(Go: >> BACK << -|- >> HOME <<)
Hopp til innhold

Bernt Michael Holmboe: Forskjell mellom sideversjoner

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Bla gjennom historikken interaktivt
← Forrige endring
Slettet innhold Innhold lagt til
VisuellWikitekst
Jeblad (bot) (diskusjon | bidrag)
1 099 746 redigeringer
m Flytter ned defaultsort
12u (diskusjon | bidrag)
Administratorer
67 165 redigeringer
 
(46 mellomliggende versjoner av 15 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{Infoboks forsker
[[Fil:HolmboeBM2.jpg|mini|Bernt Michael Holmboe]]
|bilde = HolmboeBM2.jpg
'''Bernt Michael Holmboe''' (født [[23. mars]] [[1795]], død [[28. mars]] [[1850]]) var en [[Norge|norsk]] [[matematiker]], mest kjent som [[Niels Henrik Abel]]s lærer. Det var Holmboe som oppdaget Abels talent, og han spilte en betydelig rolle for å hjelpe Abel frem. Gjennom hele Abels liv var Holmboe hans nære venn. Holmboe var også på andre måter en betydelig person i første halvdel av 1800-tallet. Han skrev populære lærebøker i matematikk, ble etter hvert professor ved Universitetet i Christiania, og bidro til etableringen av [[forsikringsselskap]] i Norge.
|bildetekst = Bernt Michael Holmboe (1795&ndash;1850), tegnet av Johan Andreas Aubert (1800&ndash;1832)<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1965 | tittel = Norske portretter | utgivelsessted = Oslo | forlag = Gyldendal | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011012006043 | side = 164, 354}} </ref>
|fagfelt = [[Matematikk]]
|arbeidssteder = [[Christiania Katedralskole]] (1818–1826) <br /> [[Universitetet i Oslo|Det Kongelige Frederiks universitet]] (1826–1850)
|kjent_for = [[Niels Henrik Abel]]s lærer <br /> Lærebøker i matematikk <br />
}}
'''Bernt Michael Holmboe''' (1795–1850) var en [[Norge|norsk]] [[matematiker]], best kjent som [[Niels Henrik Abel]]s lærer. Holmboe oppdaget Abels talent da de møttes som lærer og elev ved [[Oslo katedralskole|katedralskolen]] i [[Christiania]]. Han spilte en betydelig rolle i å hjelpe Abel frem, og de to forble nære venner frem til Abels tidlige død. Holmboe var også lærer for en annen fremstående norsk matematiker, [[Ole Jacob Broch]].


Holmboe hadde også andre roller i det norske samfunnet i første halvdel av 1800-tallet. Han skrev populære lærebøker i matematikk, ble etter hvert professor ved [[Det Kongelige Frederiks Universitet]] og bidro til etableringen av [[forsikringsselskap]] i Norge. [[Holmboeprisen]] for matematikklærere i grunnskole og videregående skole er oppkalt etter ham.
Holmboe vokste opp på [[Eidsberg prestegård]] sammen med seksten søsken. Foreldrene, sogneprest [[Jens Holmboe (1746–1823)|Jens Holmboe]] og Cathrine Holst, underviste Bernt Michael og flere av brødrene hjemme, før han i [[1810]] ble sendt til [[Oslo katedralskole|Christiania katedralskole]]. Han ble student ved [[Universitetet i Oslo|Det Kgl. Frederiks Universitet]] i [[1814]].


== Bakgrunn og oppvekst ==
Han fikk stilling som [[amanuensis]] i [[1815]] hos universitetslektor [[Christopher Hansteen (astronom)|Christopher Hansteen]], som året etter fikk tildelt et professorat i [[anvendt matematikk]] og som trengte hjelp med de [[astronomi]]ske utregningene. Fra [[1818]] virket Holmboe som matematikklærer ved [[Oslo katedralskole|Christiania katedralskole]] i åtte år. I [[1826]] fikk Holmboe stilling som universitetslektor ved [[Universitetet i Oslo|Det Kgl. Frederiks Universitet]] og deretter fra [[1834]] som [[professor]] i [[ren matematikk]] ved samme sted.


Bernt Michael Holmboe ble født i [[Vang (Oppland)|Vang]]<ref name=lærerliste>{{Kilde www|forfatter=Birkeland, Bent|tittel=Matematikklærere ved Universitetet i Oslo|url=http://www.math.uio.no/~bentb/Oslomat/Oslomat.html#bholmb|utgiver=Universitetet i Oslo|arkivdato=2008-04-12|besøksdato=2017-01-29|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20080412100512/http://www.math.uio.no/~bentb/Oslomat/Oslomat.html#bholmb}}</ref> den 23. mars 1795 som sønn av sogneprest Jens Holmboe (1746–1823) og hans kone Cathrine Holst (1763–1823). Han vokste opp på [[Eidsberg prestegård]] med ni søsken og var eldre bror av [[filologi|filolog]] [[Christopher Andreas Holmboe]].
Det oppsto et nært og livslangt vennskap mellom [[Niels Henrik Abel]] og Holmboe, og han redigerte den første utgaven av Abels verker, ''Oeuvres complètes de N. H. Abel'' [[1839]], ti år etter den berømte, unge matematikerens død.


