(Go: >> BACK << -|- >> HOME <<)

Hopp til innhold

Heinrich III av Meißen: Forskjell mellom sideversjoner

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Slettet innhold Innhold lagt til
Nordfra (diskusjon | bidrag)
Hans korstog mot prøysserne. Kildehenvisninger.
Jpfagerback (diskusjon | bidrag)
standard født/død i ingress
 
Linje 1: Linje 1:
{{Infoboks biografi}}
{{Infoboks biografi}}
'''Heinrich III av Meißen''', også kalt '''Heinrich den opplyste''' (1215–88), var yngste sønn av Jutta av [[Thüringen]] (1184–1235) og markgrev Dietrich, kjent som «Dietrich den betrengte» (1162-1221).<ref>[https://www.deutsche-biographie.de/gnd115803424.html#ndbcontent Helbig, Herbert: ''Dietrich der Bedrängte'' i ''Neue Deutsche Biographie'' 3 (1957), s. 680-81]</ref> Selv var han [[Markgrevskapet Meißen|markgreve av Meißen]] Heinrich III 1221-88, Heinrich IV markgreve av [[Lausitz]], landgreve av [[Thüringen]] og [[Pfalzgreve]] av [[Sachsen]] fra [[huset Wettin]].<ref>[https://www.deutsche-biographie.de/pnd118548220.html Heinrich III. der Erlauchte, ''deutsche-biographie.de]</ref> Han giftet seg med Konstanze av [[Huset Babenberg|Babenberg]] (6. mai 1212- før 5. juni 1243) som han fikk to sønner med.
'''Heinrich III av Meißen''', også kalt '''Heinrich den opplyste''' (født ca. [[1215]] i [[Meissen]], død [[15. februar]] [[1288]] i [[Dresden]]), var yngste sønn av Jutta av [[Thüringen]] (1184–1235) og markgrev Dietrich, kjent som «Dietrich den betrengte» (1162-1221).<ref>[https://www.deutsche-biographie.de/gnd115803424.html#ndbcontent Helbig, Herbert: ''Dietrich der Bedrängte'' i ''Neue Deutsche Biographie'' 3 (1957), s. 680-81]</ref> Selv var han [[Markgrevskapet Meißen|markgreve av Meißen]] Heinrich III 1221-88, Heinrich IV markgreve av [[Lausitz]], landgreve av [[Thüringen]] og [[Pfalzgreve]] av [[Sachsen]] fra [[huset Wettin]].<ref>[https://www.deutsche-biographie.de/pnd118548220.html Heinrich III. der Erlauchte, ''deutsche-biographie.de]</ref> Han giftet seg med Konstanze av [[Huset Babenberg|Babenberg]] (6. mai 1212- før 5. juni 1243) som han fikk to sønner med.
[[Fil:Codex_Manesse_Markgraf_Heinrich_von_Meißen.jpg|thumb|left|Markgrev Heinrich til hest, ''[[Codex Manesse]]'' fra 1300-tallet.]]
[[Fil:Codex_Manesse_Markgraf_Heinrich_von_Meißen.jpg|thumb|left|Markgrev Heinrich til hest, ''[[Codex Manesse]]'' fra 1300-tallet.]]
Heinrichs første erfaringer på [[slagmark]]en var et [[korstog]] inn i [[Prøyssen]] i 1237, i kamp med [[Pommern]]s [[hedenskap|hedenske]] ''prusai'' («gammelprøyssere»). Deretter ble Balga-borgen oppført i det nåværende [[Kaliningrad oblast]] som administrasjonssentrum for [[den tyske orden]], dokumentert av [[Peter av Dusburg]] i ''[[Chronicon terrae Prussiae]]''.<ref>{{Cite book|title=[[Peter av Dusburg]]: [[Chronicon terrae Prussiae]]|publisher=''Wissenchaftliche Buchgesellschaft''|year=1984|location=[[Darmstadt]]|pages=114, 116, 118}}</ref> Balga-åsen var sete for den gammelprøyssiske [[festning]]en Honeda da den ble beleiret av Heinrich i 1237. I 1239 ble festningen erobret av den tyske orden, ledet av Dietrich av Bernheim.<ref>[https://www.spottinghistory.com/view/1688/balga-castle-ruins/ Balga slottsruiner, ''Spotting history]</ref> <ref>[https://europebetweeneastandwest.wordpress.com/tag/dietrich-von-bernheim/ Europa mellom øst og vest: «Dietrich von Bernheim»]</ref>
Heinrichs første erfaringer på [[slagmark]]en var et [[korstog]] inn i [[Prøyssen]] i 1237, i kamp med [[Pommern]]s [[hedenskap|hedenske]] ''prusai'' («gammelprøyssere»). Deretter ble Balga-borgen oppført i det nåværende [[Kaliningrad oblast]] som administrasjonssentrum for [[den tyske orden]], dokumentert av [[Peter av Dusburg]] i ''[[Chronicon terrae Prussiae]]''.<ref>{{Cite book|title=[[Peter av Dusburg]]: [[Chronicon terrae Prussiae]]|publisher=''Wissenchaftliche Buchgesellschaft''|year=1984|location=[[Darmstadt]]|pages=114, 116, 118}}</ref> Balga-åsen var sete for den gammelprøyssiske [[festning]]en Honeda da den ble beleiret av Heinrich i 1237. I 1239 ble festningen erobret av den tyske orden, ledet av Dietrich av Bernheim.<ref>[https://www.spottinghistory.com/view/1688/balga-castle-ruins/ Balga slottsruiner, ''Spotting history]</ref> <ref>[https://europebetweeneastandwest.wordpress.com/tag/dietrich-von-bernheim/ Europa mellom øst og vest: «Dietrich von Bernheim»]</ref>

