] | besøksdato = 1. desember 2013 | dødlenke = ja | arkivurl = https://web.archive.org/web/20131203024036/http://www.kon-tiki.no/Exp_Tigris.php | arkivdato = 2013-12-03 }}</ref> Båten ble 18 m lang og 6 meter bred, og vekten ble anslått til 33 tonn.<ref name="SNLTigris">{{Kilde www| url = http://snl.no/Tigris-ekspedisjonen | tittel = Tigris-ekspedisjonen | forfatter = Axel Sommerfeldt | besøksdato = 1. desember 2013}}</ref> Dobbeltmasten som bar [[råseil]]et var 10 meter høy.

24. november 1977 begynte ferden i [[Al-Qurnah]], byen hvor elvene [[Eufrat]] og [[Tigris]] møtes. Til forskjell fra de tidligere seilasene Heyerdahl hadde tatt, var ett av målene denne gang å manøvrere båten til destinasjoner bestemt på forhånd, ikke bare flyte med strømmene og ende opp der vinden tok dem. Han lyktes med dette og da «Tigris» hadde forlatt elva [[Shatt al-Arab]], seilte de først til [[Bahrain]]. Dette området var i oldtiden et viktig handelssentrum for [[sumer]]erne i Mesopotamia<ref name="SNLTigris" />, og dermed et naturlig stoppested for ekspedisjonen. Videre seilte de til [[Muskat (Oman)|Muskat]] i [[Oman]], og derfra til [[Karachi]] i [[Pakistan]].

Etter fem måneder til sjøs ønsket Heyerdahl å avslutte ekspedisjonen i [[Massawa]] i [[Eritrea]]. Det var via denne havnen han hadde fått fraktet sivet som ble brukt til byggingen av «Ra» og «Ra II».<ref name="azer">{{Kilde www| url = http://azer.com/aiweb/categories/magazine/ai111_folder/111_articles/111_heyerdahl_tigris.html | tittel = Heyerdahl Burns "Tigris" Reed Ship to Protest War | forfatter = Betty Blair og Bjørnar Storfjell | besøksdato = 1. desember 2013 | språk= en}}</ref> Dette lot seg ikke gjøre på grunn av kampene i [[den eritreiske selvstendighetskrigen]]. Også andre steder i området rundt raste krigshandlinger; i [[Somalia]] raste [[Ogaden-krigen]] og på den andre siden av [[Adenbukta]] var det borgerkrig i [[Jemen]]. De gikk til slutt i land i det nøytrale landet [[Djibouti]] etter å ha tilbakelagt 6800&nbsp;km gjennom [[Persiabukten]] og [[Arabiahavet]]. 3. april 1978 satte Heyerdahl og hans mannskap fyr på «Tigris» for å synliggjøre sin protest mot krigshandlingene og den vestlige verdens involvering i disse.

[[Ragnar Kvam jr.]] hevdet i sin biografi om Thor Heyerdahl at ambisjonene for denne ekspedisjonen kan ha vært høyere enn Heyerdahl sa offentlig. Ifølge Kvam kan målet ha vært å seile rundt [[Kapp det gode håp]] for å «livnære teorien om at det mesopotamiske urtidsmennesket knyttet forbindelsen mellom Det indiske hav og Atlanterhavet».<ref>{{Cite news| author = Jon H. Rydne og Sølvi Wærhaug | url = http://www.vg.no/rampelys/artikkel.php?artid=10144318 | title = Ville til Amerika med «Tigris» | publisher = VG | date = 14. oktober 2013 | accessdate = 1. desember 2013}}</ref>

=== Utgravninger ved Túcume i Peru ===
Fra 1988 til 1992 administrerte Thor Heyerdahl arkeologiske utgravninger av et pyramidekompleks ved landsbyen [[Túcume]] på [[Peru]]s [[Stillehavet|stillehavskyst]]. Det 220 hektar store området er et av de største og mest imponerende fornminneområdene i [[Sør-Amerika]].
På området er det 26 pyramidelignende konstruksjoner bygget av soltørket leire ([[adobe]]) omkring år 1100.

Det ble avdekket mange graver med fantastisk gravgods, inkludert vakre sølvstatuetter og fjærarbeidtekstiler. Det ble også funnet indikasjoner på at det var erfarne reisende blant Túcume-folket: det var skjell fra [[Ecuador]] og [[Panama]] og [[lapis lazuli]] fra [[Chile]]. Utgravinger av en godt bevart adobemur dekorert med illustrasjoner i relieff av fuglemenn om bord på to store farkoster av siv omgitt av fisk og sjøfugl var med på å forsterke Heyerdahls tro på at søramerikanske indianere hadde lagt ut på lange sjøreiser. Disse fuglemennene bar likhetstrekk med funn gjort på Påskeøya.<ref>{{Kilde www | url = http://www.kon-tiki.no/Exp_Tucume.php | tittel = Túcume | utgiver = [[Kon-Tiki Museet]] | besøksdato = 3. desember 2013 | dødlenke = ja | arkivurl = https://web.archive.org/web/20131203191424/http://www.kon-tiki.no/Exp_Tucume.php | arkivdato = 2013-12-03 }}</ref> Det ble også funnet et fint bevart rorblad fra en liten balsaflåte og en krukke i sort keramikk som viser to menn om bord på en sivbåt.