Bernt Michael Holmboe fikk hjemmeundervisning fra ung alder, men ble i 1810 sendt til katedralskolen i Christiania. Her tok han også ekstratimer i matematikk. Han begynte på Det Kongelige Frederiks Universitet i [[1814]], samme år som Norge fikk sin [[Norges grunnlov|grunnlov]], løsrev seg fra [[Danmark]] og erklærte seg selvstendig. Dette førte til [[Den svensk-norske krigen (1814)|krig mellom Norge og Sverige]], ettersom [[Kielfreden]] samme år dikterte at Danmark som tapende part i [[Napoleonskrigene]] skulle avstå Norge til [[Sverige]]. Holmboe markerte seg i den forbindelse som talsperson for det frivillige studentkorpset som ble etablert som en reaksjon på den svenske innrykningen i Norge.<ref name=Stubhaug>{{Kilde www|forfatter=Stubhaug, Arild|tittel=Den inspirerende læreren|url=http://www.forskning.no/Artikler/2004/mai/1084540184.71/artikkel_print|utgiver=Forskning.no|dato=2004-05-25|besøksdato=2017-01-29|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20070929115955/http://www.forskning.no/Artikler/2004/mai/1084540184.71/artikkel_print|arkivdato=2007-09-29}}</ref> Holmboe var opptatt av litteratur og kjempet [[Henrik Wergeland|Henrik Wergelands]] sak, og han sies dessuten å ha «dyrked musikken med held».<ref name=":0" />
Holmboe var en inspirerende matematikklærer og fikk også betydning for en annen viktig skikkelse i norsk matematikkhistorie, [[Ole Jacob Broch]]. Holmboe forfattet flere lærebøker. I 1825-1827 utgav han sine lærebøker i [[aritmetikk]] og [[geometri]], som ble mye brukt og utkom i flere opplag.


== Katedralskolen og Abel ==
Holmboe var samfunnsengasjert alt fra studiedagene og en ivrig talsmann for det frivillige studentkorpset som ble opprettet som en reaksjon på at svenske styrker sommeren [[1814]] rykket inn i Norge. I perioden 1832-48 var han medlem av tilsynskomiteen for private forsørgelses- og understøttelsesselskaper, som var det første offentlige organ for kontroll av forsikringsvirksomhet. I [[1844]] var han en av stifterne i Den Norske Livrenteforening og direksjonsmedlem i livsforsikringsselskapet [[Gjensidige]] fra stiftelsesåret [[1847]].
Holmboe bestod den obligatoriske forberedende eksamen («andeneksamen») med utmerkelse og deltok også på ekstraforelesninger med matematikkprofessor [[Søren Rasmusen]]. I 1815 ble han utnevnt til [[amanuensis]] under [[Lektor|universitetslektor]] [[Christopher Hansteen (astronom)|Christopher Hansteen]], som behøvde hjelp med [[Astronomi|astronomiske]] utregninger. Holmboe holdt også forelesninger ved et nyopprettet handelsinstitutt. I 1818 ble Holmboe matematikklærer ved katedralskolen i Christiania. Skolens rektor [[Jacob Rosted]] hadde først tilbudt stillingen til Holmboes bror Christopher Andreas, som også hadde studert matematikk, men han valgte isteden å konsentrere seg om [[filologi]]. I sin undervisning lot Bernt Michael Holmboe seg inspirere av [[Joseph Louis Lagrange]].<ref name=Stubhaug />


[[Fil:Niels Henrik Abel.jpg|miniatyr|Niels Henrik Abel hadde Bernt Michael Holmboe som læremester, og de to utviklet et nært vennskap.]]
Holmboe giftet seg første gang i [[1834]] med Nikoline Finkenhagen, som døde fem år senere. I [[1842]] giftet han seg med Ingeborg Thorp, f. Hannestad.


Som lærer ved Christiania katedralskole ble Holmboe [[Niels Henrik Abel]]s lærer.<ref name=Stubhaug /><ref name=":0">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2006120601017|tittel=Festskrift ved hundredaarsjubilæet for Niels Henrik Abels fødsel|etternavn=|fornavn=|år=|isbn=|utgivelsessted=Kristiania|side=9–10|sider=|kapittel=|sitat=|utgivelsesår=1902|forlag=I kommission hos Jacob Dybwad}} </ref> Holmboe oppdaget tidlig Abels talent, og i karakterboken omtalte han Abel som «Et udmerket mathematisk Genie».<ref name="Stubhaug 2">{{Kilde www|forfatter=Stubhaug, Arild|tittel=Niels Henrik Abel (1802–1829)|url=http://forskning.no/vitenskapshistorie-om-forskning-forskningspriser-store-vitenskapsfolk/2008/02/niels-henrik-abel-1802|utgiver=Forskning.no|dato=2005-03-17|besøksdato=2017-01-29}}</ref> Skolen konsentrerte seg mest om [[klassisk|klassiske fag]] og [[latin]], og Holmboe ga derfor Abel privatundervisning i matematikk. Hans personlige støtte til Abel er blitt kalt «Holmboes viktigste bidrag til matematikken».<ref name=Stubhaug />
[[Det Norske Videnskaps-Akademi]] deler ut [[Holmboeprisen]] siden 2005.


At Holmboe lyktes med å bringe frem Abels talent, blir tilskrevet hans sympatiske og varmhjertede natur, og Holmboe og Abel ble nære venner.<ref name=":0" /> I løpet av Abels korte karrière foregikk det en omfattende brevveksling mellom de to.<ref name="Festskrift 2">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2006120601017|tittel=Festskrift ved hundredaarsjubilæet for Niels Henrik Abels fødsel|etternavn=|fornavn=|år=|isbn=|utgivelsessted=Kristiania|side=19 ff.|sider=|kapittel=|sitat=|utgivelsesår=1902|forlag=I kommission hos Jacob Dybwad}} </ref> To av Holmboes yngre brødre studerte sammen med Abel, og de tre stod også på vennskapelig fot. Abel ble flere ganger invitert til familien Holmboe i Eidsberg, blant annet for å feire jul.<ref name=Stubhaug />
⚫
==Verker==

