Anders Behring Breivik

Anders Behring Breivik
Født		Anders Behring Breivik 13. februar 1979 (45 år) Oslo
Beskjeftigelse		Aksjetrader (2003–2009), selger (1997–2003), gründer (1998–2006), massemorder, terrorist, konspirasjonsteoretiker (Eurabia, Kulturmarxisme)
Utdannet ved		Hartvig Nissens skole Oslo Handelsgymnasium (1995–1998) Universitetet i Oslo (2015–) Høgskolen i Molde (2021–)
Utdannelse		Videregående skole (ikke fullført)
Far		Jens Breivik
Mor		Wenche Behring Breivik
Parti		Fremskrittspartiet (1999–2006)
Nasjonalitet		Norsk
Medlem av		St. Johanneslogen St. Olaus til de tre Søiler (2007–2011) Antijihadisme
Anders Behring Breivik på Commons

Anders Behring Breivik (født 13. februar 1979 i Oslo) er gjerningsmannen bak de to sekvensielle terrorangrepene i Norge den 22. juli 2011; et bombeangrep på regjeringskvartalet som drepte åtte personer, og en massakre med skytevåpen som kostet 69 mennesker livet – hvorav 33 var under 18 år – på AUFs sommerleir på Utøya i Tyrifjorden. Handlingene skadet videre flere hundre mennesker. Breivik ble i august 2012 dømt i Oslo tingrett for massemord, å ha forårsaket en dødelig bombeeksplosjon, og terrorisme.

Terrorangrepene skal ha blitt planlagt over lengre tid. For å presentere sin høyreekstreme og militante ideologi, hadde Breivik produsert et kompendium, kalt 2083 – A European Declaration of Independence, som han distribuerte elektronisk få timer før angrepene. På bakgrunn av kompendiets innhold blir han ansett for å ha islamofobe oppfatninger. I årene før angrepene var Breivik en aktiv deltager på nettfora med nasjonalistisk og islamkritisk tilsnitt og han var tilknyttet den norske islamfiendtlige organisasjonen Norwegian Defence League.

Bakgrunn

Oppvekst og familieforhold

Anders Behring Breivik ble født i Oslo. Kun seks måneder gammel flyttet han med sine foreldre, Jens og Wenche Behring og en seks år eldre halvsøster til London, der hans far, som er utdannet siviløkonom, arbeidet ved ambassaden i Storbritannia. Foreldrene skilte seg i 1980, da Breivik var halvannet år. Moren og halvsøsteren og Breivik flyttet da tilbake til Oslo. I en bekymringsmelding til barnevernet i 1983 rapporterte psykologen at «gutten ble utsatt for omsorgssvikt og anbefalte at han ble flyttet fra hjemmet». Faren forsøkte igjen å få foreldreansvaret, men saken ble forlikt slik at Breivik ble boende hos moren.

Videre i oppveksten bodde Breivik sammen med moren og halvsøsteren på vestkanten i Oslo, og han reiste på besøk til faren, som sammen med sin nye kone bodde i Paris i Frankrike. Han var også på farens feriehus i Normandie.

Faren var lite fornøyd med det Breivik selv kaller hans «graffitifase» mellom 13 og 16 år, og han skal ha opplevd sønnen som «vanskelig». De to skal ha mistet kontakt i 1995, da Breivik var 15 år gammel. Sønnen skal likevel ha bevart en god relasjon med farens senere fraskilte norske kone, som arbeidet i byråkratiet og følte at hun hadde et spesielt bånd med sin tidligere manns sønn.

15 år gammel mistet Breivik også kontakt med sine nærmeste venner, da han ble utstøtt fra gjengen. Foranledningen var at han i 1995 skal ha tystet på de andre etter å ha blitt arrestert av politiet for tagging.

Skolegang

Breivik gikk på Smestad barneskole og Ris ungdomsskole på Oslos vestkant, og på Hartvig Nissens skole og Oslo Handelsgymnasium (1995–1998). En klassekamerat har fortalt at Breivik ble oppfattet som en intelligent person, fysisk sterkere enn andre på samme alder, og at han tok seg av folk som ble mobbet.

Siden ungdomsårene skal Breivik ha brukt mye tid på vekttrening, og begynt å bruke anabole steroider. Han skal ha vært opptatt av eget utseende og av å fremstå svær og sterk. I begynnelsen av tyveårene skal han ha gjennomgått noe kosmetisk kirurgi, ifølge venner i haken, nesen og pannen, med hvilket resultat han var meget fornøyd.

Breivik tjenestegjorde aldri i Forsvaret da han ved sesjon ble klassifisert som «ikke tjenesteskikket».

Arbeid

Breivik arbeidet på slutten av 1990-tallet for et telesalgselskap. Han etablerte selskapet Media Group AS med en venn sommeren 1999 som drev med utvikling og salg av utendørs reklameplasser i Oslo. Breivik solgte sine aksjer i selskapet uten fortjeneste i 2001. Samme år etablerte han enkeltpersonforetaket Citygroup, men dette ble avviklet i 2004.

I desember 2002 etablerte Breivik nettstedet Diplomaservice.com hvor han solgte falske vitnemål til tredjepersoner mot fortjeneste. Denne virksomheten ble videreført i selskapet E-Commerce Group AS. I perioden 2002 til 2006 tjente han i overkant av 3,6 millioner kroner på salg av disse vitnemålene. Han handlet også aksjer i selskapets navn. I 2005 skal selskapet ha handlet aksjeposter i blant annet det børsnoterte amerikanske foretaket SunCom for 900 000 kroner, noe som medførte et tap på 500 000 kroner. Den 30. juli 2007 overførte Breivik også en bil av merket BMW og 600 000 kroner til seg selv fra selskapet. I årene 2007 til 2009 solgte Breivik aksjer for over 1,1 millioner kroner, fordelt på over 60 transaksjoner. E-Commerce Group ble tvangsoppløst i 2008, og ifølge borapporten brøt selskapet likningsloven, aksjeloven og regnskapsloven.