=== Jakten på Odin ===
{{Utdypende|Jakten på Odin}}
I to artikler i Aftenposten og i bøkene ''Ingen grenser'' (1999) og ''Jakten på Odin'' (2001) – der Per Lillieström var medforfatter – hevdet Heyerdahl at guden Odin hadde vært en reell historisk person, og var forfar til den norske kongerekken. Heyerdahl brukte blant annet Snorres skrifter som kilde, og hevdet også at vikingene hadde besøkt langt større deler av Amerika en det som var kjent fra tidligere. Teorien møtte kraftig motbør.

Heyerdahl besøkte [[Aserbajdsjan]] fire ganger i 1981, 1994 , 1999 og 2000<ref>{{Cite web|url=http://azer.com/aiweb/categories/magazine/31_folder/31_articles/31_thorheyerdahl.html |title=Thor Heyerdahl in Azerbaijan |publisher=Azer.com |date= |accessdate=1. september 2011}}</ref> Han hadde lenge vært fascinert av helleristningene som kunne dateres tilbake til ca. 8–7 årtusener f.Kr. på [[Gobustan nasjonalpark|Gobustan]] (ca. 60&nbsp;km sørvest for [[Baku]]), og han var overbevist om at deres kunstneriske stil var svært lik på utskjæringer funnet hjemme i Norge. Heyerdahl mente spesielt at utseendet på båtene var svært like, da disse var tegnet med sigdformede linjer som representerte bunnen på båten og hadde vertikale linjer på dekk som skulle illustrerer mannskap eller kanskje hevede årer.

Basert på dette og annen publisert dokumentasjon foreslo Heyerdahl at Aserbajdsjan var åsted for en gammel avansert sivilisasjon. Han mente innfødte migrerte nordover via vannveier til dagens Skandinavia ved hjelp av genialt konstruerte fartøy laget av dyreskinn som kunne brettes ut som tøystoffer. Når de reisende skulle forflytte seg motstrøms foldet de ganske enkelt skinnbåtene sine og fraktet dem med pakkdyr.

Under Heyerdahls besøk i Baku i 1999 foreleste han om historien til gamle nordiske kongene på det nasjonale vitenskapsakademiet i Aserbajdsjan. Han snakket om nedtegnelser gjort av [[Snorre Sturlason]] i ''[[Ynglingesagaen]]'' på 1200-tallet der det fortelles at [[Odin]] kom til nord med sitt folk fra et land som het [[Æser|Aser]]. Heyerdahl aksepterte Snorres fortelling som bokstavelig sannhet, og mente at en høvding ledet sitt folk i en migrasjon fra øst, vestover og nordover gjennom [[Sachsen]] til [[Fyn]] i [[Danmark]], og til slutt slo seg ned i [[Sverige]]. Heyerdahl hevdet at den geografiske plasseringen av det mytiske Aser eller Æsir stemte overens med regionen i det moderne Aserbajdsjan øst for Kaukasusfjellene og Svartehavet. «Vi snakker ikke lenger om mytologi,» uttalte Heyerdahl, «men om realitetene i geografi og historie. [[Aserbajdsjanere|Aserbajdsjanerne]] bør være stolte av sin gamle kultur. Den er like rik og gammel som dem i Kina og Mesopotamia.»

Et av de siste prosjektene Heyerdahl gjennomførte, ''[[Jakten på Odin]]'', var en revisjon av hans Odinhypotese, hvor han innledet utgravninger i [[Azov]] i [[Russland]], nær [[Azovhavet]] på nordøstsiden av [[Svartehavet]].<ref name="Storfjell">Storfjell, "[http://azer.com/aiweb/categories/magazine/ai102_folder/102_articles/102_heyerdahl_storfjell.html Thor Heyerdahl's Final Projects]," i Azerbaijan International, Vol. 10:2 (sommeren 2002).</ref> Han søkte etter restene av en sivilisasjon som kunne stemme med fortellingene om Odin i Snorre, et godt stykke nord for hans opprinnelige mål i Aserbajdsjan ved [[Det kaspiske hav]] bare to år tidligere. Dette prosjektet møtte hard kritikk og beskyldninger om pseudovitenskap fra historikere, arkeologer og [[Lingvistikk|lingvister]] i Norge, som anklaget Heyerdahl for selektiv bruk av kilder og en grunnleggende mangel på vitenskapelig metode i sitt arbeid.<ref>Even Hovdhaugen, Christian Keller, Else Mundal, Anne Stalsberg, Gro Steinsland: Anmeldelse av Thor Heyerdahl og Per Lillieström: Jakten på Odin. Stenersens forlag. Oslo 2001. Maal og Minne 1 (2002) s. 98-109.[https://web.archive.org/web/20110725013912/http://www.novus.no/tidsskrifter/heyerdahl.PDF pdf]</ref><ref>{{Cite web|last=Stahlsberg|first=Anne|title=Ytringsfrihet og påstått vitenskap – et dilemma? |url=http://skepsis.no/?p=517|accessdate=20. juni 2012|date=13. mars 2006}} ([http://skepsis.no/?p=517&article2pdf=1 pdf]</ref>