⚫
* ''Forsøg paa en Fremstilling af Mathematikens Principer, samt af denne Videnskabs Forhold til Philosophien'', 1822
Etter katedralskolen sørget Holmboe for at Abel fikk friplass på Det Kongelige Frederiks Universitet; utenom i aritmetikk og geometri var Abels karakterer middelmådige.<ref name="Holme">A. Holme, ''Matematikkens Historie'', Bind 2, Fagbokforlaget, Bergen (2004). ISBN 82-7674-814-7.</ref><ref name="Grone">{{ Kilde bok | forfatter = Gjone, Gunnar | utgivelsesår = 1996 | tittel = Matematikkhistorie i miniatyr | isbn = 8290898118 | utgivelsessted = Landås | forlag = Caspar | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008073100019 | side = 28}}</ref> Det var også takket være Holmboe Abel fikk stipend til å reise til Europa for å besøke fremtredende universiteter og matematikere.<ref name="Grone"/> Abel døde av [[tuberkulose]] i 1829, bare 26 år gammel.<ref name="Ore">{{Kilde www|url=https://snl.no/Niels_Henrik_Abel|tittel=Niels Henrik Abel|besøksdato=2017-01-29|forfattere=|dato=2017-01-18|sitat=|forfatter=Ore, Øystein|utgiver=Store norske leksikon}}</ref> Ti år senere redigerte og utga Holmboe ''Oeuvres complètes de N.H. Abel'' («N.H. Abels komplette verker»), som utkom i to bind og var den første komplette samling av Abels arbeid.<ref>{{Kilde www|tittel=Bernt Michael Holmboe|url=https://snl.no/Bernt_Michael_Holmboe|utgiver=Store norske leksikon|dato=2015-06-26|besøksdato=2017-01-29}}</ref>
⚫
* ''Lærebog i Mathematiken. Første Deel . Indeholdende Indledning til Mathematiken samt Begyndelsesgrundene til Arithmetikken'', 1825

* ''Lærebog i Mathematiken. Anden Deel . Indeholdende Begyndelsesgrundene til Geometrien'', 1827
== Universitetet ==
⚫
* ''Kort Fremstilling af Niels Henrik Abels Liv og videnskabelige Virksomhed'', 1829
Holmboe kom ikke selv med vektige bidrag til matematisk forskning, men var altså en dyktig underviser og skrev en rekke lærebøker i matematikk.<ref>Lange-Nielsen (1934), s. 247</ref> Hans første lærebok kom ut i 1825. Den 275 sider lange boken hadde tittelen ''Lærebog i Mathematiken. Første Deel''. Oppfølgeren ''Lærebog i Mathematiken. Anden Deel'' utkom i 1827 og var på 155 sider. Han baserte skrivningen på sine egne erfaringer som underviser, og formålet med bøkene, som hadde en abstrakt innfallsvinkel, var å innprente logisk tankegang og matematiske tegn; i geometri oppfordret han eksempelvis leseren til å se for seg figurer fremfor å tegne dem på papir. Bøkene ble svært utbredt og ble trykket i henholdsvis fire og fem opplag.<ref name=Stubhaug />
* ''Stereometrie'', 1833

* ''Plan- og sfærisk Trigonometrie'', 1834
I 1826 ble Holmboe utnevnt til lektor ved Det Kongelige Frederiks Universitet;<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Birkeland, Bent | utgivelsesår = 1993 | tittel = Norske matematikere: litt om deres liv og virke | isbn = 8205212384 | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = Gyldendal : Norsk matematisk forening | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008011404087 | side = 7}} </ref> Niels Henrik Abel ble også vurdert til stillingen, men var ute og reiste i Europa på den tiden.<ref name=Stubhaug /><ref name="St Andrews">{{Kilde www|forfatter=O’Connor, John J.; Robertson, Edmund F.|tittel=Bernt Michael Holmboe|url=http://www-history.mcs.st-andrews.ac.uk/Biographies/Holmboe.html|verk=MacTutor History of Mathematics archive|utgiver=University of St Andrews|dato=mai 2010|besøksdato=2017-01-29}}</ref> I 1834 rykket Holmboe opp til professor ved universitetet, og han underviste også i matematikk ved [[Krigsskolen|Den Militære Høiskole]] fra 1826 frem til sin død. Blant hans senere publikasjoner finner man ''Stereometrie'' (1833), ''Plan- og sfærisk Trigonometrie'' (1834), og ''Lærebog i den høiere Mathematik'' (1849).
* ''De evolutione functionum cos. nx et sin. nx, dissertatio'', 1836
[[Fil:Christopher Hansteen.jpg|miniatyr|Christopher Hansteen, professor i astronomi og anvendt matematikk ved Det Kongelige Frederiks Universitet, var kritisk til Holmboes abstrakte lærebøker i matematikk.]]
* ''Oeuvres complètes de N.H. Abel'', 1839
Ved universitetet møtte Holmboe igjen Christopher Hansteen, som hadde blitt utnevnt til professor i astronomi og [[anvendt matematikk]] 1816.<ref>{{Kilde avis|tittel=Christopher Hansteen|avis=Norsk biografisk leksikon|url=https://nbl.snl.no/Christopher_Hansteen_-_1|besøksdato=2017-01-30|etternavn=Stubhaug|fornavn=Arild|dato=2009-02-13|side=|språk=|sitat=}}</ref> I 1835 ga Hansteen ut sin egen lærebok i matematikk, ''Hansteen Lærebog i Plangeometri''. Denne var mere praktisk orientert enn Holmboes bøker og kom som en reaksjon mot Holmboes bøker og undervisningsstil. Holmboe anmeldte boken for ''[[Morgenbladet]]'', og i anmeldelsen frarådet han [[Latinskole|latinskolene]] å ta den i bruk. Dette førte til et offentlig ordskifte der flere andre matematikere bidro, og det er blitt hevdet at dette er den første debatten om skolebøker i Norge.<ref name="Stubhaug" /><ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1998 | forfatter = Arild Stubhaug | artikkel = To lærebøker, to dannelsesidealer | tittel = Norsk litteraturhistorie: sakprosa fra 1750 til 1995. Bind 1: 1750-1920 | isbn = 8200127516 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Universitetsforl. | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009041404041 | side = 342-346}} </ref>
* ''Lærebog i den høiere Mathematik'', 1849