Etter at han sluttet med produksjon av falske vitnemål i 2006 levde Breivik på oppsparte midler og aksjehandel. Han hadde fra 2006 ingen lønnsinntekt og mottok ingen stønader fra det offentlige.

Organisasjonsliv

Breivik var engasjert i Fremskrittspartiets Ungdom (FpU) fra 1997 til 2007, som nestformann i lokalpartiet Oslo Vest fra januar 2002 til oktober 2002 og styremedlem samme sted fra oktober 2002 til november 2004. Han skal ha festet med og hatt kontakt med sentrale FpU-medlemmer, både hjemme hos seg selv og hos andre FpU-medlemmer. Breivik ble oppfattet som en med sterke meninger om innvandring, men ikke som en potensiell terrorist og massedrapsmann. På ungdomspartiets nettforum uttrykte Breivik et intenst ønske om økonomisk rikdom. I 2007 meldte han seg ut av FpU. Fra 1999 til 2006 var han medlem av Fremskrittspartiet, men holdt ingen verv der. I ettertid kritiserte han partiet for å være for liberalt og for å være en del av det politisk korrekte etablissementet.

Videre holdt Breivik medlemskap i Oslo Pistolklubb. Medlemskapet i pistolklubben gav ham mulighet til å anskaffe skytevåpen lovlig. Han skal ifølge media ha våpenkort på tre skytevåpen, en Ruger Mini-14 halvautomatisk rifle, en Glock 34-pistol og en Benelli Nova pumpehagle. Han var også medlem av frimurerlosjen St. Johanneslogen St. Olaus til de tre Søiler, men ble ekskludert med umiddelbar virkning fra Den Norske Frimurerorden etter terrorhandlingene.

Forumdeltagelse

Jeg har aldri noensinne hørt om et høyreekstremt eller [nasjonalsosialistisk] terrorangrep av betydning på Europeisk jord. Dette høres ut som kulturmarxistisk ønsketenkning.

Anders Behring Breivik, Document.no 2009.

Før terroraksjonene skal Breivik ha vært aktiv på minst 40 forskjellige nettsteder deriblant på VG og Aftenpostens debattfora, Minerva, FpUs nettsider og det borgerjournalistiske nettstedet Document.no. Breivik fremsto som motstander av et multikulturelt samfunn og han kalte seg kulturkonservativ og nasjonalistisk.

Dataspill

I lengre perioder skal Breivik ha deltatt i MMORPG (massiv flerspiller, online rollespill), en type rollespill til datamaskiner og spillkonsoller som tillater tusenvis av mennesker å koble seg til servere og delta i virtuelle verdener. Hver spiller er representert med sin egen figur (eller avatar), gjennom hvilken spilleren kommuniserer med andre og deltar i aktiviteter.

Breivik skal ha vært aktiv og en såkalt laug(guild)-leder i spillet World of Warcraft under brukernavnene «Andersnordic» og «Conservativism». Slike laug består av grupper på 10 - 12 spillere eller fler, som må organiseres for å samarbeide om å løse ofte krevende, virtuelle oppdrag. Angivelig skal han som 25-åring ha tatt et helt år fri for å spille World of Warcraft, og fortsatte å spille dette og andre spill til og fra fram til 2011.

Kontakt med islamfiendtlige organisasjoner

Breivik hadde personlig og via Internett kontakt med høyrevridde organisasjoner som English Defence League (EDL) i England.

Breivik hevder han møtte en serbisk krigsforbryter i Liberia i 2002, men politiets vitne under rettssaken Alpha Kallon oppfattet av Breivik kun var i Liberia for å handle diamanter. Han var i kontakt med den britiske høyrevridde og innvandringskritiske organisasjonen English Defence League (EDL)^{[trenger referanse]} og skal ha reist til England ved minst én anledning, men EDL har nektet kjennskap til Breivik. Breivik var også tilknyttet den norske antiislamske avleggeren til EDL Norwegian Defence League under pseudonymet «Sigurd Jorsalfar».

Terroraksjonene

Fil:Hedmark county map.jpg

Breivik flyttet knollvekstselskapet til Åmot kommune i Hedmark fylke.

Breivik Geofarm

Angivelig skal Breivik ha begynt planlegging av terroraksjoner tidlig på 2000-tallet. Våren 2009 opprettet Breivik enkeltpersonforetaket Breivik Geofarm, en virksomhet etablert under det fiktive formålet «dyrking av grønnsaker, meloner, rot- og knollvekster». Den egentlige hensikten var å skaffe tilgang til kjemikalier og materiell som kunne benyttes til produksjon av sprengstoff.

Selskapet skal ha hatt oppført minst to svenske ansatte på det sosiale nettstedet Facebook, men det er uvisst hvorvidt disse ansatte faktisk har eksistert.

I april 2011 eller månedskiftet juni/juli meldte han flytting fra Oslo til Åmot kommune, da han flyttet til Vålstua gård, som ligger rundt 9 kilometer sør for kommunesenteret Rena, på østsiden av Glomma. Jordbruksforetaket ble drevet fra gården, og ga tilgang på ingredienser til eksplosiver.

Den 4. mai 2011 kjøpte Breivik via selskapet seks tonn kunstgjødsel fra Felleskjøpet, og oppbevarte det i en garasje på gården i Åmot. I 82 dager bodde Breivik på gården, der han drev praktiske forberedelser for et terrorangrep og deriblant fremstilte flere kunstgjødselbomber: én prøvebombe som ble sprengt i naturterreng og én bilbombe på 950 kilo som ble sprengt i Oslo sentrum den 22. juli 2011 der den drepte 8 mennesker. Han hadde minst mellom 1000 og 1500 kilo ytterligere materiale som ble igjen på gården og kunne benyttes til tilvirkning av en tredje bombe.

Angrepene 22. juli 2011

Ødeleggelser i Regjeringskvartalet i Oslo sentrum etter bombeeksplosjonen 22. juli 2011.

