Alf Prøysen: Forskjell mellom sideversjoner
Slettet innhold Innhold lagt til
m →Barndom og oppvekst: fjernet historisk presens |
mIngen redigeringsforklaring |
||
| Linje 2: | Linje 2: | ||
| navn =Alf Prøysen |
| navn =Alf Prøysen |
||
| navn2 = |
| navn2 = |
||
| bilde = |
| bilde =Alf Prøysen.jpg |
||
| bildestørrelse = |
| bildestørrelse = |
||
| bildetekst =Alf Prøysen |
| bildetekst =Alf Prøysen ca. 1949 |
||
| byline = |
| byline = |
||
| ektefelle = |
| ektefelle = |
||
| samboer = |
| samboer = |
||
| pseudonym = |
| pseudonym = |
||
| født = [[23. juli]] [[ |
| født = [[23. juli]] [[1970] |
||
| fsted = [[Rudshøgda]] i [[Ringsaker]] |
| fsted = [[Rudshøgda]] i [[Ringsaker]] |
||
|, [[vise]]dikter |
|||
| død = {{dødsdato og alder|1970|11|23|1914|07|23}} |
|||
| dsted = [[Oslo]] |
|||
| yrke = [[Forfatter]], [[vise]]dikter |
|||
| nasjonalitet = {{Flagg|Norge}} [[Norge|Norsk]] |
| nasjonalitet = {{Flagg|Norge}} [[Norge|Norsk]] |
||
| periode = |
| periode = |
||
| genre |
| genre =[[Noveller]], [[dikt]], [[viser]], [[dramatikk]], [[barnebøker]] |
||
| emne = |
| emne = |
||
| bevegelse = |
| bevegelse = |
||
| Linje 22: | Linje 20: | ||
| påvirkninger = |
| påvirkninger = |
||
| påvirket = |
| påvirket = |
||
| url = |
| url = http://www.proysen.no |
||
| WK = |
| WK = |
||
| fotnoter = |
| fotnoter = |
||
}} |
}} |
||
'''Alf Prøysen''' (født [[23. juli]] [[1914]] på [[Rudshøgda]] i [[Ringsaker]], død [[23. november]] [[1970]] i [[Oslo]]) var en |
'''Alf Prøysen''' (født [[23. juli]] [[1914]] på [[Rudshøgda]] i [[Ringsaker]], død [[23. november]] [[1970]] i [[Oslo]]) var en av Norges fremste kulturarbeidere, visesangere og forfattere. |
||
Prøysen ble født inn i en [[husmann]]sfamilie på [[husmannsplass]]en [[Prøysen]] (oppkalt etter landet [[Preussen]]) på Rudshøgda i [[Ringsaker]] kommune i [[Hedmark]] fylke. Vekslingen mellom storgården og husmannsplassen ble det litterære miljø hvor de aller fleste av hans sanger, stubber og noveller utspiller seg. Hans opprinnelige navn var Alf Olafsen, men tok navnet Prøysen etter husmannsplassen som han og hans familie bodde på. Det meste av sitt voksne liv bodde han i [[Nittedal]] med kone og to barn. |
|||
De fleste fortellingene og sangene til Alf Prøysen foregår i et miljø som ligner på bygda hvor han vokste opp: på [[Hedmarken]] på 1920- og 1930-tallet; mellom gårdsarbeiderne på store gårder og mellom naboer og familiemedlemmer på husmannsplasser. Det er spesielt de tidligste tekstene hans som foregår i gårdsarbeidermiljøet. På 1960-tallet handler sangene og fortellingene mer og mer om folk flest, uavhengig av om de er rike eller fattige. |
|||
I 2011 ble Prøysen innvalgt i [[Rockheim#Hall of Fame|Rockheim Hall of Fame]] sammen med [[a-ha]], [[Åge Aleksandersen]], [[Jokke & Valentinerne]] og [[Wenche Myhre]]. |
|||
Det er ulike meninger om hva som var budskapet i fortellingene og sangene hans: noen mener at det handler om hvordan fattigdom og misunnelse ødelegger for mennesker, noen synes det er koselige historier fra gamle dager, mens andre igjen synes at Alf Prøysen er flink til å vise ''hvorfor'' folk oppfører seg som de gjør. |
|||
== |
== Forfatterskapet== |
||
Allerede fra debuten med novellesamlinga ''[[Dørstokken heme]]'' i 1945, og dernest med ''[[Drengstu'viser]]'' i 1948 har Alf Prøysen hatt en særskilt publikumsappell; ''Drengstu'viser'' solgte i {{formatnum:120000}} eksemplarer bare i utgivelsesåret. Romanen ''[[Trost i taklampa]]'' solgte {{formatnum:60000}} det året den kom ut. Han nådde også ut til mange med sine tekster i «Lørdagskroken» i [[Arbeiderbladet]] og i [[Magasinet for alle]]. |
|||
=== Barndom og oppvekst === |
|||
[[Fil:Portrett av Alf Prøysen (1914-1970).jpg|mini|upright|Alf Prøysen som ung.{{foto|Ukjent/[[Nasjonalbiblioteket]]}}]] |
|||
Alf Prøysen ble født på [[husmannsplass]]en [[Prøysen]] på Rudshøgda i [[Ringsaker]] kommune i [[Hedmark]] fylke. Husmannsplassen hørte til gården Hjelmstad, og faren til Alf arbeidet der som [[husmann]].<ref name="PHPS">[http://www.proysenhuset.no/pr%C3%B8ysenhuset/husmannsplassen-proysen/ Husmannsplassen Prøysen] hos Prøysenhuset</ref> |
|||
Barnebøkene er blitt lest av hele generasjoner av barn, og bøkene om [[Teskjekjerringa]] ble også en nordisk suksess. |
|||
Faren het Olaf Andreassen (1880–1959), og kom fra Ringsaker. Mora het Julie Mathiasdatter (1879–1961) og kom fra [[Brøttum]], litt vest for Ringsaker. Olaf og Julie giftet seg i 1907 og fikk to barn sammen: Margit (født 1907) og Alf. I tillegg hadde Julie dattera Marie (født 1902) fra før, og de tok til seg Olaf (født 1911) som fostersønn da han var to år gammel.<ref name="TV89">Torhild Viken. ''Alf Prøysen''. 1989</ref> |
|||
1950-tallets store massemedium var radioen. Sammen med [[Anne-Cath. Vestly]] og [[Thorbjørn Egner]] bidro Prøysen til å løfte barnekulturen gjennom sitt arbeid med ''[[Barnetimen for de minste]]''. Hans regelmessige bidrag til den populære [[Søndagsposten]] var også med på å gjøre ham til en av tidens «mediekjendiser» . Sammen med Anne-Cath. Vestly var han også skuespiller i en serie for barn i fjernsynets barndom, ''[[Kanutten og Romeo Clive]]'' ([[1963]]). |
|||
Da Alf var liten het han ''Alf Olafsen'', men da han var 24 år gammel, i 1938, skiftet han til etternavnet Prøysen etter plassen som familien bodde på. Samtidig begynte foreldrene hans også å bruke det etternavnet.<ref name="NBL">[http://nbl.snl.no/Alf_Pr%C3%B8ysen Alf Prøysen] i [[Norsk biografisk leksikon]]</ref><ref>Røsbak 1992; side 141f</ref> |
|||
Prøysen sang sjøl visene sine til eget gitarakkompagnement. Han var vel kjent med den folkelige visetradisjonen, og han bruker virkemidler fra [[skillingsvise]]ne i mange av sine egne viser. Men han anvender alltid klisjéene på en kunstnerisk original måte, og virkningen er ofte ironisk og sarkastisk. |