Siste sideversjon per 17. mar. 2024 kl. 13:36

Heinrich III av Meißen
Fødtca. 1215Rediger på Wikidata
Meissen
Død15. feb. 1288Rediger på Wikidata
Dresden
BeskjeftigelseMinnesanger, lyriker, skribent, komponist Rediger på Wikidata
EktefelleConstance av Babenberg (1234–)[1]
Elisabeth von Maltitz (12731288)
Agnes of Bohemia (12451268)[1]
FarDietrich der Bedrängte
MorJutta av Thuringia
SøskenHedwig von Meissen
Dietrich II von Meißen
Herman I, Count of Henneberg
Kunigunde von Henneberg
Barn
6 oppføringer
Albert II
Theodoric of Landsberg[2]
Friedrich der Kleine[2]
Hedwig von Meißen[2]
Adelheid von Dresden[2]
Hermann von Meißen[2]
NasjonalitetMarkgrevskapet Meißen
GravlagtAltzella kloster

Heinrich III av Meißen, også kalt Heinrich den opplyste (født ca. 1215 i Meissen, død 15. februar 1288 i Dresden), var yngste sønn av Jutta av Thüringen (1184–1235) og markgrev Dietrich, kjent som «Dietrich den betrengte» (1162-1221).[3] Selv var han markgreve av Meißen Heinrich III 1221-88, Heinrich IV markgreve av Lausitz, landgreve av Thüringen og Pfalzgreve av Sachsen fra huset Wettin.[4] Han giftet seg med Konstanze av Babenberg (6. mai 1212- før 5. juni 1243) som han fikk to sønner med.

Markgrev Heinrich til hest, Codex Manesse fra 1300-tallet.

Heinrichs første erfaringer på slagmarken var et korstog inn i Prøyssen i 1237, i kamp med Pommerns hedenske prusai («gammelprøyssere»). Deretter ble Balga-borgen oppført i det nåværende Kaliningrad oblast som administrasjonssentrum for den tyske orden, dokumentert av Peter av Dusburg i Chronicon terrae Prussiae.[5] Balga-åsen var sete for den gammelprøyssiske festningen Honeda da den ble beleiret av Heinrich i 1237. I 1239 ble festningen erobret av den tyske orden, ledet av Dietrich av Bernheim.[6] [7]

Heinrich huskes også som lyriker og minnesanger.[8]

I maktkampen mellom Hohenstauferen keiser Fredrik 2. og pave Gregor 9. støttet Heinrich keiseren. Som takk fikk han sin mors hjemtrakt Thüringen i len av keiseren i 1242, og i 1243 fikk han sin sønn Albrecht 2. (kjent som «Albrecht den avvikende»[9]) forlovet med Fredrik 2.s datter Margaretha (1241-70), født i keiserens tredje ekteskap da han var gift med Isabella av England (1214-41), datter av Johan uten land.[10][11] Albrecht og Margaretha giftet seg i 1255 og ga Heinrich tre sønnesønner.[12]

Referanser[rediger | rediger kilde]