Utdypende artikkel: Terrorangrepet i Norge 2011

Den 22. juli 2011 klokken 15.26 ble Oslo rammet av en bilbombe. Eksplosjonen skjedde midt i Regjeringskvartalet og en lang rekke departementskontorer ble rammet. Åtte personer ble drept. To minutter før eksplosjonen ble en på dette tidsunkt uidentifisert person observert ved en varebil samme sted. Gjerningsmannen, senere identifisert som Breivik, ble filmet av overvåkningskameraer under flukten. Fra vaktmannskaper kom det melding om en gjerningsmann iført uniform som hadde forlatt varebilen før den sprengte: «Han hadde våpen i hånda, og ble beskrevet som noe mørkere i huden enn nordmenn flest». Han satt seg i en leiebil parkert på Hammersborg torg, og kjørte i denne fra Oslo sentrum til Utøya i Buskerud, der han gjennomført en massakre. Klokken 17.26 fikk politiet i Buskerud den første meldingen om skyting på AUF sin sommerleir på Utøya.

I alt ble 65 personer drept på selve Utøya, to døde på brygga ved ankomsten til fastlandet ved Utvika camping, en ble funnet druknet og en døde senere på sykehus. Det var i første omgang uvisst hvorvidt Breivik var eneste attentatmann, men det er antatt at han var alene.

Klokken 18.27 ble Breivik pågrepet av politi fra det lokale politidistrikt og fra beredskapstroppen på Utøya, etter at han frivillig la ned våpnene og overga seg umiddelbart da han ble anropt av politiet. Han var tungt bevæpnet og ikledd skuddsikker vest. Under pågripelsen skal han ha kommunisert med de arresterende tjenestemennene, og ha sagt at en annen terrorcelle hadde sprengt bomben i Regjeringskvartalet, og at en tredje celle skulle lage det han omtalte som «et helvete».

Breivik ble holdt på Utøya i 10 timer etter pågripelsen. Politiet startet samtalene med Breivik i et rom i det hvite hovedhuset i 20-tiden 22. juli. Han tilsto i avhør det han kalte «grusomme, men nødvendige handlinger», men erkjente ikke straffskyld.

Etter drapene var det stor sorg og minnemarkeringer en rekke steder.

Fengsling og etterforskning

Siktelse og fengsling

Anders Behring Breivik ble den 23. juli 2011 siktet for såkalte allmennfarlige forbrytelser, beskrevet i straffelovens paragraf 147a, kjent som terrorparagrafen. Dette er en bestemmelse som har strafferamme på 21 års fengsel, men det ble vurdert en utvidelse etter det nye kapitlet i straffeloven om krigsforbrytelser, der strafferammen er på 30 års fengsel.

Breivik ønsket selv å få oppnevnt advokat Geir Lippestad som sin forsvarer. Etter det første møtet mellom advokaten og Breivik, uttalte Lippestad at Breivik «ville endre det politiske Norge gjennom vold» og at «han dro til Utøya for å gi Arbeiderpartiet et varsel om at dommedag kunne komme hvis partiet ikke endret sin politikk».

Han ble den 25. juli 2011 varetektsfengslet for åtte uker, med isolasjon i fire uker og besøks- og medieforbud i åtte uker.

Breivik ønsket å ha en åpent rettsmøte, og å ha på seg en egendesignet uniform, men begge ønsker ble avslått av retten. Den 19. august 2011 besluttet retten at Breivik skulle holdes isolert i fire nye uker, I september besluttet tingretten at det kommende fengslingsmøtet kunne holdes for åpen rett, men Borgarting lagmannsrett endret dette etter anke da det ble funnet tungtveiende argumenter for at Breivik ikke skulle kunne kommunisere med eventuelle sammensvorne. Den 19. september ble varetektsfengslingen forlenget til den 15. november 2011 med de første fire uker i isolasjon. Den 13. oktober 2011 opplyste politiet overfor Oslo tingrett at de ikke ønsket å forlenge isolasjonen. Breiviks varetektsfengsling ble forlenget med tolv nye uker med besøkskontroll i åtte uker og medieforbud i fire uker den 14. november 2011, dette rettsmøtet ble som det første holdt for åpne dører.

Den 14. november 2011 ble det offentliggjort at rettssaken mot Anders Behring Breivik var berammet til å starte 16. april 2012, ni måneder etter hendelsene.

Rekonstruksjoner

Skyting på Utøya

Lørdag 13. august 2011 ble Breivik ført tilbake til Utøya, der han gjennomgikk en 8 timer lang rekonstruksjon av massakren. Saken fikk oppmerksomhet i media dagen etter, da det kom uventet på offentligheten. Avisen VG, som fikk fasaden knust under bombeangrepet i regjeringskvartalet, var eneste avis med vesentlig dekning av saken i deres søndagsutgave.

Breivik hadde fotlenker og håndjern da han ankom til fergekaia på land, og en kjetting festet til et svart belte rundt livet. Han ble bevoktet av tungt bevæpnet politi. Da avhøret begynte, ble fotlenkene og håndjernene tatt av, og politiet brukte i stedet en sikkerhetssele med tau som var festet i ryggen til Breivik.

Bombesprengning

Som del av etterforskningen bygget politiet en bombe etter forklaringen til Breivik. De benyttet materiale som var igjen på Vålstua gård på Rena. Bomben skulle være identisk til den som eksploderte i regjeringskvartalet. Den ble sprengt 8. september 2011 klokken 14.25 på Forsvarets skytefelt på Gråfjellet i Hedmark. Kriminalteknikerne satte sammen de siste delene av bomben på skytefeltet. I likhet med i Regjeringskvartalet var bomben plassert i lasterommet på en Volkswagen Crafter varebil. Det stod en annen bil i umiddelbar nærhet, slik som var tilfelle utenfor høyblokken 22. juli. I tillegg til den sentrale etterforskningsledelsen til politiet, var Kripos tilstede samt en bombeekspert fra spansk politi og folk fra Forsvaret. Det ble benyttet høyhastighetskameraer fra forskjellige vinkler og trykkmålere fra luften. Resultatet skulle sammenliknes med bevisene som var sikret fra Regjeringskvartalet.