|||
Alf gikk på Furu skole fra 1922 til 1929, som lå 3 kilometer unna Prøysenstua. Han kunne lese da han begynte på skolen, og var flink til å skrive og tegne. Men han var ikke flink i tresløyd og gym. Etter at han hadde gått på 7-årig grunnskole ble han konfirmert høsten 1929. Etterpå gikk han på [[Framhaldsskole|fortsettelsesskole]] i Veldre 1929-30. Vinteren 1931-32 gikk han på [[amtsskole]]n i Ringsaker. Når han var ferdig der, håpet han å få begynne på [[Statens håndverks- og kunstindustriskole]] i Oslo, men han fikk ikke støtte til det av kommunen sin. |
|||
I april 1947 spilte han inn sin første 78-plate: «Bare Pappa hadde tid» (A.M.)/«Frøken gi meg himlens nummer» (Charles K. Harris) med Columbia Salongorkester ([[Columbia]] GN 995). |
|||
Alf arbeidet som gjetergutt og gårdsgutt. Først var han på gården Hjelmstad sommeren 1929. Siden arbeidet han på mange andre gårder i Ringsaker: Nordre Børke, Vik, Opsal, Vestre Løken og Rud.<ref name="TV89"/>. I 1939 (på [[fløttardag]]en [[14. april]]) sluttet han i jobben på gården Ner-Skyberg i Ringsaker. Senere det året fikk han jobb på gården Lodding på [[Kløfta]] på [[Romerike]]. Da var han 25 år gammel. |
|||
Alf Prøysen hadde ikke til hensikt bare å underholde. Særlig i de tidlige tekstene, som i novellesamlinga ''Dørstokken heme'', viser han fram standssamfunnet på flatbygdene i grell belysning. Like mye som de faktiske klasseforskjellene mellom storbønder og [[husmann|husmenn]], handler det om sjøljustisen blant husmanns- og tjenestefolk. Det er en streng [[janteloven|jantelov]] som møter dem som prøver å bryte med innarbeidede mønster. I de senere novellesamlingene møter vi en mer forsonlig Prøysen. |
|||
De fleste fortellingene og sangene til Alf Prøysen foregår i et miljø som ligner på bygda hvor han vokste opp: store gårder og små husmannsplasser på 1920- og 1930-tallet. |
|||
Hans eneste roman, ''[[Trost i taklampa]]'', tematiserer sosial og psykologisk undertrykkelse. Her går Prøysen imot de fleste som skrev om bygda på denne tida, og framstiller flukten fra landsbygda som et frigjøringsprosjekt. Det ironiseres over bygderomantikeren som prøver å framstille utflytterne som svikere, og det er utflytteren Gunvor Smikkstugun som er helten. ''Trost i taklampa'' ble også dramatisert av Prøysen og [[Asbjørn Toms]]. Fortellinga ble filmatisert i 1955, og er i tillegg oppført som hørespill og musikal. |
|||
Mens han gikk som ungdom og gårdsarbeider hjemme i Ringsaker hadde Alf vært med i amatørteater. Han hadde skrevet teaterstykket ''Gifting på Nautebakken''. Han skrev også revyviser for amatørrevyer. |
|||
Mange har beklaget at Prøysen aldri rakk å skrive flere romaner. Samtidig foredlet han sjangeren «lørdagsstubb», et ukentlig kortprosabidrag i [[Arbeiderbladet]], til en egen litterær sjanger som han behersket og gjorde til en fullverdig litterær form. Fire tematiske utvalg utkom på 1970-tallet, og med en ny innsats i 1998 finnes nå alle lørdagsstubbene i bokform. |
|||
Det første diktet hans som sto på trykk var «Røde geranier»; det sto i bladet ''[[Kooperatøren]]'' i 1938. Han fikk 20 kroner i betaling for det. (Det var mye penger; året etter fikk han 90 kroner i månedslønn på gården Lodding.) I 1938 fikk han også dikt på trykk i bladet ''[[Arbeidermagasinet]]''. Alf hadde blitt venn med [[Knut Fjæstad]] fra Stange i 1932, da Knut var handelsbetjent på samvirkelaget på Rudshøgda. Siden var de brevvenner. Det var Knut som hjalp Alf med å få dikt i blad. Knut arbeidet på kontoret til Norges Kooperative Landsforening i Oslo, og kjente redaktøren i bladet ''Kooperatøren''. |
|||
Mye av Prøysens diktning både på vers og i prosa er skrevet på hedmarksdialekt. Det har vært diktet på [[dialekt]] i lang tid, både i Norge og andre land, men Prøysens talent og popularitet hadde betydning for den aksepten vi i dag har for bruk av dialekt. |
|||
=== 1940-årene – gjennombruddsårene === |
|||
[[Fil:Leif Ørnelund Alf Prøysen på scenen 1954.jpg|thumb|Prøysen på scenen. [[Chat Noir]] i Oslo, 1954.<br /> |
|||
---- |
|||
<br />Mange har beskrevet «Narrevise» fra 1951 som en «programerklæring»<ref>Sitat fra Over Røsbaks Prøysenbiografi, side 243. I [[Magne Lindholm (høgskolelektor)|Magne Lindholm]]s tekst på plateomslaget til ''[[Original Prøysen]]'', 1993 kalles Narrevise for «et kunstnerisk program og et sjølportrett». Det samme berøres av Hagen og Solhaug 1984; Helgesen 1993</ref> eller som et «indirekte sjølportrett»<ref>Sitat fra Magne Lindholms kåseri [http://home.hio.no/~magneli/skrifter/artikler_om_litteratur/artikler_om_alf_proysen/20001028_ironi_og_verdighet.html ''Ironi og verdighet''] fra 28.10.2000; også trykt i ''Graset er grønt for æille''. 2002. Her gjengis hele teksen til Narrevise.</ref>. |
|||
<poem>Så syng vi visa om ungdomsglea, |
|||
den høve best for en gammal nar. |
|||
Med blanke bjellkræinser kringom knea |
|||
kæin ingen vekse tel vaksin kar. |
|||
Men har´n bjeller, så får dom låte, |
|||
og har´n viser, så får dom fram. |
|||
Og itte kæille je det å gråte |
|||
om aua vassflyg når´n tæk en dram. |
|||
Alf Prøysens [[mor]] ble engang spurt om hun mente sønnen hennes skrev om bestemte [[person]]er. Hennes svar var dekkende og treffende nok: «Hæin har skrivi om oss æille, akkurat som vi er...». <ref> Refleks leksikon L–R [[J. W. Cappelens Forlag]] </ref> |
|||
I lange, lystige ungdomsnetter |
|||
je tralle viser ta mange slag, |
|||
så freske jinter med svarte fletter |
|||
fekk trampe takta te lysan dag. |
|||
Je kom med viser om leik og leven, |
|||
og æiller stemte je tona ned, |
|||
om snart ´n Torvæill og snart ´n Even |