Debatten handlet om hvorvidt praktisk nytte eller det å trekke teoretiske slutninger skulle telle mest i undervisningen; Hansteen forfektet det første, Holmboe det siste. Hansteen klaget over flinke studenter som bare hadde utenatlært, ikke kunne bruke passer og linjal og tegnet sirkler «der har Form af en Kartoffel». Holmboe mente dette var «et ganske eget Criterium for Værdien af en Students geometriske Kundskaber» og trakk frem den briljante Abel som eksempel:
{{sitat|Niels (Henrik) Abel var af denne Skole. Jeg kan tilfældigviis endnu vise enhver, som ønsker det, flere Exemplarer af de Cirkler, han tegnede. Han var ikke stærk i Frihaandstegning; derfor see hans Cirkler heel ynkeligt ud, og kunne godt sammenlignes med Kartofler om ikke med noget endnu værre. Altsaa hans hele Geometrie var ikke en Pibe Tobak værd.<ref name="Stubhaug" />}}

Etter bidrag fra flere matematikere munnet debatten ut i at det var positivt at det var flere lærebøker å velge mellom. Hansteens bok kom ikke ut i flere opplag.<ref name="Stubhaug" />

== Forsikring og Broch ==
Utenom akademia var Holmboe involvert i forsikringsbransjen. Fra 1832 til 1848 var han medlem av ''Tilsynskomiteen for private forsørgelses- og understøttelsesselskaper'', Norges første offentlige kontrollorgan for forsikringsselskaper.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Marthinsen, Gustav | utgivelsesår = 1992 | tittel = Om noen av de første universitetslærere i realfag og deres ekstramurale virksomhet | utgivelsessted = Oslo | forlag = Universitetet i Oslo, Fysisk institutt | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010011400018 | side = 168-171}} </ref> Han ble også involvert på andre siden av bordet da han ble direksjonsmedlem i [[Gjensidige]], stiftet i 1847 av hans tidligere elev [[Ole Jacob Broch]] (1818–1889).<ref name="Stubhaug" />

Broch er nest etter Abel den fremste matematikeren Holmboe var med på å fostre. Broch kom under Holmboes vinger allerede som 16-åring da Holmboe begynte å gi ham privattimer i matematikk. Holmboe fikk Broch til å arbeide med elliptiske integraler, og her klarte Broch å rekonstruere mange av Abels resultater, som var midlertidig forsvunnet.<ref name=Stubhaug /><ref name="Gjone">{{ Kilde bok | forfatter = Gjone, Gunnar | utgivelsesår = 1996 | tittel = Matematikkhistorie i miniatyr | isbn = 8290898118 | utgivelsessted = Landås | forlag = Caspar | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008073100019 | side = 43}}</ref> Siden studerte Broch ved fremstående universiteter i [[Paris]], [[Berlin]] og [[Königsberg]], og til liks med læremester Holmboe var han sterkt opptatt av undervisning.<ref name="Gjone"/> Broch var også sentral i utarbeidelsen av [[Meterkonvensjonen]].<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Gjone, Gunnar | utgivelsesår = 1996 | tittel = Matematikkhistorie i miniatyr | isbn = 8290898118 | utgivelsessted = Landås | forlag = Caspar | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008073100019 | side = 36}}</ref>

== Ekteskap og barn ==
Holmboe var gift to ganger.<ref name=Stubhaug /><ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1944 | tittel = Slekten Holmboe: stamtavle 1944 med biografiske opplysninger, fotografier og familiedokumenter | utgivelsessted = Oslo | forlag = Cammermeyers boghandel | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014081207096 | side = 41–43}}</ref><ref>{{ Kilde bok | forfatter = Holmboe, Jens A. (1827-1876) | utgivelsesår = 1868 | tittel = Holmboerne: stamtavle og biografiske oplysninger | utgivelsessted = Bergen | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010061506016 | side = 6}} </ref> Hans første kone, Nikoline Antonie Finkenhagen (født 1804 på [[Toten]]), døde i 1839 etter fem års ekteskap. De fikk tre døtre og en dødfødt sønn; to av døtrene (Fredrikke og Nikoline) ble voksne.

Holmboe giftet seg i 1842 med sin andre kone, Ingeborg Thorp (født 1812 på [[Voss]], fødenavn Hannestad<ref name="Stubhaug" />). De fikk to sønner og to døtre: Christopher og Jens, Cathrine og Olava. Bare Jens og Cathrine levde opp.<ref name="St Andrews" />

== Ettermæle ==
[[Holmboeprisen]] for matematikklærere i grunnskole og videregående skole ble opprettet i 2005, og deles ut årlig. Prispengene, 100&nbsp;000 norske kroner, dekkes av Abelfondet, som også finansierer [[Abelprisen]]. Prisen deles ut av [[Norsk matematikkråd]], og utdelingen finner sted ved [[Oslo katedralskole]], hvor Holmboe i sin tid var lærer.<ref>{{Kilde www|url=http://holmboeprisen.no/dokumenter/bakgrunn.html|tittel=Bakgrunn for prisen|besøksdato=2017-01-30|forfattere=|dato=|verk=Holmboeprisen.no|forlag=|sitat=}}</ref>

En gate på [[Majorstuen]] i Oslo, [[Holmboes gate (Oslo)|Holmboes gate]], er oppkalt etter Bernt Michael Holmboe. Før 1879 het den Hansteens gate, etter Christopher Hansteen.<ref>{{Kilde bok|tittel=[[Oslo byleksikon]]|etternavn=|fornavn=|utgiver=Kunnskapsforlaget|år=2010|isbn=978-82-573-1760-7|redaktør-etternavn=Tvedt|redaktør-fornavn=Knut Are|utgave=5.|utgivelsessted=Oslo|sider=248|kapittel=|sitat=}}</ref>