Rettspsykiatriske vurderinger og diagnoser

Utdypende artikkel: Rettsmedisinske vurderinger av Anders Behring Breivik

Den første sakkyndige utredningen

Rettspsykiaterne Synne Sørheim og Torgeir Husby ble oppnevnt av Oslo tingrett som sakkyndige. Deres rapport på 243 sider ble overlevert retten 29. november 2011. Den gav Breivik diagnosen paranoid schizofreni og hevdet at Breivik var psykotisk på gjernings- og observasjonstidspunktet og dermed strafferettslig utilregnelig. De sakkyndige hadde tolv samtaler på til sammen 35 timer med Breivik.

De sakkyndige skrev i rapporten at Breivik har usammenhengende tale, at han er en fare for andre og for seg selv, at han har en livslang lidelse med behov for langvarig behandling med medisinering, og at det vil være vanskelig å behandle ham. De peker på at han mangler empati, og hadde en traumatisk barndom med psykisk sykdom i familien. I skalaen Global Assessment of Functioning (GAF) fikk Breivik karakteren 23 i funksjonsnivå og 2 i symptomnivå. Hos friske mennesker er tallene 100.

De sakkyndige skrev videre at Breivik kan ha alvorlige personlighetsforstyrrelser, men ville ikke stille diagnose for dette før Breivik var behandlet for schizofreni.

Utredningen ble vurdert av den rettsmedisinske kommisjonen og godkjent 22. desember 2011. Sju av kommisjonens ni medlemmer vurderte rapporten: Psykiater Andreas Hamnes, psykiater Agneta Nilsson, psykiater Gunnar Johannesen, barne og ungdomspsykiater Jannike E. Snoek, spesialist i klinisk psykiatri og nevropsykiatri, professor Kirsten Rasmusen, spesialist i klinisk psykiatri og nevropsykiatri, professor Knut Waterloo og psykiater Karl Heinrik Melle. Psykiater Hege Saltnes og spesialist i klinisk psykologi Annika Melinder var inhabile i saken.

Oppfølging i fengselet

Psykologene og psykiateren som fulgte Breiviks helsetilstand i fengselet kom i januar 2012 til den konklusjonen at Breivik ikke var psykotisk. Blant disse var rettspsykiater Randi Rosenqvist, som var medlem av den rettsmedisinske kommisjonen fra 1988 til 2009 og dens leder fra 2003 til 2009. Som rådgiver på Ila fengsel leverte hun en rapport den 18. august 2011, som konkluderte med at Breivik ikke er psykotisk. I et intervju med Der Spiegel kritiserte hun kollegaer for å se på Breiviks antimuslimske ideologi som vrangforestillinger, mens den venstreekstreme tyske Baader-Meinhof-banden ble sett på som tilregnelige.

Kritikk av den første utredningen

Den 21. november 2011 kom det fram at tre av sju kommisjonsmedlemmer – nestlederen Gunnar Johannesen, Jannike Snoek og Agneta Nilsson, var kritiske til konklusjonen om at Breivik var utilregnelig. En ledende norsk ekspert på GAF, seniorforsker Geir Pedersen ved Klinikk for psykisk helse og avhengighet ved Oslo universitetssykehus, kritiserte den score på GAF som ble gitt Breivik. En score på 2 representerer en vegeterende tilstand, der man ikke kan foreta seg noe som helst, ikke kan redegjøre for seg, og må mates, vaskes og kles på. I hans øyne passet dette ikke med Breiviks tilstand. Professor emeritus i klinisk psykologi Svenn Torgersen og overlege i Psykiatrien i Vestfold Arne Thorvik, mente rapporten manglet begrunnelse for valg av diagnostiske kjennetegn. Ekspert på schizofreni og førsteamanuensis Anne Kari Torgalsbøen ved Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo betegnet rapportens konklusjon som «veldig forunderlig». Den 29. februar tok hun til orde for nye retningslinjer for sakkyndige, og mente dagens praksis truer rettsikkerheten. Den 8. juni sa hun at en psykotisk person ikke kunne ta regi i retten slik Breivik har gjort. Den danske spesiallegen i psykiatri Henrik Day Poulsen, som har vært med på å utarbeide over 100 mentalundersøkelser av kriminelle i Danmark, mente kriteriene som WHO krever for å stille diagnosen paranoid schizofreni, ikke var tilstede. Den svenske psykiateren Johan Cullberg hevdet at ingen observasjoner tydet på psykose. Deriblant viste ikke Breivik tegn på hallusinasjoner eller mental desorganisering, men hadde et symptombilde som peker mot en narsisstisk eller blandet personlighetsforstyrrelse. Den svenske psykiateren Ulf Åsgård, som blant annet har innført gjerningsmannsprofilen i svensk psykiatri, sa seg veldig overrasket over diagnosen.

Den andre sakkyndige utredningen

Den 8. desember 2011 fremmet to bistandsadvokater krav om en ny psykiatrisk utredning.

Oslo tingrett valgte den 13. januar 2012 å oppnevne psykiater Agnar Aspaas og lege Terje Tørrissen som sakkyndige. Oppnevnelsen ble anket av forsvarerne, men anken ble forkastet av Borgarting lagmannsrett den 2. februar og av Høyesterett den 15. februar.

Etter begjæring fra de nye sakkyndige besluttet Oslo tingrett den 10. februar at Breivik skulle innlegges til observasjon fordi han ikke ville samarbeide med de nye sakkyndige. Breivik begrunnet sin motstand med at han mente 80% av innholdet i den første rapporten var feil. Etter at anken var avvist valgte Breivik likevel å samarbeide med de nye sakkyndige, dersom samtalene ble tatt opp på bånd. Den sakkyndige observasjonen startet 29. februar 2012. Observasjonsperioden foregikk ved en spesialbygget celle på 60 kvadratmeter inne på Ila fengsel med ansatte fra Dikemark sykehus til stede. Dette var første gang en observasjon etter straffeloven § 167 ble foretatt inne i et fengsel.