Hans sentrale påstander var basert på likheter i navn i norrøn mytologi og geografiske navn i svartehavsregionen, for eksempel ''Azov'' og ''æser'', [[udinere]] og Odin, [[Ty]] og [[Tyrkia]]. Filologer og historikere avviser disse parallellene som rene tilfeldigheter, og også [[anakronisme]]r; for eksempel fikk ikke byen Azov dette navnet før over 1000 år etter perioden Heyerdahl hevder æsene holdt til der. Motstanden fra fagmiljøene hindret ikke Heyerdahl i å fremme disse påstandene helt fram til sin død i 2002.

=== Andre prosjekter ===
[[Fil:Güímar BW 5.JPG|thumb|[[Pyramidene i Güímar]] {{Byline|Berthold Werner}}]]
Heyerdahl reiste i 1982 til [[Maldivene]] i Det indiske hav etter å ha fått tilsendt bilder av en steinstatue som lignet på dem han hadde sett på Påskeøya<ref name="NBL" />. Da han året etter begynte med arkeologiske utgravinger der, fant han solorienterte fundamenter og gårdsrom, samt statuer med langstrakte øreflipper. Heyerdahl mente at disse funnene passet med teorien hans om en sjøfartssivilisasjon som oppsto i det som nå er [[Sri Lanka]] som koloniserte Maldivene og senere påvirket eller stiftet kulturene i oldtidens Sør-Amerika og på Påskeøya. Hans funn er beskrevet i boka ''Mysteriet Maldivene''.

I 1991 begynte han sine undersøkelser av [[pyramidene i Güímar]] på [[Tenerife]] og erklærte at de ikke var tilfeldige steinhauger, men pyramider. Basert på funn gjort av astrofysikerne Aparicio, Belmonte og Esteban, fra [[Instituto de Astrofisica de Canarias]] om at pyramidene var astronomisk orientert utviklet han en overbevisning om at de var av gammel opprinnelse og han hevdet at de gamle menneskene som bygget dem var mest sannsynlig soltilbedere. Heyerdahl utformet etterhvert en teori om at [[Kanariøyene]] hadde vært baser for oldtidens transport mellom Amerika og [[Middelhavet]].

Like før han døde, vendte han tilbake til sin forskning i Stillehavet og satte blant annet i gang arkeologiske utgravninger på stillehavsøya [[Samoa]].

== Heyerdahl i ettertid ==

=== Skepsis til teorier og metode ===
Thor Heyerdahl møtte allerede i sin samtid motbør fra andre forskere. Han ble ofte beskyldt for å drive [[pseudovitenskap]], ha en selektiv metodebruk og for å overse dokumentasjon som ikke passet hans teorier. Striden rundt ''Jakten på Odin''-prosjektet var på mange måter typisk for forholdet mellom Heyerdahl og fagmiljøet. Hans teorier har sjelden vunnet noen vitenskapelig aksept, mens Heyerdahl selv avviste all vitenskapelig kritikk og konsentrerte seg om å publisere sine teorier i populære bøker rettet mot allmennheten. Heyerdahls svar på kritikken var å fremstille seg som den uavhengige nytenkeren. I boken ''Jakten på Odin. På sporet av vår fortid'' skriver han: «…jeg har aldri vært redd for å utfordre den minoriteten av vitenskapsmenn som aldri yter noe selv. De som i dekning av en villedende professortittel, eller krav på ekspertise, bare lever trygt av å forsvare dogmene…»<ref>Gjengitt i Even Hovdhaugen, Christian Keller, Else Mundal, Anne Stalsberg og Gro Steinslands andmeldelse av boken [https://web.archive.org/web/20110725013912/http://www.novus.no/tidsskrifter/heyerdahl.PDF pdf].</ref>