|||
fekk kyss på kjakan og itte je.</poem> |
|||
Visa har i alt 5 vers.]] |
|||
Etter at Alf flyttet til Kløfta i 1939 arbeidet han i 2 år på forskjellige gårder på Kløfta og på [[Sørum]]. I 1941 solgte han 9 revyviser til [[Dovrehallen]].<ref name="TV89"/><ref>Røsbak 1992, side 160–163</ref> og han skal han ha fått tilbud fra direktøren der, «Hansy Petra»<ref>Egentlig het hun Sibilla Johanne Marie Schmitz; se [http://lokalhistoriewiki.no/index.php/Hansy_Petra Hansy Petra] hos lokalhistoriewiki.no</ref>, om jobb som fast husdikter. Uheldigvis brant Dovrehallen ned akkurat samtidig, og det ble ikke flere revyer der på lenge. |
|||
Prøysens forfatterskap er blitt ulikt oppfattet. Noen oppfatter ham som en ren idylliker og solskinnsforfatter, mens andre ser ham som en melankoliker som med dempede virkemidler framstiller angst og usagte bindinger i og mellom mennesker. Ulike tolkninger av sangen ''Hæin Lars æ på Hamar'' kan illustrere dette. Tilsynelatende enkle barneviser som kan være meget raffinerte og ha dyp mening. De har potensial til å vokse med barnet - det fremste kjennetegnet på god diktning for barn. Eksempler er «Teddybjørnens vise» og «Kveldssang for Laffen». |
|||
Høsten 1941 fikk han i stedet jobb som fjøsrøkter på Vøyen gård i Asker<ref>[http://www.ableksikon.no/V%C3%B8yen Vøyen] i ableksikon.no</ref><ref>Arnstein Kiste. «Markering av Alf Prøysens opphold på Vøyen gård». I: ''Årsskrift for Asker og Bærum historielag'' 1995.</ref><ref>Per Kristian Guntvedt. «Fra Dovrehallen til ''Dørstokken heme''». I: ''Prøysenårbok'' 2008. Detaljert om årene i Asker</ref>. Like ved Vøyen lå Statens Småbrukslærerskole på gården [[Sem hovedgård (Asker)|Sem]]. Alf ble venn med elever og lærere der, og hjalp dem med å sette opp skolerevy høsten 1942, høsten 1943 og våren 1944.<ref>Karl Nilsen. «Alf Prøysen som "revyartist" og husdikter i Asker». I: ''Årsskrift for Asker og Bærum historielag'' 1984.</ref> Mens han bodde i Asker var det også mange folk som bestilte konfirmasjons- og bryllupssanger fra ham.<ref name="OR92168">Røsbak 1992; side 168–180</ref> I 1943 får han også med en novelle i ei bok. Novellen het «Fanten» og boka het ''16 mann forteller''. |
|||
I [[1970]] mottok Prøysen [[Norsk kulturråds ærespris]] og [[Kultur- og kirkedepartementets pris for barne- og ungdomslitteratur|Kultur- og kirkedepartementets hederspris for barne- og ungdomslitteratur]]. Departementets hederspris ble tildelt posthumt og er ([[2006]]) bare utdelt denne ene gangen. |
|||
Mens Alf bodde i Asker under krigen arbeidet han også med de novellene som skulle bli den første boka hans, ''Dørstokken heme''. Mens han arbeidet med den, kalte han den både for ''Bygdefortellinger'' og ''Livet og leiken''.<ref name="OR92168"/> Boka ble utgitt høsten 1945. Det var bokhandleren A.I. Vig på Høvik Bokhandel i Bærum som var forlag for boka. På den tiden var det vanlig at mange bokhandlere også utga bøker. |
|||
==Verk== |
|||
På sankthansaften 1945 ble han kjent med Else Storhaug fra Rena. De møttes på en fest som hjemmefrontsoldatene arrangerte ved Leangkollen, der de holdt vakt.<ref>[http://www.ableksikon.no/Leangkollen Leangkollen] i ableksikon.no</ref> Hun hadde vært tjenestepike i Oslo fra 1934, og tok [[sykepleier]]utdanning på [[Aker sykepleierhøgskole|Aker]] i 1937. Alf sluttet i gårdsjobben sommeren 1945, han ville prøve å tjene nok penger på å skrive. Alf og Else forlovet seg 17. mai 1946. |
|||
Oversikten viser til førsteutgivelser. Prøysens tekster har vært gjenutgitt på mange måter: Enkeltsanger, kapitler fra Teskjekjerringbøkene og andre bøker har blitt billedbøker, og egne utvalg er laget med ''Jul med Prøysen'' osv. I tillegg kommer noen kompliserende faktorer som at en rekke tekster ble førstegangsutgitt i Sverige, og nå bitvis «hentes hjem». |
|||
Lista over gjendiktninger kan gjøres lang; Alf Prøysen står som oversetter av en lang rekke eventyr og barnebøker fra mange språk: russisk, svensk, dansk, engelsk og tysk. |
|||
På vinteren 1946 får Alf spørsmål om å skrive noen viser til studentrevyen ''Ad Undas''. Han skrev ei vise som parodierte [[Trygve Lie]]. Trygve Lie var nettopp blitt den første generalsekretæren i [[FN]]. Alf kalte visa «Når man ser det hele litegrann fra oven». Han ble også bedt om å synge visa under forestillingen. Denne sangen ble spilt på radio mange ganger i 1946, og det var det første tilløpet til at Alf var kjendis. I revyarbeidet ble han kjent med [[Mentz Schulerud]] – som var regissøren av revyen og også hadde bodd på Rudshøgda da han var barn, og [[Johan Vestly]], som laget kulissene. På den tiden var Johan kjæreste med søstera til Mentz, og Alf ble kjent med alle tre. Søstera het Anne-Cath. Hun skulle siden gifte seg med Johan og få navnet [[Anne-Cath. Vestly]]. |
|||
===Dikt og viser=== |
|||
På høsten 1946 spurte [[Lauritz Johnson]] i NRK om Alf kunne lage en ny julesang til [[Lørdagsbarnetimen|Barnetimen]]. Alf skrev «[[Musevisa]]». Det var det første han gjorde for NRK, men siden laget han mange ting for barn og voksne i radio. I april 1947 spilte han inn den første grammofonplata. Den hadde to sanger: «Frøken gi meg himlens nummer» og «Bare pappa hadde tid». Han hadde ikke skrevet disse sangene selv. I september 1948 laget han tre nye plater, og denne gangen hadde han skrevet alle sangene selv: to plater med barnesanger som «Lillebrors vise», og en plate med to sanger for voksne: «Husmannspolka» og «På Hamar med slakt». I 1948 ga han ut ei bok med viser: ''[[Drengestu’viser]]'' som ble veldig populær. Han sang mye i radio og på turné det året, og kalte siden 1948 for «Det året je var sjenni» (''geni''). |
|||
*''Drengstu'viser'', 1948 |
|||
*''[[Musevisa]]'', 1949 |
|||