⚫
== Verker ==
Følgende oversikt er hentet fra [[Arild Stubhaug|Arild Stubhaugs]] artikkel «Den inspirerende læreren» på [[Forskning.no]]:<ref name="Stubhaug" />
⚫
* ''Forsøg paa en Fremstilling af Mathematikens Principer, samt af denne Videnskabs Forhold til Philosophien''. Indbydelsesskrift fra Christiania Kathedralskole, 1822 (12 sider). ([http://www.nb.no/nbsok/nb/54a83ccbe49123619cc68070d48e072c?index=2#0 Ebok fra bokhylla.no)]
⚫
* ''Lærebog i Mathematiken. Første Deel''. Indeholdende Indledning til Mathematiken samt Begyndelsesgrundene til Arithmetikken. 1825 (274 sider). ([http://www.nb.no/nbsok/nb/70fc01eebf1625a6a44bf8c2eb3c8888?index=8#0 Ebok fra bokhylla.no)]
* ''Lærebog i Mathematiken. Anden Deel''. Indeholdende Begyndelsesgrundene til Geometrien. 1827 (155 sider.) [2. opplag 1833, 3. opplag 1851, 4. opplag (omarbeidet av Jens Odén) 1857.] ([http://www.nb.no/nbsok/nb/63f35446e718e1c37e213e0ddf197324?index=3#0 Ebok fra bokhylla.no)]
⚫
* «Kort Fremstilling af Niels Henrik Abels Liv og videnskabelige Virksomhed». (23 sider i ''Magazin for Naturvidenskaberne'', 1829)
* ''Stereometrie''. 1833 (121 sider.) [Ny utgave ved C.A. Bjerknes 1859] ([http://www.nb.no/nbsok/nb/9ffc1cabbae129a326d840fe8ebb4b1e?index=1#0 Ebok fra bokhylla.no)]
* ''Plan- og sfærisk Trigonometrie''. 1834 (64 sider) ([http://www.nb.no/nbsok/nb/4edf17ee597f4ced29d6cf3ab8e4bbbe?index=10#0 Ebok fra bokhylla.no)]
* Anmeldelse i ''Morgenbladet'' 1835, nr. 339: «Om Prof. Hansteens nye Parallellære i hans nye Lærebog i Plangeometrien».
* ''Gjenmæle'' fremkaldt ved Hr. prof. Hansteens Belysning af min Anmeldelse af hans Lærebog i Geometrien. 1836 (43 sider).
* ''*Tabel over Solens Declination for Aarene 1819–1831, og for Aarene 1835–1848*''
* ''De evolutione functionum cos. nx et sin. nx'', dissertatio. 1836 (16 sider, Universitetsprogram til festen i anledning Universitetets 25 årige stiftelsesdag) ([http://www.nb.no/nbsok/nb/732cad693b993c8cb8170231c0f1c966?index=7#0 Ebok fra bokhylla.no)]
* Redaktør og utgiver av Abels verker i to bind. 1839, ''Oeuvres complètes de N.H. Abel'' T. 1 2. ([http://www.nb.no/nbsok/nb/bf2982c14cd0c0426de1caf1f25075b7?index=14#0 Ebok fra bokhylla.no)]
* Noen artikler i ''Magazin for Naturvidenskaberne'' – bl.a. «Om Legemernes absolute og relative Kraft» (13 sider), «Kort Fremstilling av Niels Henrik Abels Liv og videnskabelige Virksomhed» (23 sider), «Formen af den Funktion, som fyldestgjør Ligningen F (x + y) + F (x – y) = a F(x) F(z) (5 sider), Analytisk Opgave løst» (6 sider).
* ''Lærebog i den høiere Mathematik''. 1849 (193 sider). ([http://www.nb.no/nbsok/nb/9f7552f6913c512367ba24402d04b4fd?index=1#0 Ebok fra bokhylla.no)]

== Referanser ==
<references/>

== Litteratur ==
* {{ Kilde bok | utgivelsesår = 1934 | forfatter = [[Fredrik Lange-Nielsen|Fr. Lange-Nielsen]] | artikkel = Bernt Michael Holmboe | tittel = Norsk biografisk leksikon. Bind 6 | utgave = 1. | utgivelsessted = Oslo | forlag = Aschehoug | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011053104143 | side = 246–247}}
* {{ Kilde bok | forfatter = Mario Livio | utgivelsesår = 2005 | tittel = The Equation That Couldn't be Solved | isbn = 0-7432-5821-5 | utgivelsessted = New York | forlag = Simon & Schuster}} Se særlig kapittel 4.


==Eksterne lenker==
==Eksterne lenker==
* [http://holmboeprisen.no/ Holmboeprisens nettsted]
* [http://www.abelprisen.no/no/abel/holmboe1.html abelprisen.no] Bernt Michael Holmboe
* [https://snl.no/Bernt_Michael_Holmboe «Bernt Michael Holmboe»], fra ''[[Store norske leksikon]]''
* [http://www.forskning.no/Artikler/2004/mai/1084540184.71/artikkel_print forskning.no] Den inspirerende læreren
* O'Connor, John J., og Edmund F. Robertson. «[http://www-groups.dcs.st-and.ac.uk/~history/Biographies/Holmboe.html Holmboe]». MacTutor History of Mathematics archive
* [http://www.nb.no/nbsok/search?action=search&format=Digitalt%20tilgjengelig&searchString=creator:Holmboe,B. Digitaliserte bøker av Holmboe] hos [[Nasjonalbiblioteket]]
* [http://www.nb.no/nbsok/search?action=search&format=Digitalt%20tilgjengelig&searchString=creator:Holmboe,B. Digitaliserte bøker av Holmboe] hos [[Nasjonalbiblioteket]]


{{Autoritetsdata}}
{{Autoritetsdata}}
{{anbefalt}}

{{DEFAULTSORT:Holmboe, Bernt Michael}}
{{STANDARDSORTERING:Holmboe, Bernt Michael}}
[[Kategori:Norske matematikere]]
[[Kategori:Norske matematikere]]
[[Kategori:Fødsler i 1795]]
[[Kategori:Fødsler i 1795]]
[[Kategori:Dødsfall i 1850]]
[[Kategori:Dødsfall i 1850]]
[[Kategori:Niels Henrik Abel]]
[[Kategori:Niels Henrik Abel]]
[[Kategori:Alumni fra Oslo katedralskole]]