Heyerdahls ekspedisjoner viste imidlertid også at havseilaser over lange avstander var mulig med gamle midler og metoder. I lys av dette må han kunne ses som en utøver av eksperimentell arkeologi. «Det gjennomslag han fikk hos allmennheten for sitt budskap, står i en viss motsetning til det nokså begrensede gjennomslag hans vitenskapelige bidrag fikk i internasjonale forskningsmiljøer.»<ref name="NBL" /> Hans viktigste arkeologiske innsats regnes for å være utgravningene på Påskeøya.<ref name="NBL" />

Hans arbeid på Maldivene inneholder på flere trekk som beskrives som karakteristiske for hans fremstillingsmåte<ref name="NBL" />: han overså tidligere forskning utført i 1920-årene, og presenterte konklusjoner i strid med rapporten fra sin egen ekspedisjons arkeolog, [[Arne Skjølsvold]].<ref name="NBL" />

=== Innvendinger fra genetikere ===
I ettertid har DNA-studier problematisert teorien om migrasjon fra Sør-Amerika til Polynesia. Hovedtyngden av genetiske studier av [[mitokondrielt DNA]] (mtDNA) peker i retning av at de første polynesiere kom fra vest. En åtte år lang genetisk studie foretatt av Erika Hagelberg ved [[Cambridge University]], konkluderte i 1998 at polynesierne hadde vandret østover fra [[Sørøst-Asia]] og ikke Sør-Amerika.<ref name="Independent_08011988">Charles Arthur: [http://www.independent.co.uk/news/science-dna-shows-how-thor-heyerdahl-got-it-wrong-1137388.html Science: DNA shows how Thor Heyerdahl got it wrong], The Independent, 8. januar 1998</ref> Også befolkningen i [[Melanesia]] kom vestfra ifølge samme studie, men utgjør en egen befolkning.<ref name="Independent_08011988" /> I juli 2005 publiserte genforskere fra [[New Zealand]] resultatene av et studium av mtDNA hos folk fra [[Taiwan]] såvel som fastlandet i [[Kina]]. Studiene påviste at befolkningen i Polynesia hadde slektskap med befolkningen på Taiwan, men ikke [[Han-kinesere]] fra fastlandet.<ref>Jean A Trejaut, Toomas Kivisild, Jun Hun Loo, Chien Liang Lee, Chun Lin He, Chia Jung Hsu, Zheng Yuan Li, Marie Lin: [http://www.plosbiology.org/article/info:doi/10.1371/journal.pbio.0030247 Traces of Archaic Mitochondrial Lineages Persist in Austronesian-Speaking Formosan Populations], 5. juli 2002, PLoS Biol 3(10), DOI: 10.1371/journal.pbio.0030247</ref>

I 2007 og 2009 ble det publisert to nye forskningsrapporter ved [[Universitetet i Oslo]]. De baserte seg på studier av mtDNA og [[Y-kromosom]]-markører, og fokuserte på personer som var født på Påskeøya før slavehandlere ankom i 1860-årene og begynte å blande seg med innbyggerne. Rapportene nyanserte konklusjonene fra tidligere funn. De bekreftet at hovedtyngden av polynesiernes arvestoff kom vestfra. Men samtidig ble det dokumentert spor av gener fra Sør-Amerika og Europa.<ref>B. A. Lie, B. M. Dupuy, A. Spurkland, M. A. Fernández-Viña, E. Hagelberg, E. Thorsby: [http://onlinelibrary.wiley.com/doi/10.1111/j.1399-0039.2006.00717.x/abstract;jsessionid=BBE78B8170FB90194619559127FF86A4.f02t03 Molecular genetic studies of natives on Easter Island: evidence of an early European and Amerindian contribution to the Polynesian gene pool], Tissue Antigens, Volume 69, Issue 1, pages 10–18, January 2007</ref><ref>E. Thorsby, S. T. Flåm, B. Woldseth, B. M. Dupuy, A. Sanchez-Mazas, M. A. Fernandez-Vina: [http://onlinelibrary.wiley.com/doi/10.1111/j.1399-0039.2009.01233.x/abstract Further evidence of an Amerindian contribution to the Polynesian gene pool on Easter Island], Tissue Antigens, Volume 73, Issue 6, pages 582–585, June 2009</ref> Folk med avstamning fra Sør-Amerika har også bosatt seg på Påskeøya før europeernes ankomst i 1722, men de er unntakene som bekrefter regelen om polynesiernes vestlige opprinnelse.<ref name="newscientist" />

En DNA-studie<ref>J. Víctor Moreno-Mayar et al.: «Genome-wide Ancestry Patterns in Rapanui Suggest Pre-European Admixture with Native Americans», ''Current Biology'', bd. 24, nr. 21, 2014.</ref> som ble publisert i 2014 bekreftet at den genetiske bakgrunnen hos Påskeøya-folket i hovedsak er polynesisk, med 16 % europeisk innslag og 8 % fra amerikanske urfolk. Innslaget av arvemateriale fra amerikanske urfolk ble datert til perioden 1280–1495.<ref>Chris Tyles-Smith: «Human Genetics: Pre-Columbian Contact», ''Current Biology'', bd. 24, nr. 21, 2014.</ref>