Den nye sakkyndigrapporten på 310 sider ble overlevert til Oslo tingrett den 10. april 2012 etter at observasjonsperioden ble avsluttet en uke før fristen. De sakkyndige uttalte at samarbeidet med Breivik hadde vært bra. Rapporten konkluderte med at Breivik ikke led av paranoid schizofreni, og at observanden ikke var «psykotisk, bevisstløs eller psykisk utviklingshemmet i høy grad på tiden for de påklagede handlinger.» Den erklærer at «observanden har ikke alvorlig psykisk lidelse med betydelig svekket evne til realistisk vurdering av sitt forhold til omverdenen, og han handlet ikke under en sterk bevissthetsforstyrrelse på tiden for de påklagede handlinger. Observanden er ikke lettere psykisk utviklingshemmet», og at «observanden var ikke psykotisk på tiden for undersøkelsene». Den konkluderte med at Breivik er strafferettslig tilregnelig, men lider av dyssosial personlighetsforstyrrelse og narsissistisk personlighetsforstyrrelse.

Den 23. april ville ikke den rettsmedisinske kommisjonen godta denne andre rapporten, uten en tilleggserklæring. Den ønsket å utelukke at Breivik kan ha tilpasset forklaringene til de sakkyndige, ifølge fagdommer Arne Lyng. Kommisjonen savnet også opplysninger om barne- og ungdomsår, og utdypelse av diskrepansen mellom sosial funksjonsevne og følelsesmessige reaksjoner når Breivik konfronteres med sine handlinger.

Tilleggserklæringen ble levert kommisjonen 30. april. Den 21. mai svarte kommisjonen at erklæringen «ble tatt til etterretning», og at de sakkyndige ikke har svart tilfredsstillende på bemerkningen, ifølge kommisjonens leder Tarjei Rygnestad. Kommisjonen underkjente ikke rapporten, men hadde tilleggsspørsmål om atferdsforstyrrelser i barne- og ungdomsår. Den krevde også en bedre begrunnelse for bruk av skjønn i vektlegging av SCID-I (psykose) og SCID-II (personlighetsforstyrrelser), som de ba Aspaas og Tørrissen besvare når de skal vitne mot slutten av rettssaken.

Søkelys på den rettsmedisinske kommisjonen

Saken har avdekket en dyp uenighet internt i det psykiatriske fagmiljøet. Tidligere avdelingsoverlege og psykiatriprofessor Sigmund Karterud ved Universitet i Oslo, som har skrevet flere lærebøker – blant annet i personlighetspsykiatri, uttalte 25. april at det var begått tre store tabber i saken: Diagnosen paranoid schizofren i den første rapporten, at kommisjonen godkjente den første rapporten, og at den ikke godkjente den andre rapporten. Spesialist i klinisk psykologi Anne Kari Torgalsbøen uttalte 8. juni at både rettspsykiatrane Husby og Sørheim, tingretten og kommisjonen er skyldige i unnlatingssynder. Hun mener kommisjonen er preget av samrøre, knebler dissens og lar det gå prestisje i saken.

I brev av 6. desember 2011 stilte Oslo Tingrett spørsmål om den rettsmedisinske kommisjonens habilitet. Bakgrunnen var et oppslag i Aftenposten samme dag om et vennskap mellom Torgeir Husby og psykiater Karl Heinrik Melle i den rettsmedisinske kommisjonen. Karl Heinrik Melle jobbet under Husby i Trondheim fra april 1989 til 1994, og de to var da omgangsvenner med mye sosial kontakt. Torgeir Husby var rettsoppnevnt sakkyndig i en straffesak i 2009, og endret konklusjon om drapsmannens tilregnelighet etter at Karl Heinrik Melle ble trukket inn i saken. Melle var med på å godkjenne rapporten som Husby og Sørheim forfattet, og var også med på å ikke ville godkjenne den andre rapporten. I svarbrev til Oslo tingrett av 7. desember svarte kommisjonen at Melle er habil. Koordinerende bistandsadvokat Mette Yvonne Larsen satte 24. mai spørsmålstegn ved kommisjonens habilitet.

Samme dag sendte Oslo tingrett brev til den rettsmedisinske kommisjon. Kommisjonen fikk frist til 1. juni med å klargjøre om den har funnet vesentlige mangler i den andre rapporten. Retten krevde å vite om rapporten er godkjent eller ikke før de sakkyndige forklarer seg i retten. I brev av 31. mai svarte kommisjonen at rapporten fortsatt ikke var godkjent. Begrunnelsen var den samme som 21. mai: Manglende beskrivelser av adferdsproblemer i barndom og ungdom, og krav om bedre begrunnelse for bruk av skjønn i vektlegging av SCID-I (psykose) og SCID-II (personlighetsforstyrrelser).

Den 8. juni ble det rapportert om tette bånd mellom Synne Sørheim og de øvrige seks av de sju fagfolkene som godkjente den første rapporten. Alle seks jobbet i kommisjonen mens Synne Sørheim var nestleder og leder av gruppen.Da Sørheim var nestleder i 2007-2008, bestod psykiatrisk gruppe av psykiater Randi Rosenqvist (leder), psykiater Agneta Nilsson, psykiater Andreas Hamnes, psykiater Gunnar Johannessen, assisterende fylkeslege Odd Herder, overlege Jannike Snoek og professor Kirsten Rasmussen. I tillegg deltok professor Knut Waterloo i gruppens arbeide. I 2009 var professor, dr. med. Tarjei Rygnestad leder for den rettsmedisinske kommisjonen, samtidig som Synne Sørheim ledet psykiatrisk gruppe. Denne bestod av Synne Sørheim, Gunnar Johannessen, Jannike Snoek, Annika Melinder, Kirsten Rasmussen, Knut Waterloo, Andreas Hamnes, Agneta Nilsson og spesialist i psykiatri Hege Saltnes.