Siste sideversjon per 17. mai 2024 kl. 02:52

Bernt Michael Holmboe
Bernt Michael Holmboe (1795–1850), tegnet av Johan Andreas Aubert (1800–1832)[1]
Født23. mars 1795[2]Rediger på Wikidata
Eidsberg
Død28. mars 1850[2]Rediger på Wikidata (55 år)
Christiania
BeskjeftigelseMatematiker, universitetslærer Rediger på Wikidata
Utdannet vedUniversitetet i Oslo
SøskenChristopher Andreas Holmboe
NasjonalitetNorge[3]
Medlem avKungliga Vetenskapsakademien
ArbeidsstedChristiania Katedralskole (1818–1826)
Det Kongelige Frederiks universitet (1826–1850)
FagfeltMatematikk
Doktorgrads-
studenter		Carl Anton Bjerknes
Kjent forNiels Henrik Abels lærer
Lærebøker i matematikk
Bernt Michael Holmboe på Commons

Bernt Michael Holmboe (1795–1850) var en norsk matematiker, best kjent som Niels Henrik Abels lærer. Holmboe oppdaget Abels talent da de møttes som lærer og elev ved katedralskolen i Christiania. Han spilte en betydelig rolle i å hjelpe Abel frem, og de to forble nære venner frem til Abels tidlige død. Holmboe var også lærer for en annen fremstående norsk matematiker, Ole Jacob Broch.

Holmboe hadde også andre roller i det norske samfunnet i første halvdel av 1800-tallet. Han skrev populære lærebøker i matematikk, ble etter hvert professor ved Det Kongelige Frederiks Universitet og bidro til etableringen av forsikringsselskap i Norge. Holmboeprisen for matematikklærere i grunnskole og videregående skole er oppkalt etter ham.

Bakgrunn og oppvekst[rediger | rediger kilde]

Bernt Michael Holmboe ble født i Vang[4] den 23. mars 1795 som sønn av sogneprest Jens Holmboe (1746–1823) og hans kone Cathrine Holst (1763–1823). Han vokste opp på Eidsberg prestegård med ni søsken og var eldre bror av filolog Christopher Andreas Holmboe.

Bernt Michael Holmboe fikk hjemmeundervisning fra ung alder, men ble i 1810 sendt til katedralskolen i Christiania. Her tok han også ekstratimer i matematikk. Han begynte på Det Kongelige Frederiks Universitet i 1814, samme år som Norge fikk sin grunnlov, løsrev seg fra Danmark og erklærte seg selvstendig. Dette førte til krig mellom Norge og Sverige, ettersom Kielfreden samme år dikterte at Danmark som tapende part i Napoleonskrigene skulle avstå Norge til Sverige. Holmboe markerte seg i den forbindelse som talsperson for det frivillige studentkorpset som ble etablert som en reaksjon på den svenske innrykningen i Norge.[5] Holmboe var opptatt av litteratur og kjempet Henrik Wergelands sak, og han sies dessuten å ha «dyrked musikken med held».[6]

Katedralskolen og Abel[rediger | rediger kilde]

Holmboe bestod den obligatoriske forberedende eksamen («andeneksamen») med utmerkelse og deltok også på ekstraforelesninger med matematikkprofessor Søren Rasmusen. I 1815 ble han utnevnt til amanuensis under universitetslektor Christopher Hansteen, som behøvde hjelp med astronomiske utregninger. Holmboe holdt også forelesninger ved et nyopprettet handelsinstitutt. I 1818 ble Holmboe matematikklærer ved katedralskolen i Christiania. Skolens rektor Jacob Rosted hadde først tilbudt stillingen til Holmboes bror Christopher Andreas, som også hadde studert matematikk, men han valgte isteden å konsentrere seg om filologi. I sin undervisning lot Bernt Michael Holmboe seg inspirere av Joseph Louis Lagrange.[5]

Niels Henrik Abel hadde Bernt Michael Holmboe som læremester, og de to utviklet et nært vennskap.

Som lærer ved Christiania katedralskole ble Holmboe Niels Henrik Abels lærer.[5][6] Holmboe oppdaget tidlig Abels talent, og i karakterboken omtalte han Abel som «Et udmerket mathematisk Genie».[7] Skolen konsentrerte seg mest om klassiske fag og latin, og Holmboe ga derfor Abel privatundervisning i matematikk. Hans personlige støtte til Abel er blitt kalt «Holmboes viktigste bidrag til matematikken».[5]

At Holmboe lyktes med å bringe frem Abels talent, blir tilskrevet hans sympatiske og varmhjertede natur, og Holmboe og Abel ble nære venner.[6] I løpet av Abels korte karrière foregikk det en omfattende brevveksling mellom de to.[8] To av Holmboes yngre brødre studerte sammen med Abel, og de tre stod også på vennskapelig fot. Abel ble flere ganger invitert til familien Holmboe i Eidsberg, blant annet for å feire jul.[5]

Etter katedralskolen sørget Holmboe for at Abel fikk friplass på Det Kongelige Frederiks Universitet; utenom i aritmetikk og geometri var Abels karakterer middelmådige.[9][10] Det var også takket være Holmboe Abel fikk stipend til å reise til Europa for å besøke fremtredende universiteter og matematikere.[10] Abel døde av tuberkulose i 1829, bare 26 år gammel.[11] Ti år senere redigerte og utga Holmboe Oeuvres complètes de N.H. Abel («N.H. Abels komplette verker»), som utkom i to bind og var den første komplette samling av Abels arbeid.[12]

Universitetet[rediger | rediger kilde]

Holmboe kom ikke selv med vektige bidrag til matematisk forskning, men var altså en dyktig underviser og skrev en rekke lærebøker i matematikk.[13] Hans første lærebok kom ut i 1825. Den 275 sider lange boken hadde tittelen Lærebog i Mathematiken. Første Deel. Oppfølgeren Lærebog i Mathematiken. Anden Deel utkom i 1827 og var på 155 sider. Han baserte skrivningen på sine egne erfaringer som underviser, og formålet med bøkene, som hadde en abstrakt innfallsvinkel, var å innprente logisk tankegang og matematiske tegn; i geometri oppfordret han eksempelvis leseren til å se for seg figurer fremfor å tegne dem på papir. Bøkene ble svært utbredt og ble trykket i henholdsvis fire og fem opplag.[5]