I 2007 ble det lagt frem DNA-analyser av 50 [[Tamhøns|hønseben]] fra [[Chile]], [[Karbondatering|karbondatert]] til mellom 1321 og 1407. Forskere fant identisk arvestoff hos førkolombiske høns fra [[Tonga]] og [[Amerikansk Samoa]], og et DNA som nesten samsvarte på Påskeøya.<ref>Emma Young: [http://www.newscientist.com/article/dn11987-polynesians-beat-columbus-to-the-americas.html#.VBGXTbkcSh0 Polynesians beat Columbus to the Americas], NewScientist, 4. juni 2007</ref><ref>Alice A. Storey, José Miguel Ramírez, Daniel Quiroz, David V. Burley, David J. Addison, Richard Walter, Atholl J. Anderson, Terry L. Hunt, J. Stephen Athens, Leon Huynen, Elizabeth A. Matisoo-Smith
[http://www.pnas.org/content/104/25/10335 Radiocarbon and DNA evidence for a pre-Columbian introduction of Polynesian chickens to Chile], Proceedings of the National Academy of Sciences of the United States of America, vol. 104 no. 25, 10335–10339, doi: 10.1073/pnas.0703993104, 1. mai 2007</ref> Dette kan tolkes dithen at polynesiere innførte tamhøns i Sør-Amerika, og reiste frem og tilbake mellom Polynesia og Sør-Amerika i førkolombisk tid.<ref name="newscientist" /> I 2014 hevdet en ny rapport at det studerte genmaterialet kan ha blitt kontaminert med moderne arvemateriale.<ref>Vicki A. Thomson, Ophélie Lebrasseur, Jeremy J. Austin, Terry L. Hunt, David A. Burney, Tim Denham, Nicolas J. Rawlence, Jamie R. Wood, Jaime Gongora, Linus Girdland Flink, Anna Linderholm, Keith Dobney, Greger Larson Alan Coopera: [http://www.pnas.org/content/111/13/4826 Using ancient DNA to study the origins and dispersal of ancestral Polynesian chickens across the Pacific], Proceedings of the National Academy of Sciences of the United States of America, vol. 111 no. 13, 4826–4831, doi: 10.1073/pnas.1320412111, 20. februar 2014</ref> Spørmålet diskuteres derfor fortsatt.

