Peter Minuit: Forskjell mellom sideversjoner
m Erstatter 'defaultsort' med 'standardsortering' |
m Tilbakestilte endring av 2001:4645:717F:0:D1E1:1076:A5D1:FEE2 (bidrag) til siste versjon av Kimsaka |
||
| (3 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{Infoboks biografi}} |
|||
[[Fil:Peter Minuit portrait New Amsterdam 1600s light.jpg|thumb|200px|Peter Minuit]] |
|||
'''Peter Minuit''' (født mellom 1580 og 1594 i [[Wesel]] i det daværende hertugdømme [[Kleve]] i nåværende [[Nordrhein-Westfalen]] i [[Tyskland]], død [[5. august]] [[1638]] på [[Saint Kitts]], [[Saint Kitts og Nevis]]) var [[Det hollandske vestindiske kompani]]s stattholder i [[koloni]]en [[Ny-Amsterdam]] i [[Nord-Amerika]]. Han er først og fremst kjent for kjøpet av [[Manhattan]] den [[24. mai]] [[1626]] fra den lokale [[indianer]]stammen [[lenapene]]. |
'''Peter Minuit''' (født mellom 1580 og 1594 i [[Wesel]] i det daværende hertugdømme [[Kleve]] i nåværende [[Nordrhein-Westfalen]] i [[Tyskland]], død [[5. august]] [[1638]] på [[Saint Kitts]], [[Saint Kitts og Nevis]]) var [[Det hollandske vestindiske kompani]]s stattholder i [[koloni]]en [[Ny-Amsterdam]] i [[Nord-Amerika]]. Han er først og fremst kjent for kjøpet av [[Manhattan]] den [[24. mai]] [[1626]] fra den lokale [[indianer]]stammen [[lenapene]]. |
||
Minuit var født i det tyske Wesel, men nedstammet fra [[Vallonere|vallonske]] religionsflyktinger fran [[De spanske Nederlandene]]. Etter å ha blitt avsatt fra sin lederstilling i den nederlandske kolonien, gikk Minuit inn i [[Sverige|svensk]] tjeneste, og grunnla i 1638 kolonien [[Nya Sverige]] på den nordamerikanske østkysten. |
Minuit var født i det tyske Wesel, men nedstammet fra [[Vallonere|vallonske]] religionsflyktinger fran [[De spanske Nederlandene]]. Etter å ha blitt avsatt fra sin lederstilling i den nederlandske kolonien, gikk Minuit inn i [[Sverige|svensk]] tjeneste, og grunnla i 1638 kolonien [[Nya Sverige]] på den nordamerikanske østkysten. |
||
To svenske skip, [[Kalmar Nyckel]] og [[Fogel Grip]], seilte med Minuit som kaptein inn i området ved dagens [[Wilmington]] i [[Delaware]]. Nederlenderne hadde gjort krav på dette siden [[Henry Hudson]]s reise i 1609, og ved å grunnlegge en svensk koloni her, la Minuit også grunnlaget for en konflikt mellom nederlendere og svensker som skulle pågå i sytten år, inntil [[Peter Stuyvesant]] tok kontroll over [[Fort Christina]], oppkalt etter dronning [[Christina av Sverige]], som lå der Christina River munner ut i South River. Minuit valgte stedet fordi det utgjorde et naturlig stopp for indianerne, som kom nedover elven i [[kano]] for å selge [[pels]] og skinn. I dag står det et minnesmerke der Minuit steg i land, og en kopi av skipet Kalmar Nyckel har Wilmington som hjemmehavn. |
To svenske skip, [[Kalmar Nyckel]] og [[Fogel Grip]], seilte med Minuit som kaptein inn i området ved dagens [[Wilmington (Delaware)|Wilmington]] i [[Delaware]]. Nederlenderne hadde gjort krav på dette siden [[Henry Hudson]]s reise i 1609, og ved å grunnlegge en svensk koloni her, la Minuit også grunnlaget for en konflikt mellom nederlendere og svensker som skulle pågå i sytten år, inntil [[Peter Stuyvesant]] tok kontroll over [[Fort Christina]], oppkalt etter dronning [[Christina av Sverige]], som lå der Christina River munner ut i South River. Minuit valgte stedet fordi det utgjorde et naturlig stopp for indianerne, som kom nedover elven i [[kano]] for å selge [[pels]] og skinn. I dag står det et minnesmerke der Minuit steg i land, og en kopi av skipet Kalmar Nyckel har Wilmington som hjemmehavn. |