I 1826 ble Holmboe utnevnt til lektor ved Det Kongelige Frederiks Universitet;[14] Niels Henrik Abel ble også vurdert til stillingen, men var ute og reiste i Europa på den tiden.[5][15] I 1834 rykket Holmboe opp til professor ved universitetet, og han underviste også i matematikk ved Den Militære Høiskole fra 1826 frem til sin død. Blant hans senere publikasjoner finner man Stereometrie (1833), Plan- og sfærisk Trigonometrie (1834), og Lærebog i den høiere Mathematik (1849).

Christopher Hansteen, professor i astronomi og anvendt matematikk ved Det Kongelige Frederiks Universitet, var kritisk til Holmboes abstrakte lærebøker i matematikk.

Ved universitetet møtte Holmboe igjen Christopher Hansteen, som hadde blitt utnevnt til professor i astronomi og anvendt matematikk 1816.[16] I 1835 ga Hansteen ut sin egen lærebok i matematikk, Hansteen Lærebog i Plangeometri. Denne var mere praktisk orientert enn Holmboes bøker og kom som en reaksjon mot Holmboes bøker og undervisningsstil. Holmboe anmeldte boken for Morgenbladet, og i anmeldelsen frarådet han latinskolene å ta den i bruk. Dette førte til et offentlig ordskifte der flere andre matematikere bidro, og det er blitt hevdet at dette er den første debatten om skolebøker i Norge.[5][17]

Debatten handlet om hvorvidt praktisk nytte eller det å trekke teoretiske slutninger skulle telle mest i undervisningen; Hansteen forfektet det første, Holmboe det siste. Hansteen klaget over flinke studenter som bare hadde utenatlært, ikke kunne bruke passer og linjal og tegnet sirkler «der har Form af en Kartoffel». Holmboe mente dette var «et ganske eget Criterium for Værdien af en Students geometriske Kundskaber» og trakk frem den briljante Abel som eksempel:

Niels (Henrik) Abel var af denne Skole. Jeg kan tilfældigviis endnu vise enhver, som ønsker det, flere Exemplarer af de Cirkler, han tegnede. Han var ikke stærk i Frihaandstegning; derfor see hans Cirkler heel ynkeligt ud, og kunne godt sammenlignes med Kartofler om ikke med noget endnu værre. Altsaa hans hele Geometrie var ikke en Pibe Tobak værd.[5]

Etter bidrag fra flere matematikere munnet debatten ut i at det var positivt at det var flere lærebøker å velge mellom. Hansteens bok kom ikke ut i flere opplag.[5]

Forsikring og Broch[rediger | rediger kilde]

Utenom akademia var Holmboe involvert i forsikringsbransjen. Fra 1832 til 1848 var han medlem av Tilsynskomiteen for private forsørgelses- og understøttelsesselskaper, Norges første offentlige kontrollorgan for forsikringsselskaper.[18] Han ble også involvert på andre siden av bordet da han ble direksjonsmedlem i Gjensidige, stiftet i 1847 av hans tidligere elev Ole Jacob Broch (1818–1889).[5]

Broch er nest etter Abel den fremste matematikeren Holmboe var med på å fostre. Broch kom under Holmboes vinger allerede som 16-åring da Holmboe begynte å gi ham privattimer i matematikk. Holmboe fikk Broch til å arbeide med elliptiske integraler, og her klarte Broch å rekonstruere mange av Abels resultater, som var midlertidig forsvunnet.[5][19] Siden studerte Broch ved fremstående universiteter i Paris, Berlin og Königsberg, og til liks med læremester Holmboe var han sterkt opptatt av undervisning.[19] Broch var også sentral i utarbeidelsen av Meterkonvensjonen.[20]

Ekteskap og barn[rediger | rediger kilde]

Holmboe var gift to ganger.[5][21][22] Hans første kone, Nikoline Antonie Finkenhagen (født 1804 på Toten), døde i 1839 etter fem års ekteskap. De fikk tre døtre og en dødfødt sønn; to av døtrene (Fredrikke og Nikoline) ble voksne.

Holmboe giftet seg i 1842 med sin andre kone, Ingeborg Thorp (født 1812 på Voss, fødenavn Hannestad[5]). De fikk to sønner og to døtre: Christopher og Jens, Cathrine og Olava. Bare Jens og Cathrine levde opp.[15]

Ettermæle[rediger | rediger kilde]

Holmboeprisen for matematikklærere i grunnskole og videregående skole ble opprettet i 2005, og deles ut årlig. Prispengene, 100 000 norske kroner, dekkes av Abelfondet, som også finansierer Abelprisen. Prisen deles ut av Norsk matematikkråd, og utdelingen finner sted ved Oslo katedralskole, hvor Holmboe i sin tid var lærer.[23]

En gate på Majorstuen i Oslo, Holmboes gate, er oppkalt etter Bernt Michael Holmboe. Før 1879 het den Hansteens gate, etter Christopher Hansteen.[24]

Verker[rediger | rediger kilde]

Følgende oversikt er hentet fra Arild Stubhaugs artikkel «Den inspirerende læreren» på Forskning.no:[5]