[[Søtpotet]]en er kjent fra [[Peru]] 8000 f.Kr.<ref name="SteingoldHanaHou">{{Cite web |url= http://www.hanahou.com/pages/Magazine.asp?Action=DrawArticle&ArticleID=712&MagazineID=44 |title= The Uber Tuber |author= Alison Clare Steingold |work= [[Hana Hou!]], Vol. 11, No. 4, s. 2) |date= august–september 2008 |quote= |accessdate= 2014-09-11 |archiveurl= https://web.archive.org/web/20140927112048/http://www.hanahou.com/pages/Magazine.asp?Action=DrawArticle&ArticleID=712&MagazineID=44 |deadurl= yes }}</ref> og har vært dyrket i [[Sentral-Amerika]] siden 3000 f.Kr.<ref name="cigar">[http://www.cgiar.org/impact/research/sweetpotato.html Sweet Potato] {{Wayback|url=http://www.cgiar.org/impact/research/sweetpotato.html |date=20050207230303 |df=iso }}, Consultative Group on International Agricultural Research</ref> Dens kultivering antas å ha nådd [[Karibia]] og Sør-Amerika 2500 f.Kr.<ref name="Zhang et al">{{Cite conference |url=http://sweetpotatoknowledge.org/germplasm/germplasm-collection/cip-genebank/AFLP%20Assessment%20of%20Sweetpotato%20Genetic%20Diversity%20in%20Four%20Tropical%20American%20Regions.pdf |title=AFLP Assessment of Sweetpotato Genetic Diversity in Four Tropical American Regions |first1=D.P. |last1=Zhang |first2=M. |last2=Ghislain |first3=Z. |last3=Huaman |first4=J.C. |last4=Cervantes |first5=E.E. |last5=Carey |conference=: International Potato Center (CIP) Program report 1997-1998 |publisher=International Potato Center (CIP) |publication-place=Lima, Peru |year=1999 |deadurl=yes |archiveurl=https://web.archive.org/web/20140423062838/http://sweetpotatoknowledge.org/germplasm/germplasm-collection/cip-genebank/AFLP%20Assessment%20of%20Sweetpotato%20Genetic%20Diversity%20in%20Four%20Tropical%20American%20Regions.pdf |archivedate=2014-04-23 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2014-04-21 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20140423062838/http://sweetpotatoknowledge.org/germplasm/germplasm-collection/cip-genebank/AFLP%20Assessment%20of%20Sweetpotato%20Genetic%20Diversity%20in%20Four%20Tropical%20American%20Regions.pdf |arkivdato=2014-04-23 |dødlenke=ja }} {{Wayback|url=http://sweetpotatoknowledge.org/germplasm/germplasm-collection/cip-genebank/AFLP%20Assessment%20of%20Sweetpotato%20Genetic%20Diversity%20in%20Four%20Tropical%20American%20Regions.pdf |date=20140423062838 }}</ref> På [[Cookøyene]] er den dokumentert via karbon-14 datering til 1000 e.Kr., og det antas at den nådde det sentrale Polynesia omkring år 700.<ref name="Tilburg">VAN TILBURG, Jo Anne. 1994. Easter Island: Archaeology, Ecology and Culture. Washington D.C.: Smithsonian Institution Press</ref><ref>[http://www.geol.canterbury.ac.nz/people/kari/2004%20Bassett,%20Gordon,%20et%20al.pdf "Gardening at the Edge: Documenting the Limits of Tropical Polynesian Kumara Horticulture in Southern New Zealand"] {{Wayback|url=http://www.geol.canterbury.ac.nz/people/kari/2004%20Bassett,%20Gordon,%20et%20al.pdf |date=20110724015520 |df=iso }}, University of Canterbury</ref> Ulike bevis viser at den ikke er blitt spredt via frø som har vært flytende over havet; dessuten er søtpoteten i Polynesia en kultivert art som blir utbredt via vinstiklinger, og ikke frø.<ref>{{Cite web |url=http://www.botgard.ucla.edu/html/botanytextbooks/economicbotany/Ipomoea/index.html |archiveurl=https://web.archive.org/web/20080519142258/http://www.botgard.ucla.edu/html/botanytextbooks/economicbotany/Ipomoea/index.html |archivedate=2008-05-19 |title=Batatas, Not Potatoes |publisher=Botgard.ucla.edu |date= |accessdate=2010-09-12 |deadurl=yes |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2010-09-12 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20080519142258/http://www.botgard.ucla.edu/html/botanytextbooks/economicbotany/Ipomoea/index.html |arkivdato=2008-05-19 |dødlenke=ja }} {{Wayback|url=http://www.botgard.ucla.edu/html/botanytextbooks/economicbotany/Ipomoea/index.html |date=20080519142258 }}</ref> Spørsmålet er da hvordan den ble utbredt i Stillehavet; den rådende teorien er at rotveksten ble importert av polynesierne selv fra Sør-Amerika.<ref name="Tilburg" />

=== Innvendinger fra lingvister ===
Også språkforskere har gått ut med kritikk av Heyerdahls påståtte lingvistiske beviser for kulturutveksling og folkevandring. Der Heyerdahl hevder at likheter mellom ord og navn funnet på vidt forskjellige steder viser at det har forekommet kulturell kontakt avviser fagmiljøene dette som tilfeldigheter, og påpeker at noen av Heyerdahls påstander bare understreker ytterligere Heyerdahls manglende kunnskap på området.<ref name="Hovdhaugen et al" />

=== Arkiv og samlinger ===
I tillegg til alle bøkene og filmene han etterlot seg, er mye av hans forskning tatt vare på i arkivene til Kon-Tikimuseet. Disse arkivene ble i 2011 oppført i UNESCOs register over [[verdensminne]]r.<ref name="UNESCO" />

En av Sjøforsvarets fregatter i [[Fridtjof Nansen-klassen]] har fått navnet [[KNM «Thor Heyerdahl»]]. I 1971 ble Thor Heyerdahl utnevnt til æresborger av [[Larvik]], og har også fått den videregående skolen i Larvik oppkalt etter seg, [[Thor Heyerdahl videregående skole]].

I 1999 lanserte [[Norges Rederiforbund]] «The Thor Heyerdahl International Maritime Environmental Award», som hvert år hedrer aktører innen shipping som har utmerket seg med innsats for maritimt miljøarbeid.<ref name="HeyerdahlAward" />

=== Filmer ===
[[Fil:Still from Kon-Tiki movie.jpg|thumb|Stillbilde fra Heyerdahls Oscarvinnende dokumentar ''[[Kon-Tiki (film)|Kon-Tiki]]''.]]
Mye av Thor Heyerdahls popularitet skyldtes hans evne til å dokumentere ekspedisjonene gjennom filmmediet. Heyerdahl laget [[dokumentarfilm]]ene ''[[Kon-Tiki (film)|Kon-Tiki]]'' (1950, vant [[Oscar]] for beste [[dokumentarfilm]]), ''[[Galapagos (film)|Galapagos]]'' (1955), ''[[Aku-Aku (film)|Aku-Aku]]'' (1960) og ''[[Ra (film)|Ra]]'' (1972). Mer kuriøst spilte han [[pirat]] i den svenske langfilmen ''[[Pippi Långstrump på de sju haven]]'' (1970).