||
Det mest merkbare innslaget svenskene etterlot seg i området, var tømmerkoiene. I mangel av svenske kolonister hadde de lokket finner til Den nye verden. Disse praktiserte [[svedjebruk]], som i Amerika fikk navnet ''burn-beating'', og hadde langt på vei utpint jorden i [[Finland]]. Følgelig lot de seg friste av løftet om en bedre tilværelse på Amerika rike jordsmonn, og bygget der tømmerkoier i tradisjonell finsk stil.<ref>www.nnp.org/vtour/regions/Delaware/fort_christina.html</ref> |
Det mest merkbare innslaget svenskene etterlot seg i området, var tømmerkoiene. I mangel av svenske kolonister hadde de lokket finner til Den nye verden. Disse praktiserte [[svedjebruk]], som i Amerika fikk navnet ''burn-beating'', og hadde langt på vei utpint jorden i [[Finland]]. Følgelig lot de seg friste av løftet om en bedre tilværelse på Amerika rike jordsmonn, og bygget der tømmerkoier i tradisjonell finsk stil.<ref>www.nnp.org/vtour/regions/Delaware/fort_christina.html</ref> |
||
Siste sideversjon per 2. nov. 2017 kl. 12:03
| Peter Minuit | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | ca. 1580[1] Wesel[1] | ||
| Død | juni 1638[1] Saint Kitts[1] | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, militært personell, kolonitjenestemann | ||
| Embete |
| ||
| Nasjonalitet | De sørlige Nederlandene | ||
| Signatur | |||
 | |||
Peter Minuit (født mellom 1580 og 1594 i Wesel i det daværende hertugdømme Kleve i nåværende Nordrhein-Westfalen i Tyskland, død 5. august 1638 på Saint Kitts, Saint Kitts og Nevis) var Det hollandske vestindiske kompanis stattholder i kolonien Ny-Amsterdam i Nord-Amerika. Han er først og fremst kjent for kjøpet av Manhattan den 24. mai 1626 fra den lokale indianerstammen lenapene.
Minuit var født i det tyske Wesel, men nedstammet fra vallonske religionsflyktinger fran De spanske Nederlandene. Etter å ha blitt avsatt fra sin lederstilling i den nederlandske kolonien, gikk Minuit inn i svensk tjeneste, og grunnla i 1638 kolonien Nya Sverige på den nordamerikanske østkysten.
To svenske skip, Kalmar Nyckel og Fogel Grip, seilte med Minuit som kaptein inn i området ved dagens Wilmington i Delaware. Nederlenderne hadde gjort krav på dette siden Henry Hudsons reise i 1609, og ved å grunnlegge en svensk koloni her, la Minuit også grunnlaget for en konflikt mellom nederlendere og svensker som skulle pågå i sytten år, inntil Peter Stuyvesant tok kontroll over Fort Christina, oppkalt etter dronning Christina av Sverige, som lå der Christina River munner ut i South River. Minuit valgte stedet fordi det utgjorde et naturlig stopp for indianerne, som kom nedover elven i kano for å selge pels og skinn. I dag står det et minnesmerke der Minuit steg i land, og en kopi av skipet Kalmar Nyckel har Wilmington som hjemmehavn.
Det mest merkbare innslaget svenskene etterlot seg i området, var tømmerkoiene. I mangel av svenske kolonister hadde de lokket finner til Den nye verden. Disse praktiserte svedjebruk, som i Amerika fikk navnet burn-beating, og hadde langt på vei utpint jorden i Finland. Følgelig lot de seg friste av løftet om en bedre tilværelse på Amerika rike jordsmonn, og bygget der tømmerkoier i tradisjonell finsk stil.[2]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b c d Svenskt biografiskt lexikon, «Peter Minuit», Svensk biografisk leksikon-ID 9361[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.nnp.org/vtour/regions/Delaware/fort_christina.html