*''Viser i tusmørke'', 1951 |
|||
*''12 viser på villstrå'', 1964 |
|||
*''Så seiler vi på Mjøsa og andre viser'', 1969 |
|||
*''Lørdagskveldsviser'', 1971 |
|||
*''[[De gamle visene - bind 1-5]]'' 1972-1983 Forlaget For Alle |
|||
===Romaner=== |
|||
De første bøkene til Prøysen solgte svært godt. ''Drengstu'viser'' (1948) ble solgt i 140 000 eksemplarer; ''Lillebrors viser'' (1949) ble solgt i 60 000 eksemplarer; ''Trost i taklampa'' (1950) solgte 100 000 eksemplarer.<ref name="KIAPIO">Knut Imerslund. «Alf Prøysen – idylliker eller opprører?». I: ''Alf Prøysen - idylliker eller opprører? : artikler om Alf Prøysens forfatterskap''. 1995</ref> |
|||
*''[[Trost i taklampa]]'', 1950, ISBN 82-10-04895-3 |
|||
===Noveller og kortprosa=== |
|||
=== 1948–70 – årene som etablert kunstner === |
|||
*''Dørstokken heme. Hedmarksfortellinger'', 1945 |
|||
[[Fil:Rigmor Delphin Alf Prøysen med familie 1964.jpg|thumb|Alf Prøysen med familie hjemme i Stasjonsvegen i [[Nittedal]], 1964 {{byline|[[Rigmor Dahl Delphin]]}}]] |
|||
*''Utpå livets vei'', 1952 |
|||
Alf og Else giftet seg i juli 1948. De flyttet til Nittedal. Der leide de et rom hos [[Borghild Rud]]. I 1952 bygde de hus i Askeladdveien i Nittedal. Alf og Else fikk to barn: Elin (født 1949) og Ketil (født 1951)<ref>Knut Imerslund. «Ketil». I: ''Prøysenårbok 2008''. Intervju med Ketil Prøysen.</ref>. [[Elin Prøysen]] skulle siden ble en kjent visesanger selv. Huset i Askeladdveien var en tomannsbolig. Siden, i 1963, bygde de et nytt hus i Stasjonsvegen i Nittedal. |
|||
*''Matja Madonna'', 1955 |
|||
*''Kjærlighet på rundpinne'', 1958 |
|||
I 1955 bygde familien ei lita hytte på [[Tromøy]]a på Sørlandet. Det samme året kjøpte Alf barndomshjemmet sitt fra gårdbrukeren som eide det, slik at foreldrene hans slapp å bo i et hus som andre eide. |
|||
Fra 1950 til 1960 hadde han egen barneside i ''[[Kooperatøren]]'', medlemsbladet for [[Coop Norge|samvirkelag]]ene. Fra 1951 til 1970 skrev han «[[lørdagsstubber]]» i ''[[dagsavisen|Arbeiderbladet]]''. I tillegg jobbet han mye med NRK, både i [[Barnetimen for de minste]] og i [[Søndagsposten]] med viser for voksne. Noen forteller at han ofte dro til NRK-huset, som å «dra på jobben», selv om han ikke skulle spille inn noe den dagen. |
|||
Romanen ''[[Trost i taklampa]]'' utkom i 1950. Den ble en bestselger, men skapte også mye diskusjon om det var best å bo i byen eller på landet. Romanen ble gjort om til teaterstykke på [[Det Norske Teatret]] i 1952, den ble film i 1955 og musikal i 1963. Alf Prøysen laget også mange andre skuespill for barn og voksne. I tillegg til å synge sangene sine sjøl, skrev han også sanger for andre: Han laget «Tango for to» til [[Nora Brockstedt]], og den ble en kjempeslager i 1957. |
|||
Alf ble med i en klubb som heter [[Visens venner]] i 1948<ref>Velle Espeland. «'Ingen ville høre på andre enn ham'. Alf Prøysen i Visens Venner». I: ''Prøysen-årbok'' 2004</ref>. Der samarbeidet han med [[Thorbjørn Egner]] og noen andre om å lage tre store visebøker – i 1954, 1955 og 1970. I 1962 ble han kjent med den unge svenske visesangeren [[Carl-Anton Axelsson]], og i 1964 ble han venn med den unge visesangeren [[Alf Cranner]]. Han samarbeidet godt med begge to, og hadde også en flittig brevveksling med dem<ref>Elin Tinholt. ''Prøysen : ti stemmer om vennskap og viser''. 2004. Inneholder intervju med både Cranner og Axelsson</ref><ref>Knut Imerslund. «Visevennen fra Sverige, Carl Anton Axelsson». I: ''I: Det er så vemodig mange viser, samtaler om Alf Prøysen''. 2004.<br />''Brev fra Alf Prøysen til Carl Anton Axelsson''. I: ''Graset er grønt for æille : ei bok om Alf Prøysen''. 2002</ref><ref name="JEVAC">Jan Erik Vold. «Alf Cranner om Alf Prøysen». I: ''Basar''; nr 1, 1975. Opptrykt i I: ''Graset er grønt for æille : ei bok om Alf Prøysen''. 2002</ref>. Carl Anton oversatte og sang Alf Prøysens sanger på svensk, mens Alf Prøysen skrev nye sanger for Alf Cranner. |
|||
Han var syk den siste tida han levde, men arbeidet til det siste. Han døde av kreft på [[Rikshospitalet]] i Oslo, 23. november 1970. Da var han bare 56 år gammel. Han ble begravet i Æreslunden på [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo. |
|||
== Forfatter og visekunstner == |
|||
[[Fil:Rigmor Delphin Radioteatret 1959.jpg|thumb|Alf Prøysen i [[Radioteatret]]s studio, 1959.{{byline|[[Rigmor Dahl Delphin]]}}]] |
|||
[[Fil:Rigmor Delphin Alf Prøysen med skrivemaskin 1964 3.jpg|thumb|Prøysen hjemme på arbeidsrommet, 1964.{{byline|[[Rigmor Dahl Delphin]]}} ]] |
|||
=== Roman og noveller === |
|||
Alf Prøysen skrev én roman, noen noveller og mange korte fortellinger som han kalte [[lørdagsstubber]]. Lørdagsstubbene var korte fortellinger som har skrev for Arbeiderbladet.<ref name="KIPN"/> I alt skrev han 742 lørdagsstubber fra 1951 til 1970. Disse stubbene er kanskje det mest typiske han har skrevet; både fordi det er så mange av dem, og fordi mange av de typiske motivene i forfatterskapet hans brukes her - ofte flere ganger. |
|||
Den første boka han utga var novellesamlinga ''[[Dørstokken heme]]'' i 1945. Boka hadde undertittelen «hedemarksfortellinger», men de ligner på det som vanligvis kalles [[novelle]]r.<ref name="KIPN">Knut Imerslund. «[http://www.dagbladet.no/kultur/1999/01/31/156582.html Produktiv novelleforfatter]»; i ''Dagbladet'' 31. januar 1999</ref> I 1950 utga han romanen ''[[Trost i taklampa]]''. I boka ''Utpå livets vei'' (1952) blandet han noveller i vanlig novellelengde (4-5 til 12-15 sider) med de korte fortellingene fra avisen.<ref name="KIPN"/> I ''Kjærlighet på rundpinne'' (1958) er det bare korte lørdagsstubber, og etter at Prøysen døde i 1970 har det blitt laget 6 nye bøker med lørdagsstubbene. |
|||