Det svenske filmselskapet [[Sebra Film]] var Thor Heyerdahls faste filmselskap siden ekspedisjonen til [[Maldivene]] i 1982. I selskapets arkiver i [[Torsby]] finnes mellom 200 og 300 timer opptak med og om Heyerdahl, noe av dette har aldri blitt klippet ferdig og blitt sendt. Blant råmaterialet er det opptak fra prosjektet Heyerdahl skulle i gang med da han døde, de arkeologiske utgravningene på [[Samoa]]. Sebra Film står også bak mange av de aller største og mest kjente [[TV-serie]]ne og [[dokumentarfilm]]ene som har blitt laget om Heyerdahl etter 1982, i samarbeid med [[BBC]], [[SVT]], [[NRK]] og en rekke andre tv-selskaper. Noen titler er ''Mystery of the Maldives'', ''Easter Island – A Mystery is solved'' (om Påskeøya), ''The Pyramids of Peru'' (Tucume), ''Thor Heyerdahl – 80 Years Young'', ''Thor Heyerdahl – kulturer i världen'', ''Thor Heyerdahl, Explorer and Scientist'' og ikke minst den stort anlagte ''The Kon-Tiki Man'' – i samarbeid med BBC og med [[Christopher Ralling]] som forteller.

I 2002, året da Heyerdahl døde, laget Sebra Film ''Jakten på Odin'' i samarbeid med NRK. Heyerdahl går også igjen som en rød tråd i Sebra-produksjoner som ''[[Challenge of the Seas and Forest of the World]]'', ''Globale Future, The Climate'', ''World of Drugs'' og ''Culture Spans the World''.

Spillefilmen ''[[Kon-Tiki (spillefilm)|Kon-Tiki]]'' hadde premiere 24. august 2012. Filmen hadde et budsjett på 93 millioner og en totalramme på ca. 100 millioner, der de resterende 7 millionene ble brukt på markedsføring.

=== «Heyerdahl-byen» ===<!-- mål for omdirigering fra [[Heyerdahl-byen]] -->
[[Fil:Steingata_7.JPG|thumb|Steingata 7 i Larvik {{Byline|Arnstein Rønning}}]]
«Heyerdahl-byen» var et prosjekt eid av [[Larvik]] kommune som gikk over tre år med oppstart i 2007. I styringsgruppen var det representanter for [[Larvik]] kommune, [[Vestfold]] fylkeskommune, [[Innovasjon Norge]], [[The Heyerdahl Institute]], Larvik Næringsforening og Heyerdahls familie. Budsjettet var på 3,9 millioner kroner, og bidragsytere var Larvik kommune, [[Vestfold]] fylkeskommune og [[Innovasjon Norge]]. Fylkeskommunen bevilget sin årlige andel på 400&nbsp;000 kroner under forutsetning av at kommunen og [[Innovasjon Norge]] bidro med sine andeler. Også Larvik har bidratt.

Prosjektet var et såkalt «generator-prosjekt» for utvikling og gjennomføring av aktiviteter som inngikk i et helhetlig Heyerdahl-konsept for [[Larvik]]. Av konkrete prosjekter i Heyerdahl-byen var eksempelvis et Heyerdahl-senter, hvor [[Tangaroa]] skulle inngå som et element, utnyttelse av Heyerdahls barndomshjem, publikasjoner med mer.

17. mai 2007 ble det kjent at [[Larvik]] kommune hadde sikret seg Thor Heyerdahls barndomshjem for 4,7 millioner kroner. Det å sikre seg Steingata 7 var et viktig element i satsingen for å bringe verdensborgeren tilbake til barndomsbyen. Barndomshjemmet skulle inngå i prosjektet «Heyerdahl-byen».

I 2009 stod Larviks nye storsatsing på videregående opplæring og idrettsarena klar. Skolen fikk navnet [[Thor Heyerdahl videregående skole]].