Vurderinger under rettssaken

Den 19. april begynte avdelingsoverlege og professor i psykiatri Ulrik Malt å følge rettssaken med mandat fra bistandsadvokatene. Under vitneforklaringen i retten den 8. juni, sa han at Breivik kan lide av Aspergers syndrom. En annen mulig diagnose han trakk frem var Tourettes syndrom. Også barnepsykiater Per Olav Næss, som behandlet Breivik som 4-åring i 1983, mener nå at Breivik kan ha Aspergers syndrom. En slik diagnose vil måtte bety at Breivik er tilregnelig. Psykiateren Einar Kringlen støttet i januar 2012 den første sakkyndige rapporten. Den 27. april hadde han skiftet mening og ikke sett tegn til psykose hos Breivik etter å ha fulgt ham i retten. Den 14. mai 2012 uttalte psykiater Finn Skårderud til NRK at han ikke hadde sett tegn til psykose hos Breivik etter at rettssaken hadde pågått i fire uker.

Etterspill

Saken er unik i norsk rettshistorie. Det har aldri i tidligere saker vært to såpass avvikende rettspsykiatriske vurderinger. Den 13. april 2012 vedgikk riksadvokat Tor-Aksel Busch at det var feil å utnevne bare to psykiatrisk sakkyndige i utgangspunktet, og vil insistere på flere sakkyndige dersom en lignende sak inntreffer. Det blir nå opp til retten å bedømme tilregneligheten. Knut Arild Hareide, som leder Stortingets 22. juli komité, etterlyste 10. april en debatt om rettspsykiatriens rolle. 13. april varslet justisminister Grete Faremo en omfattende gjennomgang av rettspsykiatrien i kjølvannet av saken. 24. mai uttalte tidligere riksadvokat Georg Fredrik Rieber-Mohn at han aldri hadde opplevd en lignende strid mellom psykiatrisk sakkyndige i sin 40 års praksis med strafferett og rettspsykiatri. Riksadvokat Busch tok samtidig til orde for å revidere dagens rettsmedisinske kommisjon. Han ønsket et bredt sammensatt utvalg som bør bruke et års tid på sitt arbeid.

Tiltale og rettssak

Tiltalebeslutningen mot Anders Behring Breivik

Utdypende artikkel: Rettssaken mot Anders Behring Breivik

Tiltalen ble tatt ut den 5. mars 2012 og forkynt for Breivik onsdag den 7. mars 2012. Han ble tiltalt etter terrorparagrafen, straffelovens § 147a, som har en strafferamme på 21 års fengsel. Riksadvokat Tor-Aksel Busch åpnet for at Breivik kunne idømmes forvaring. Tiltalen gjalt to tilfeller av terrorhandlinger etter straffelovens § 147 a, begrunnet med brudd på straffelovens § 148 første ledd (blant annet sprengning med tap av menneskeliv eller ødeleggelse av fremmed eiendom) og § 233 første og annet ledd (overlagt drap under særdeles skjerpende omstendigheter). Det ble i tiltalen lagt ned påstand om tvungent psykisk helsevern. Kravet om tilregnelighet var ikke oppfylt da tiltalen ble tatt ut som følge av den første rettspsykiatriske vurderingen. Tiltalen tok likevel forbehold om å påstå fengsel eller forvaring på et senere tidspunkt.

Rettssaken begynte i Sal 250 i Oslo tingrett 16. april 2012 kl 9:00. Statsadvokat Svein Holden holdt myndighetenes innledningsforedrag, med en grundig gjennomgang av de gjerningene som Breivik er tiltalt for. Etter å ha fått lest opp tiltalen, svarte Breivik kl 10.27 at «Jeg erkjenner handlingene, men ikke straffskyld, og jeg påberoper meg nødrett».

17.-20. april og 23. april ble brukt til tiltaltes egen forklaring. 24.-25. april ble brukt til bevisførselen mot bombeeksplosjonen i regjeringskvartalet. 26.-27. april vitnet overlevende fra regjeringskvartalet. 3. mai vitnet to overlevende fra Utøya. Politiet redegjorde for de våpen som ble brukt på Utøya, og departementsråd Ingelin Killengreen fortalte om konsekvensene av bomben i Regjeringskvartalet for berørte departementer. 4. og 7.-11. mai ble brukt til obduksjonsrapporter av avdøde på Utøya. 14.-16. mai og 21.-25. mai vitnet overlevende fra Utøya. 25. mai overtok politivitnene, som fortalte om pågripelsen og avhørene. 29. mai vitnet tidligere venner av Breivik. 30. mai vitnet flere politivitner, vitner fra Kripos, hovedetterforsker og en ansatt i PST. 31. mai ble høyreekstrem ideologi og nettdebatt belyst. Professor Jørg Møland forklarte seg om Breivks stoff- og ruspåvirkning. Avhørsleder Geir Egil Løken forklarte om endringer i Breiviks forklaring om sitt manifest og det såkalte Knights Templar. Seniorforsker og religionshistoriker Terje Emberland forklarte seg om Breiviks politiske ideologi, og definerte denne som fascistisk. Terrorekspert ved Politihøyskolen, Professor Tore Bjørgo, vitnet om Breiviks ideologi, og sammenlignet den med andre former for norsk høyreekstremisme. Journalist og forfatter Øyvind Strømmen vitnet om ekstremistiske og antimuslimske bloggmiljøer. 1. juni vitnet Frank Aarebrot, Brynjar Lia og Lars Gule som vitner for Breivik. Den 4. juni fortsatte forsvarets vitneførsel, med professor i religionsvitenskap ved Universitetet i Uppsala, Mattias Gardell, og forfatter og historiker ved Universitetet i Oslo, Nikolai Brandal. Essensen i deres vitnemål var at Breiviks ideologi ikke er psykose, men høyreekstremistisk tankegods som vi kjenner igjen fra andre høyreekstreme miljøer og bevegelser i Europa. Breivik forklarte seg mer utfyllende om sin egen radikaliseringsprosess, og hvordan han begynte å hate innvandrere og muslimer. Den 5. juni vitnet fem islamkritikere: Bloggeren og forfatteren Ole Jørgen Anfindsen, Ronny Alte som tidligere ledet den islamkritiske organisasjonen Norwegian Defence League, og som nå er tilknyttet Norsk Frihetsparti, Arne Tumyr, som leder Stopp islamiseringen av Norge (SIAN), Tore Tvedt, grunnleggeren av «Vigrid» og filosofen Einar Øverenget, som har vært kritisk til den første sakkyndigrapporten. Den 6. juni vitnet Aftenpostens sjefredaktør Hilde Haugsgjerd. Tidligere politiker fra Fremskrittspartiet, Jan Simonsen, vitnet om ytringssensur. Partisekretær Raymond Johansen vitnet om Arbeiderpartiets politikk. En av Breiviks medspillere i dataspillet World of Warcraft vitnet også. Den 8. juni vitnet rettspsykiatriske vitner. Barnepsykiater Per Olav Næss ble ikke løst fra sin taushetsplikt, og ble derfor ikke tillatt som vitne. Professor i psykiatri, Ulrik Fredrik Malt, forklarte om ulike måter å foreta psykiatriske observasjoner, og hvordan de to gruppene av psykiatere kom frem til to ulike diagnoser. Siste delen av hans innlegg ble forsøkt stanset av advokat Lippestad uten at det lyktes. Malt mente Breivik kunne lide av Aspergers syndrom.