  • Forsøg paa en Fremstilling af Mathematikens Principer, samt af denne Videnskabs Forhold til Philosophien. Indbydelsesskrift fra Christiania Kathedralskole, 1822 (12 sider). (Ebok fra bokhylla.no)
  • Lærebog i Mathematiken. Første Deel. Indeholdende Indledning til Mathematiken samt Begyndelsesgrundene til Arithmetikken. 1825 (274 sider). (Ebok fra bokhylla.no)
  • Lærebog i Mathematiken. Anden Deel. Indeholdende Begyndelsesgrundene til Geometrien. 1827 (155 sider.) [2. opplag 1833, 3. opplag 1851, 4. opplag (omarbeidet av Jens Odén) 1857.] (Ebok fra bokhylla.no)
  • «Kort Fremstilling af Niels Henrik Abels Liv og videnskabelige Virksomhed». (23 sider i Magazin for Naturvidenskaberne, 1829)
  • Stereometrie. 1833 (121 sider.) [Ny utgave ved C.A. Bjerknes 1859] (Ebok fra bokhylla.no)
  • Plan- og sfærisk Trigonometrie. 1834 (64 sider) (Ebok fra bokhylla.no)
  • Anmeldelse i Morgenbladet 1835, nr. 339: «Om Prof. Hansteens nye Parallellære i hans nye Lærebog i Plangeometrien».
  • Gjenmæle fremkaldt ved Hr. prof. Hansteens Belysning af min Anmeldelse af hans Lærebog i Geometrien. 1836 (43 sider).
  • *Tabel over Solens Declination for Aarene 1819–1831, og for Aarene 1835–1848*
  • De evolutione functionum cos. nx et sin. nx, dissertatio. 1836 (16 sider, Universitetsprogram til festen i anledning Universitetets 25 årige stiftelsesdag) (Ebok fra bokhylla.no)
  • Redaktør og utgiver av Abels verker i to bind. 1839, Oeuvres complètes de N.H. Abel T. 1 2. (Ebok fra bokhylla.no)
  • Noen artikler i Magazin for Naturvidenskaberne – bl.a. «Om Legemernes absolute og relative Kraft» (13 sider), «Kort Fremstilling av Niels Henrik Abels Liv og videnskabelige Virksomhed» (23 sider), «Formen af den Funktion, som fyldestgjør Ligningen F (x + y) + F (x – y) = a F(x) F(z) (5 sider), Analytisk Opgave løst» (6 sider).
  • Lærebog i den høiere Mathematik. 1849 (193 sider). (Ebok fra bokhylla.no)

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Norske portretter. Oslo: Gyldendal. 1965. s. 164, 354. 
  2. ^ a b MacTutor History of Mathematics archive, besøkt 22. august 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ www-history.mcs.st-and.ac.uk[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Birkeland, Bent. «Matematikklærere ved Universitetet i Oslo». Universitetet i Oslo. Arkivert fra originalen 12. april 2008. Besøkt 29. januar 2017. 
  5. ^ a b c d e f g h i j k l m n o Stubhaug, Arild (25. mai 2004). «Den inspirerende læreren». Forskning.no. Arkivert fra originalen 29. september 2007. Besøkt 29. januar 2017. 
  6. ^ a b c Festskrift ved hundredaarsjubilæet for Niels Henrik Abels fødsel. Kristiania: I kommission hos Jacob Dybwad. 1902. s. 9–10. 
  7. ^ Stubhaug, Arild (17. mars 2005). «Niels Henrik Abel (1802–1829)». Forskning.no. Besøkt 29. januar 2017. 
  8. ^ Festskrift ved hundredaarsjubilæet for Niels Henrik Abels fødsel. Kristiania: I kommission hos Jacob Dybwad. 1902. s. 19 ff. 
  9. ^ A. Holme, Matematikkens Historie, Bind 2, Fagbokforlaget, Bergen (2004). ISBN 82-7674-814-7.
  10. ^ a b Gjone, Gunnar (1996). Matematikkhistorie i miniatyr. Landås: Caspar. s. 28. ISBN 8290898118. 
  11. ^ Ore, Øystein (18. januar 2017). «Niels Henrik Abel». Store norske leksikon. Besøkt 29. januar 2017. 
  12. ^ «Bernt Michael Holmboe». Store norske leksikon. 26. juni 2015. Besøkt 29. januar 2017. 
  13. ^ Lange-Nielsen (1934), s. 247
  14. ^ Birkeland, Bent (1993). Norske matematikere: litt om deres liv og virke. [Oslo]: Gyldendal : Norsk matematisk forening. s. 7. ISBN 8205212384. 
  15. ^ a b O’Connor, John J.; Robertson, Edmund F. (mai 2010). «Bernt Michael Holmboe». MacTutor History of Mathematics archive. University of St Andrews. Besøkt 29. januar 2017. 
  16. ^ Stubhaug, Arild (13. februar 2009). «Christopher Hansteen». Norsk biografisk leksikon. Besøkt 30. januar 2017. 
  17. ^ Arild Stubhaug (1998). «To lærebøker, to dannelsesidealer». Norsk litteraturhistorie: sakprosa fra 1750 til 1995. Bind 1: 1750-1920. Oslo: Universitetsforl. s. 342-346. ISBN 8200127516. 
  18. ^ Marthinsen, Gustav (1992). Om noen av de første universitetslærere i realfag og deres ekstramurale virksomhet. Oslo: Universitetet i Oslo, Fysisk institutt. s. 168-171. 
  19. ^ a b Gjone, Gunnar (1996). Matematikkhistorie i miniatyr. Landås: Caspar. s. 43. ISBN 8290898118. 
  20. ^ Gjone, Gunnar (1996). Matematikkhistorie i miniatyr. Landås: Caspar. s. 36. ISBN 8290898118. 
  21. ^ Slekten Holmboe: stamtavle 1944 med biografiske opplysninger, fotografier og familiedokumenter. Oslo: Cammermeyers boghandel. 1944. s. 41–43. 
  22. ^ Holmboe, Jens A. (1827-1876) (1868). Holmboerne: stamtavle og biografiske oplysninger. Bergen. s. 6. 
  23. ^ «Bakgrunn for prisen». Holmboeprisen.no. Besøkt 30. januar 2017. 
  24. ^ Tvedt, Knut Are, red. (2010). Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 248. ISBN 978-82-573-1760-7. 

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Bernt_Michael_Holmboe&oldid=24463701»