== Utmerkelser ==
[[Fil:ThorHeyerdahl Bust Guimar.jpg|thumb|Byste av Heyerdahl i Güímar.]]
Heyerdahl mottok en rekke [[Orden (utmerkelse)|ordener]] for sitt virke:
* [[St. Olavs Orden]], [[Norge]], kommandør (1951), kommandør med stjerne (1970)<ref name="sk1986">''Norges Statskalender 1986'' s. 541.</ref>, storkors (1987)
* [[Ordenen for utmerket tjeneste]], [[Peru]] (1953)
* [[Republikken Italias fortjenstorden]], [[Italia]], storoffiser (1968)
* [[Fortjenstordenen (Egypt)|Fortjenstordenen]], [[Egypt]] (1971)
* [[Alaouite-ordenen]], [[Marokko]], storoffiser, (1971)
* [[Solordenen]], Peru, offiser (1975)
* [[Den gylne arks orden]], [[Nederland]] (1980)
* [[St. Hallvard-medaljen]] (1997)<ref>{{Kilde www|tittel=Tidligere mottakere av St. Hallvard-medaljen |url=http://www.ordforeren.oslo.kommune.no/_st_hallvardmedaljen/article67466-7479.html |utgiver=Oslo kommune |besøksdato=2017-01-30 |arkiv_url=https://web.archive.org/web/20140110175540/http://www.ordforeren.oslo.kommune.no/_st_hallvardmedaljen/article67466-7479.html |arkivdato=2014-01-10 |dødlenke=ja }}</ref>
* [[Østerrikes ærestegn for vitenskap og kunst]], [[Østerrike]] (2000)

== Bibliografi ==
:''De fleste av disse er [http://www.nb.no/nbsok/search?searchString=creator:%22Heyerdahl,%20Thor%22 digitalt tilgjengelige] fra [[Nasjonalbiblioteket]]''
* ''[[På jakt efter paradiset: Et år på en sydhavsø]]'' (1938)
* ''[[Kon-Tiki ekspedisjonen (bok)|Kon-Tiki ekspedisjonen]]'' (1948)
* American Indians in the Pacific. The Theory Behind the Kon-Tiki Expedition. (1952)
* ''Aku-Aku: Påskeøyas hemmelighet'' (1957)
* Archaeology of Easter Island vol. 1 (1961)
* Archaeology of Easter Island vol. 2 (1965)
* ''[[Sjøveier til Polynesia (bok)|Sjøveier til Polynesia]]'' (1968)
* ''[[Ra (bok)|Ra]]'' (1970)
* ''Fatuhiva: Tilbake til naturen'' (1974)
* Art of Easter Island (1975)
* ''Early Man and the Ocean: The Beginning of Navigation and Seaborn Civilizations'' (1978)
* ''Tigris: På leting etter begynnelsen'' (1979)
* ''Fatu-Hiva'' (1980)
* ''Mysteriet Maldivene'' (1986)
* ''Påskeøya: En gåte blir løst'' (1989)
* ''Grønn var jorden på den syvende dag'' (1991)
* ''Skjebnemøte vest for havet: De beseiredes historie'' (1992)
* ''Pyramidene i Tucume'' (1993)
* ''I Adams fotspor: En erindringsreise'' (1998)
* Ingen grenser (Sammen med Per Lillieström) (1999)
* Jakten på Odin (Sammen med Per Lillieström) (2001)

== Litteratur ==
* Christopher Ralling og Thor Heyerdahl: ''Thor Heyerdahl, eventyret og Livsverket''. Gyldendal, 1989, ISBN 82-05-18373-2
* Snorre Evensberget: ''Thor Heyerdahl, Oppdageren''. Stenersens forlag, 1994 ISBN 82-7201-188-3
* [[Ragnar Kvam jr.]]: Bind 1, ''Thor Heyerdahl. Mannen og havet''. Gyldendal, 2005, ISBN 978-82-525-6204-0. Bind 2, ''Thor Heyerdahl, Mannen og verden''. Gyldendal, 2008, ISBN 978-82-05-32819-8. Bind 3, ''Thor Heyerdahl, Mannen og mytene''. Gyldendal, 2013, ISBN 978-8-20-539116-1.

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielt nettsted}}
* {{Filmperson}}
* {{Politiker}}
* {{språkikon|en}} [http://www.kon-tiki.no/ Kon-Tiki Museet]
* {{språkikon|no}} [http://www.nrk.no/nyheter/kultur/forfattere/1762286.html Thor Heyerdahl] i [[NRK|NRK Forfatter]]
* {{språkikon|en}} [http://www.mynewsdesk.com/no/kon-tiki-museet/videos/original-kon-tiki-color-film-from-1947-durration-2-46-3855 Original fargefilm fra Kon-Tikiekspedisjonen i 1947]
* {{språkikon|en}} [https://web.archive.org/web/20140903140746/http://www.sebrafilm.se/thortop100.html Sebra films billedarkiv] over Thor Heyerdahl


{{Thor Heyerdahl}}
{{Anbefalt}}
{{Autoritetsdata}}
{{Portal|andre verdenskrig}}

{{STANDARDSORTERING:Heyerdahl, Thor}}
{{STANDARDSORTERING:Heyerdahl, Thor}}
[[Kategori:Norske forskere]]
[[Kategori:Norske forskere]]

Sideversjonen fra 12. mai 2021 kl. 10:09

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Thor_Heyerdahl&oldid=21512590»