Kompendium («manifestet»)

Bare timer før bomben gikk av i Oslo sendte Breivik en 1500-siders tekstsamling til en rekke e-post-adresser og han publiserte en 12-minutters video på Youtube. Tekstsamlingen, et kompendium bestående av egenprodusert materiale og tekster tatt fra andre skribenter, ble i media stort sett omtalt som et manifest. Dets tittel var 2083 – A European Declaration of Independence, der sifrene 2083 kan referere til 400-års-jubiléet for Slaget ved Wien (juli-september 1683) og resten ser ut til å være hentet fra et essay av den norske bloggeren Fjordman (Native Revolt: A European Declaration of Independence).

I teksten oppgir han som motiv for terrorangrepet at han ønsker et monokulturelt Europa, tuftet på kristne verdier, kjernefamilien, fri markedsøkonomi og støtte til Israel. Teksten uttrykker støtte til «kulturkonservatisme», høyrepopulisme, ultranasjonalisme, islamofobi og høyreekstrem sionisme. Han anser islam og det han kaller «kulturmarxisme» – som han bruker om dem som støtter det multikulturelle samfunnet – som fienden, og argumenterer for å bekjempe det han kaller «Eurabia», «dhimmitude» og multikulturalisme for å bevare et kristent Europa. I tekstsamlingen oppgir Breivik bl.a. Robert Spencer, Bat Ye'or, bloggeren Fjordman og Bruce Bawer som sine fremste ideologiske inspirasjonskilder.

Deler av tekstsamlingen er antatt originalt materiale, men mye er tatt fra en rekke andre kilder og dokumenter. Blant annet består tekstsamlingen av 39 essays som er kopiert i sin helhet fra Fjordman,og det inneholder elementer fra manifestet til «Unabomberen» Theodore Kaczynski, hvor ordene «leftist» (venstreorientert) er byttet ut med «cultural Marxist» (kulturmarxist) og «black people» (svarte folk) med «muslims» (muslimer). Det hevdes i tekstsamlingen at Breivik samlet inn over 8 000 e-postadresser til nasjonalister via Facebook, og disse skal angivelig ha fått tilsendt dokumentet. På grunn av et spam-filter hos Telenor som begrenser antall e-poster som kan sendes ut i døgnet mottok kun 1 000 av de planlagt 8 000 adressene dokumentet.

Mot slutten av dokumentet, i en tilnærmet dagbok-fremstilling, forklarer teksten hvordan planleggingen av anslagene ble gjennomført, med anskaffelse av lovlige våpen og produksjonen av bomben. Han hevder også å ha operert alene i Norge og å være del av et nettverk kalt «Pauperes commilitones Christi Templique Solomonici», en angivelig tempelridderorden hvilken han skal ha vært med på å etablere etter tidligere slike ordeners form.

Ideologi

Etter arrestasjonen ble Breivik omtalt som en høyreekstrem og høyreradikal med anti-muslimske synspunkter og med et hat mot islam, som anså seg som en ridder med oppgave å hindre muslimsk immigrasjon til Europa. Han ble først beskrevet i media som en kristenfundamentalist og en kristen terrorist, men lærde har bestridt den religiøse koblingen i denne karakteristikken.

Breivik har tro på konspirasjonsteorien om Eurabia, et framtidig Europa dominert av muslimer.

Islamofobi og sionisme

Anders Behring Breivik oppgir motivet for hans angrep til et ønske om et monokulturelt Europa, tuftet på kristne verdier, kjernefamilien, fri markedsøkonomi og støtte til Israel. Han har fanatisk tro på «Eurabia»-teorien, som i følge Marján og Sapir er en «ekstremistisk konspirasjonsteori, som går ut på at Europa og de arabiske landene vil slutte seg sammen for å gjøre livet umulig for Israel og islamisere det gamle kontinentet». Ifølge teorien står Europas politikere i ledtog med ekstreme islamister, som har til hensikt å «invadere» Europa gjennom masseinnvandring og høyere fødselsrate enn ikke-muslimske deler av befolkningen, slikt at muslimer etter noen generasjoner vil utgjøre et befolkningsflertall i Europa.