Hovedpersonen i romanen ''[[Trost i taklampa]]'' er den unge dama Gunvor Smikkstugun som kommer hjem til bygda på ferie fra jobben sin i byen. Gunvor vil dels vise seg fram og fortelle hvor fint hun har fått det, og dels vil hun få med seg de andre ungdommene i bygda inn til byen. Mange synes at Gunvor forstyrrer freden i bygda. Motstanderne hennes kalles «de hugguskakke»; det er dikteren Lundjordet, bonden på Smikkstad, læreren Brekkestøl og redaktøren Gregersen. |
|||
=== Viser, dikt og grammofon === |
|||
Prøysen sang først visene sine sjøl til eget gitarakkompagnement. Etter hvert begynte han å skrive sanger for andre artister, slik som Nora Brockstedt. I april 1947 spilte han inn sin første 78-plate: «Bare Pappa hadde tid» (A.M.)/«[[Frøken, gi meg himmelens nummer|Frøken gi meg himlens nummer]]» (Charles K. Harris) med Columbia Salongorkester ([[Columbia]] GN 995). |
|||
Han var vel kjent med den folkelige visetradisjonen fra sin egen oppvekst.<ref name="VEPNV">[[Velle Espeland]]. «Alf Prøysen i norsk visetradisjon» I: ''Graset er grønt for æille''. 2002</ref>. Da han var ung hadde han en egen håndskrevet visebok hvor han noterte ned sanger han hørte. Mange av de svenske sangene hadde han lært av faren, som arbeidet sammen med tømmerhoggere fra Sverige om vinteren. Alf Prøysen brukte virkemidler fra [[skillingsvise]]ne i mange av sine egne tidlige viser. Sangen «Steinrøysa neri bakken», som sto i viseboka ''[[Drengstu'viser]]'' i 1948 hadde han selv først skrevet «på rallarsvensk og i skillingsvisestil»<ref name="VEPNV"/> med tittelen «Bland björkorna bredvid kojan», men den norske versjonen var både realistisk og usentimental. I visa «[[Den skyldige]]» (1948) blander han også tradisjonelle skillingsvisemotiv som streng far, unge elskende og livshavari, med et komisk og realistisk sluttpoeng: stigen gikk i stykker. Den samme blandingen av høystemt skillingsvise og det realistisk-komiske stilbruddet brukes også i «[[Hilma og Roger]]» (1962).<ref name="VEPNV"/> |
|||
Alf Prøysen samarbeidet med mange komponister: [[Bjarne Amdahl]], [[Finn Ludt]], [[Ulf Peder Olrog]], [[Christian Hartmann]] og [[Johan Øian]] har skrevet flest, men i alt er det 35 ulike komponistnavn i de tre bindene med samlede viser som ble utgitt i 1978.<ref>Knut Imerslund. «Komponisten». I: ''Det er så vemodig mange viser, samtaler om Alf Prøysen''. 2004. Samtale med [[Magne Amdahl]], sønn av [[Bjarne Amdahl]].</ref><ref>Bjarne Amdahl skrev flest melodier til Prøysen, i alt 47.</ref> Mange av melodiene til Prøysens sanger er angitt med ''trad.'' som komponist, det vil si ''tradisjonell melodi'' uten kjent komponist. Det er usikkert hvor mye Prøysen selv hadde tilført de melodiene han oppga som ''trad.''. Noen tror at han skrev mye av melodiene selv, men ikke var sikker på om noe kunne vært lånt, og at han derfor oppga ''trad.'' for sikkerhets skyld. Torhild Viken den første og siste visesamlinga Prøysen utga: ''Drengstu'viser'' i 1948 og ''Så seiler vi på Mjøsa'' i 1969: I den første visesamlinga er alle melodiene av ''trad.''; i den siste er alle skrevet av kjente komponister.<ref name="TV80"/> |
|||
Flere av sangene hans ble først framført i radioprogrammet [[Søndagsposten]], som gikk fra 1957 til 1979. Mange av sangene ble skrevet med kort frist. |
|||
Sangen «[[Så seiler vi på Mjøsa]]» er et eksempel på hvordan Prøysen samarbeidet med den svenske visesangeren [[Ulf Peder Olrog]]: sangen hadde opprinnelig både tekst og melodi av Olrog – utgitt i 1945, men Olrog og Prøysen hadde en avtale om å bruke hverandres tekster fritt. Olrogs versjon het «resan til Chyterae», og handler om to ungdommer som flørter og drømmer om en sydenferie mens de betrakter et rokokkomaleri. Prøysen gjør teksten antiromantisk, og plasserer den i et konkret Hedmarksmiljø. Sangen ble spilt inn på [[EP]] i mars 1966, og hos NRK i radioprogrammet «Dans på sletta» i juli 1966. Den ble brukt som [[lørdagsstubber|lørdagsstubb]] i Arbeiderbladet i august 1966, og i bokform i 1969, i viseboka ''Så seiler vi på Mjøsa''. I 1972 kom den i et notehefte.<ref>Jan Erik Vold. «Prøysen på Mjøsa». I: ''Graset er grønt for æille : ei bok om Alf Prøysen''. 2002</ref> |
|||
=== På teater === |
|||
[[Fil:Stortingsgata 16 Oslo.jpg|thumb|[[Det norske teatret]] holdt til i [[Stortingsgata (Oslo)|Stortingsgata]] fra 1945 til 1985.]] |
|||
Alf Prøysen hadde drevet mye med amatørteater og revy mens han var ung.<ref>Han forteller om dette i et kapittel i memoarboka ''[[Det var da det og itte nå]]'' fra 1971.</ref> Hans første teaterstykke på en stor scene var dramatiseringen av romanen ''[[Trost i taklampa]]'' på [[Det norske teatret]] i 1952. Forestillingen var et samarbeid mellom Prøysen og [[Asbjørn Toms]], og var preget av opprørstrang og raus folkelig humor.<ref name="SEBPT"/> |
|||
Enakteren ''Fløttardag'' ble spilt av [[Riksteatret]] i 1952, som en del av deres «bygdeturné»<ref>Foruten ''Fløttardag'' besto «bygdeturnéen» av [[Tor Jonsson]]s ''Siste stikk'' og [[John Millington Synge]]s ''I skuggen av fjellet'', og noen diktopplesninger. Ref: Røsbak 1992; side 269.</ref>. Hovedpersonen i ''Fløttardag'' er Arne Barnehjemmet, som «har Prøysens hjerte og trekk», akkurat som Gunvor Smikkstuggun har det.<ref>Røsbak 1992; side 269</ref> Arne er gårdsarbeider, men misforstår stemningen av misnøye i drengstua. Han tar den på alvor, og blir dermed den eneste av arbeiderne som faktisk sier opp og flytter på [[fløttardag]]en. |
|||
I 1954 laget Toms og Prøysen ''To pinner i kors'', som beskrives som «ein komedie i seks bilete» og «ikkje stor dramatikk, men […] scenesjarm»<ref name="SEBPT"/>, med musikk av [[Finn Ludt]]. I 1959 satte Toms og Prøysen opp ''Tingel-Tangel i natt'' - en «karusel i 7 runder», blant annet med utgangspunkt i [[Ulf Peder Olrog]]s viser i Prøysens norske versjon. Stykket er omtalt som musikal og som «Hedemarks-operette»<ref name="SEBPT"/>. |
|||
''Trost i taklampa'' ble film i 1955, og kom tilbake til teatret som musikal i 1963, med musikk av [[Finn Ludt]]. [[Sølvi Wang]] spilte hovedrollen i musikalen, og nummeret med ''Snekkersvekara''<ref>[http://www.youtube.com/watch?v=7fzYntgysG4 Snekkersvekara] hos Youtube</ref> ble laget til musikalversjonen. I 1964 samarbeidet Prøysen med [[Bjarne Amdahl]] om en musikalversjon av ''[[Hu Dagmar]]'', med [[Nora Brockstedt]] i hovedrollen. |
|||
Barneteaterstykket ''[[Sirkus Mikkelikski]]'' med undertittelen ''barnekomedie i 6 bilete, med regler og rim og simsalabim'' hadde premiere på Det norske teatret i 1954<ref>Nils Sletbak. ''Det Norske teatret : femti år 1913-1963''. Samlaget, 1963. ([http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007050204067 ebok fra bokhylla.no])</ref>. Stykket var basert på flere figurer som var kjent fra Prøysens barnesanger: «Bolla Pinnsvin», «Helene Harefrøken» og «Nøtteliten». |
|||
=== Fortellinger og sanger for barn === |
|||
[[Fil:Teskedsgumman Andersson Lindstedt 1967.jpg|thumb|[[Birgitta Andersson]] og [[Carl-Gustaf Lindstedt]] fra den svenske [[julekalender]]en «Teskedsgumman» i 1967. Serien er en av de mest populære svenske barnetv-serier gjennom tidene. Seriens fremstilling av [[Teskjekjerringa]] ligger tett opp til [[Björn Berg]]s tegninger.<ref>[http://tidningenkulturen.se/artiklar/reportage-mainmenu-37/kultur-mainmenu-136/15915-teskedsgumman-en-stor-liten-succe-fyller-40-ar Teskedsgumman - en stor liten succé fyller 40 år!], tidningenkulturen, 19. oktober 2013</ref>]] |
|||
De fleste av Alf Prøysens sanger og fortellinger for barn har først vært sendt i [[Lørdagsbarnetimen]] og andre radioprogram.<ref name="BRV">[[Tone Birkeland|Birkeland]], [[Gunvor Risa|Risa]], [[Karin Beate Vold|Vold]]. ''Norsk barnelitteraturhistorie''. 2. utg. Samlaget, 2005 ISBN 82-521-5933-8</ref><ref name="LFBL">Kari Sønsthagen og [[Torben Weinreich]]. ''Leksikon for børnelitteratur''. Branner og Korch, 2003. ISBN 87-411-5970-5</ref> Hans første bidrag til barneprogram i radio kom i 1946, og det som gjorde ham «kjent og kjær blant store og små var ''[[Barnetimen for de minste]]'', som han begynte med i 1952.»<ref name="KIAPDB">Knut Imerslund. «Alf Prøysens diktning for barn». I: ''Alf Prøysen - idylliker eller opprører? : artikler om Alf Prøysens forfatterskap''. 1995</ref> Bøkene for barn var først sangbøker i 1949 og 1950, og deretter ''Rim og regler fra Barnetimen'' (1954), med en blanding av fortellinger og sanger. Teaterstykket ''[[Sirkus Mikkelikski]]'' (1954) er laget med utgangspunkt i sanger fra Barnetimen. |
|||
''Den grønne votten'' (1964) er delvis inspirert av det ukrainske eventyret ''Skinnvotten'', som Prøysen hadde gjenfortalt på norsk i 1956.<ref name="KIAPDB"/><ref>[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011111608036 ebok av ''Skinnvotten''] hos bokhylla.no</ref> Rammefortellingen handler om Ragnar som mister den nye votten sin. Innenfor dette tilføyer Prøysen flere dyrefortellinger og viser. |
|||
Den viktigste delen av Prøysens fortellinger for barn er eventyrene om [[Teskjekjerringa]]. Hun ble først utviklet til barnesiden i bladet ''[[Kooperatøren]]'' i 1954, og kom i radio i 1955 og i bokform i 1956 og 1957 – først i Sverige, og året etter i Norge.<ref name="BRV"/><ref>Alf Prøysen «Sagan om sagan om Gumman». I: ''Prøysenårbok 2008''. Først trykt i det svenske bladet ''Lyckoslanten'' nr 4, 1967</ref> Teskjekjerringa er kjent i mange land, og hun er antagelig mer kjent i Sverige enn i Norge. Teskjekjerringa er til daglig et vanlig voksent menneske, men noen ganger blir ho «lita som ei teskje». Når hun er en liten figur kan hun snakke med dyr, og når hun er liten blir hun også en «usynlig venn» som barn kan forholde seg til som en likeverdig. |
|||
Til forskjell fra Prøysens øvrige forfatterskap er de fleste av barnesangene på bokmål, og med en nøytral miljøtegning.<ref name="BRV"/> Mange av barnesangene er fortellende, men det finnes også tøyseregler (som «Skippervise»), regler (som ''[[Geitekillingen som kunne telle til ti|Geitekillingen]]'') og flere eksempeler på «[[Den omvendte verden|omvendte verdner]]» hvor reglene er omvendt fra det de er til vanlig (som i ''[[I bakvendtland]]'' og ''{{ikkerød|Jenta som lærte kongen å spise havregrøt}}''). De meste av barnelitteraturen hans er likevel basert på eventyrformen, med eventyrets åpningsformel «Det var en gang».<ref name="BRV"/> Et vanlig tema i fortellingene for barn er omsorgen for de minste, enten det er Lillebror eller dyra. Teskjekjerringa «solidariserer seg med alt som er lite»<ref name="KIAPDB"/>, og har «et særlig øye for ensomme barn og vergeløse dyreunger.»<ref name="BRV"/> |
|||
Sammen med [[Anne-Cath. Vestly]] og [[Thorbjørn Egner]] bidro Prøysen til til å gjøre 1950-tallet til en gullalder i norsk barnelitteratur, med utgangspunkt i arbeidet med Barnetimen for de minste. Sammen med Vestly laget han barnetv-serien ''[[Kanutten og Romeo Clive]]'' i 1963. |
|||
=== Miljø, språk og stil === |
|||
Alle prosafortellingene og mange av sangene er skrevet på hedemarksdialekt. |
|||
De fleste novellene og stubbene foregår innenfor det miljøet Prøysen selv vokste opp i: fattigfolk, arbeidsfolk og tjenere som arbeidet i landbruket. Tida er vanligvis den tida han sjøl vokste opp, på 1920-tallet og 1930-tallet. «Dette betyr ikke at stubbene er folkelivsskildring i den forstand at miljøskildringen blir et mål i seg sjøl. Selv om Prøysens kortprosa har en klar hedemarkstilknytning i språk og miljøskildring, er tematikken alltid allmenn.»<ref name="KIPN"/> |