Breivik er videre opprørt over NATOs luftkampanje i Jugoslavia i 1999, og bombingen av serbere i deres krig mot muslimske bosniaker. Han omtaler kampanjen som autorisert av «kriminelle vesteuropeiske og amerikanske ledere». Jerusalem Post beskrev Breivik som pro-israelsk og islamfiendtlig, og hevdet at hans manifest inneholdt «ekstreme islamofobiske utblåsninger» og «høyreekstrem sionisme». Han krever en gradvis deportasjon av alle muslimer fra Europa, om nødvendig med makt, og oppfordrer også nasjonalistiske hinduister til å drive muslimer ut av India.

I en artikkel i Financial Times 24. juli 2011 skrev Robin Wigglesworth og Quentin Peel at Breivik «personifiserer fremveksten av et nytt ytre høyre». De siterer en Høyrepolitiker som sier at «han er en representant for denne type høyreorientert ekstremisme. I stedet for de gamle nynazistene er de pro-israelske og drevet av radikal anti-islam». Der Spiegel har beskrevet Breiviks ideologi som «provestlig, overdrevent pro-amerikansk og Israelvennlig – men ekstremt anti-muslimsk, aggressivt kristen og åpent fiendtlig til alt som er liberalt, venstreorientert, mulikulturelt eller internasjonalistisk». Klassekampen diskuterer Breiviks ideologi i artikkelen «Breiviks ideologiske nett», og mener «en britisk innvandringsfiendtlig protestbevegelse, en islamfiendtlig paneuropeisk blogg og konservative sionister var blant Breiviks viktigste inspirasjoner».

I artikkelen «Inspiratorer, interessenter, innvielsesmestre og investorer i Breiviks verden» i Nytt Norsk Tidsskrift spekulerte professor Ola Tunander ved PRIO rundt Breiviks «inspiratorer og [...] hvilke aktører som kan ha hatt interesse av å bruke ham». Tunander trakk blant annet frem Israel, English Defence League, et såkalt «israelsk-amerikansk-saudisk-britisk-tyrkisk nettverk for geopolitisk transformasjon, etterretning, våpenhandel og narkotikahandel» og Saudi-Arabia. Artikkelen ble utsatt for kritikk fra flere hold. I en gjennomgang av artikkelen på Minervas nettsider skrev journalist Øyvind Strømmen at artikkelen var «konspiratorisk», basert på «høyst tvilsomme kilder» og inneholdt «rent fusk». Kristian Berg Harpviken, direktør ved PRIO, skrev at artikkelen ikke oppfylte «grunnleggende krav om solid og etterprøvbar dokumentasjon». Historiker Johannes Due Enstad beskrev i en kronikk i Aftenposten artikkelen som «et sammensurium av insinuasjoner og forestillinger om skjulte forbindelseslinjer [...] der særlig Israel inntar en ominøs plass». Tunander mente kritikerne hadde misforstått teksten og uttalte at «det er mulig at de ikke er vant med en slik resonnerende stil, og at de er mer vant til å lese konkluderende artikler som forteller at slik og slik er det». Cathrine Holst forsvarte artikkelen og understreket at Tunander er ekspert på det han skriver om. I et tilsvar i Aftenposten skrev Tunander: «Jeg presenterer overhodet ingen konklusjoner om hvem som har stått 'bak 22. juli', og jeg argumenterer mot at det er Israel».

«Kulturmarxisme» og feminisme

Breivik utpeker det han kaller «kulturmarxister» og «kulturmarxisme» som sin viktigste fiende. Dette er i hans øyne et vidt begrep som favner nær alle tilhengere av multikulturalisme eller innvandring. Videre skylder han på feminisme for å angivelig ha undergravd fundamentet til europeisk sivilisasjon.

Kristendom

I en tråd på Internett i 2009 skrev han «Dagens protestantiske kirke er en vits. Prester i jeans som marsjerer for Palestina og kirker som ser ut som minimalistiske kjøpesentre. Jeg er tilhenger av en indirekte konvertering av den protestantiske kirke tilbake til det katolske.» På Facebook-profilen sin beskrev Breivik seg som kristen. Han hevder å be til Gud om at han må lykkes med sin personlige kamp. Før terroristangrepene hadde han angivelig til hensikt å delta på en endelig martyrmesse i Frogner kirke.

Samtidig beskriver han seg seg som «ikke svært religiøs», men heller en «kulturell kristen», forklart som en som søker å bevare den kristne kulturen. Religion beskriver han som en kilde til mental styrke. Videre fordømmer Breivik den katolske kirkes pave Benedict XVI for hans dialog med muslimer: «Pave Benedict har forlatt kristendommen og er av alle kristne europeere å anse for en feig, inkompetent, korrupt og illegitim pave». Han uttaler seg kritisk til både de katolske og protestantiske kirker, og mener at det vil være nødvendig å styrte både de protestantiske og de katolske hierarkier, hvoretter den «Store Kristne Kongress» skal sette opp en ny europeisk kirke.

Lærde har bestridt karakteristikken av Breivik som en kristenfundamentalist. Olav Fykse Tveit, leder for Kirkenes Verdensråd, beskyldte Breivik for blasfemi ved å benyttet kristendom for å rettferdiggjøre hans private drapsferd.

Høyreradikale bloggere

Etter at Breivik fikk diagnosen paranoid schizofren, uttalte hans forsvarer Geir Lippestad at Breivik kan ha blitt radikalisert av å lese høyreradikale blogger, og bad om at Peder Nøstvold Jensen (kjent som Fjordman) og Hans Rustad (eier av bloggen document.no) ble innkalt som vitner i saken. Lippestad begrunnet det med at «du har et ansvar når du uttrykker deg på en ekstrem måte».

Eksterne lenker

Kjennelser og beslutninger fra Oslo tingrett – originaltekst fra Wikikilden

(en) Anders Behring Breivik – kategori av bilder, video eller lyd på Commons