|||
Torhild Viken har sammenlignet av miljø og tema i den første og siste visesamlinga Prøysen utga: ''Drengstu'viser'' i 1948 og ''Så seiler vi på Mjøsa'' i 1969. Hun mener at ''Drengstu'viser'' forteller om tilknytninga til husmannskulturen og grendefolket; visene «fortel om ei utprøvandre og kritisk holdning til den rådande ideologien både i bygda og i samfunnet elles.» Boka fra 1969 er ei «tematisk breiare visesamling enn 'Drengstu'viser'»; det handler ikke lenger bare om småkårsfolk: personene i de nye visene «kan ein ikkje karakterisere anten som over- eller underklasse, [men med] eit så rundt omgrep som 'folk flest'.»<ref name="TV80">Torhild Viken «Frå griskokk til nasjonalskald. Alf Prøysens veg frå husmannskulturen til høgkulturen - med utgangspunkt i visene hans». I: ''Ei Bok om Alf Prøysen'', 1980</ref> De nye visene handler om «det vi kan kalle sentrallyriske tema. Dette er viser om kjærleik og naturoppleving og om det forgjengelege menneskelivet.» Denne forandringa kan delvis forklares med at husmannskulturen var i ferd med å forsvinne, men også med at Prøysen etterhvert hadde fått et bredere publikum.<ref name="TV80"/> |
|||
En lignende endring skjer også med lørdagsstubbene: De eldste handler om det gamle bygdemiljøet og gårdsarbeiderne, mens flere av stubbene fra 1960-tallet handler om emner fra samtiden: «om moter og miniskjørt, om popmusikk og syndige bøker, om fjernsynet og korleis det påverkar folks kvardagsvanar, han skriv om sport og masseturisme til Syden.»<ref name="OK">[[Ole Karlsen]]. [http://hdl.handle.net/10037/903 «Noko om Prøysens prosastubbar»] I: ''Nordlit''; nr 13 (2003)</ref> |
|||
=== Tema og budskap=== |
|||
Prøysens forfatterskap har blitt oppfattet og brukt på forskjellige måter. Noen skriver at «Prøysen er kjent for å være en koselig, lun og snill forfatter.»<ref>Heidi Marie Olsen. «Snille onger, moralsyn og moralformidling i noen stubber av Alf Prøysen». I: ''Graset er grønt for æille''. 2002</ref> Andre skriver: «Spørsmålet er om Prøysen er idylliker og nostalgiker, eller om det også er et opprør i Prøysens diktning, et opprør mot den lagdelte samfunnsordenen på bygdene i tidligere tider, og et opprør mot all undertrykkelse av de som er små ogs svake og annerledes.»<ref name="KIAPIO"/> Magne Lindholm og Jørn Simen Øverli åpnet en debatt om dette i ens serie radioprogram i NRK våren 1992; «deres budskap er at Prøysen under den sjarmerende og humoristiske overflaten aktualiserer allmennmenneskelige og eksistensielle grunnproblemer, og at det finnes mye tvil, disharmoni og uro under den smilende overflaten».<ref name="KIAPIO"/> Men denne diskusjonen hadde pågått tidligere også: Alf Cranner sa noe av det samme i et intervju med Jan Erik Vold i 1975, og Ove Røsbak sa noe lignende i 1988.<ref name="KIAPIO"/><ref name="JEVAC"/> |
|||
I de tidlige tekstene, som i novellesamlinga ''Dørstokken heme'', viser han fram klasseforskjellene på flatbygdene. Like mye som de faktiske klasseforskjellene mellom storbønder og [[husmann|husmenn]], handler det om sjøljustisen blant husmanns- og tjenestefolk. Det er en streng [[janteloven|jantelov]] som møter dem som prøver å bryte med innarbeidede mønster. Mange av stubbene er triste; de handler om folk som mislykkes med det de prøver på, eller som misunner og baksnakker hverandre. |
|||
Hans eneste roman, ''[[Trost i taklampa]]'', handler om ulike former for undertrykkelse. Her går Prøysen imot de fleste som skrev om bygda på denne tida, og framstiller flukten fra landsbygda som et frigjøringsprosjekt. Det ironiseres over bygderomantikere og maktpersoner som prøver å framstille utflytterne som svikere, mens hovedpersonen Gunvor Smikkstugun er en tvetydig helt; enten frigjører eller opptatt av å skryte av seg selv. |
|||
== Interesse for Prøysen etter hans død == |
|||
Det er skrevet tre biografier om Alf Prøysen. Den første ble skrevet av to journalister fra Hedmark, Helge Hagen og Dag Solberg. Den andre ble skrevet av dattera [[Elin Prøysen|Elin]]. Den utkom i 1989, da det var 75 år siden Alf Prøysen ble født. Den siste er skrevet av [[Ove Røsbak]], og utkom i 1992.<ref>«Prøysen-biografen»; Ove Røsbak i samtale med Knut Imerslund. I: ''Graset er grønt for æille : ei bok om Alf Prøysen'' (2002)</ref> |
|||
=== Hus og statuer === |
|||
[[File:2012-07 Prøysenhuset.jpg|thumb|[[Prøysenhuset]] er et kulturhus og museum på [[Rudshøgda]] i Ringsaker. Veggen er dekorert med figurer fra Prøysens forfatterskap.{{byline|Chell Hill, 2012}}]] |
|||
Barndomshjemmet [[Prøysenstua]] var i privat eie fram til 1985; det var Alf Prøysens søstersønn Rolf Ove Hagen som eide huset. [[Ringsaker|Ringsaker kommune]] kjøpte huset og tilbakeførte det til den stilen og standarden det hadde hatt under Prøysens oppvekst på 1920-tallet.<ref name="PHPS"/> Huset var åpent for omvisninger både før og etter 1985. |
|||
Utenfor [[NRK]]s lokaler på [[NRK Marienlyst|Marienlyst]] ligger «Steinrøysa neri bakken», et minne som ble etablert i 1971 på initiativ fra NRK. Steinrøysa består av én stein fra hver kommune i Norge. Steinrøysa er siden utviklet til en minnelund over Prøysen, [[Erik Bye]] og [[Otto Nielsen]]; de tre samarbeidet i radioprogrammet [[Søndagsposten]].<ref>Agnes Moxnes. [http://www.nrk.no/ytring/1.11146095 ''En dag i mårå?''] hos nrk.no; 23. juli 2013</ref><ref>[https://lokalhistoriewiki.no/index.php/Fil:NRK_minnelund_for_Nielsen_Bye_og_Pr%C3%B8ysen.jpg Bilde av steinrøysa] hos lokalhistoriewiki.no</ref> |
|||
Opplevelsessenteret [[Prøysenhuset]] ved [[E6]] på Rudshøgda åpnet i 1987. Et nytt museum åpner sommeren 2014. |
|||
Skulptøren [[Sivert Donali]] har laget to helfigur-statuer av Alf Prøysen: Statuen hvor Prøysen går gjennom grinda ble avduket på Rudshøgda i 1989.<ref>[http://www.flickr.com/photos/proysenhuset/5857790487/ Statuen fra 1989] i Prøysenhusets flickrstrøm</ref> En statue av Prøysen som spiller gitar ble avduket i Nittedal i 2001.<ref>[http://www.nittedalsporten.no/index.php/sivert-donali Sivert Donali] hos nittedalsportalen</ref> Donali døde i 2010, men en byste av Prøysen som han hadde laget ble avduket i [[Moelv]] i 2011.<ref>[http://h-a.no/Kultur/Kultur/tabid/359/Default.aspx?ModuleId=134959&articleView=true&tabId=359 Nå kan du møte 'n Alf på hjørnet i Storgata]; Hamar Arbeiderblad; 3. oktober 2011</ref> [[Svein Tore Kleppen]] har laget en helfigur statue som står i [[Det Norske Teatret]]; den ble avduket i 1988. Kleppen har også laget byster av Prøysen; de står i Prøysenhuset. Gravsteinen på [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo er en naturstein med Prøysens navnetrekk. Ved Præstvegen finnes en minnestein med et portrett i relieff, laget av gravøren [[Øyvind Hansen]]<ref>Knut Fjæstad. ''Alf Prøysen''. Utgitt av Prøysens venner og Ringsaker kommune, 1989. ([http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007091404015 ebok fra bokhylla.no])</ref> |
|||
=== Prøysens Venner === |
|||
Medlemsforeningen ''Prøysens Venner'' ble stiftet i Ringsaker i juli 1985.<ref>[http://proysensvenner.no/index.php?pageID=75&page=fra_lederen proysensvenner.no]</ref> Foreningen begynte i 1996 å utgi bladet ''PrøysenVennen''<ref>PrøysenVennen, {{ISSN|0809-0777}}</ref><ref>[http://proysensvenner.no/index.php?pageID=82&page=proysenvennen Digitalt arkiv av PrøysenVennen] hos proysensvenner.no</ref>. Siden 2002 har foreningen også vært medutgivere av ''Prøysenårbok'' annenhvert år.<ref>Prøysenårbok, {{ISSN|1503-2256}}</ref> |
|||
=== Utmerkelser === |
|||
I [[1970]] mottok Prøysen [[Norsk kulturråds ærespris]]; denne prisen fikk han vite om den siste dagen han levde. I 1970 fikk har også [[Kulturdepartementets priser for barne- og ungdomslitteratur|Kultur- og kirkedepartementets hederspris for barne- og ungdomslitteratur]]. Departementets hederspris ble tildelt posthumt og er bare utdelt denne ene gangen. |
|||
I 2011 ble Prøysen innvalgt i [[Rockheim#Hall of Fame|Rockheim Hall of Fame]] sammen med [[a-ha]], [[Åge Aleksandersen]], [[Jokke & Valentinerne]] og [[Wenche Myhre]]. |
|||
=== Plater med Prøysen-sanger === |
|||
[[Fil:Lars Lillo-Stenberg at Zero 2010.jpg|thumb|[[Lars Lillo-Stenberg]] utga ei Prøysen-plate i 2006. {{byline|Eirik Helland Urke, 2010}}]] |
|||
[[Fil:NoraBrockstedt.jpg|thumb|upright|[[Nora Brockstedt]] har gitt ut flere Prøysenplater. {{byline|Nina Aldin Thune, 2007}}]] |
|||
Mens Alf Prøysen levde fikk han aldri utgitt noen [[LP]]-plater med sine egne sanger, bare [[Extended play|EP]]-plater og [[Singel (musikk)|singler]]. Det å utgi LP-plater var ikke så vanlig for norske artister på den tiden. |
|||
Den første LP-plata hvor han sang sine egne sanger var ''[[Alf Prøysen (album)|Alf Prøysen]]'' i 1971. I 1980 kom samlealbumet ''[[Graset er grønt for æille]]'' på 3 LP-plater<ref>[http://www.rockipedia.no/utgivelser/graset_er_gront_for_aille__40_av_alf_-29102/ Graset er grønt for æille] hos rockipedia.no</ref>. I 1993 ble det utgitt 2 store samlealbum hvor han sang selv: ''[[Original Prøysen]]'' var 5 cd-plater med opptak fra [[NRK]]s arkiver, mens ''[[På grammofon]]'' inneholder komplette plateinnspillinger. |
|||
Mange andre artister har spilt inn Prøysens sanger: |
|||
* [[Nora Brockstedt]] hadde sunget Prøysen siden 1950-tallet, og plata ''[[Nora synger Prøysen]]'' utkom i 1971. Plata ''Alf Prøysen tolket av Nora Brockstedt'' utkom i 1993 |
|||
* [[Elin Prøysen]] har gitt ut flere plater med farens sanger, fra ''Pikeønsker fra en veranda'' (1973) til ''Dans med Prøysen'' (2007) |
|||
* visegruppa [[Vandrerne]] utga i 1979 albumet ''Vandrerne'', hvor de fleste sangene var av Prøysen |
|||
* [[Viggo Sandvik]] utga ''[[Æille har et syskenbån på Gjøvik]]'' i 1983 |
|||
* {{ikkerød| Lillibeth Lunde Elgstøen}} utga ''Som dogg i måråsol'' i 1986 |
|||
* [[Jørn Simen Øverli]] utga ''[[Jørn Simen Øverli synger Prøysen]]'' i 1992. Denne utgivelsen skapte debatt. Øverli utga i 2005 ''Prøysenvisene som forsvant''<ref>[http://www.ballade.no/nmi.nsf/doc/art2005022513223316189517 Prøysenvisene som forsvant - bannlyste perler med Øverli] hos ballade.no, 2. mars 2005</ref> |
|||
* [[Maj Britt Andersen]] utga ''[[Kjærtegn (album)|Kjærtegn]]'' i 1992, ''[[Dørstokken heme (album)|Dørstokken heme]]'' i 2004 og ''[[Onger er rare]]'' i 2006 |
|||
* samlealbumet ''[[Med blanke ark]]'' utkom i 1994; her er det 14 Prøysensanger, framført av ulike artister. Albumet var produsert av [[Sigbjørn Nedland]]<ref>[http://www.rockipedia.no/utgivelser/med_blanke_ark_sanger_av_alf_proysen-29840/ Med blanke ark] hos rockipedia</ref> |
|||
* [[Dissimilis]] utga EP-plata ''Graset er grønt for æille'' i 1996 |
|||
* [[Katia Cardenal]] utga to plater med Prøysen på spansk i 1999: ''Navegas por las Costas'' og barneplata ''En Reveslandia'' |
|||
* [[Håkon Paulsberg]] utga albumet ''Jinter'' i 1999<ref>[http://www.rockipedia.no/utgivelser/jinter_-_viser_av_alf_proysen-7124/ Jinter] hos Rockpedia.no</ref> og ''Ændre sia'' i 2013 |
|||
* samlealbumet ''[[Nå har vi vaske golvet]]'' (2003) inneholder hovedsakelig julesanger, framført av ulike artister |
|||
* [[Lars Lillo-Stenberg]] utga albumet ''[[Lars Lillo Stenberg synger Prøysen|Synger Prøysen]]'' i 2006 |
|||
* [[Knut Anders Sørum]] ga ut albumet ''Prøysen'' i 2010<ref>[http://www.rockipedia.no/utgivelser/proysen-4614/ Prøysen] hos rockipedia.no</ref> |
|||
* [[Heidi Gjermundsen Broch]] ga ut albumet ''Blåøyd jævel'' i 2011 |
|||
Mange andre artister har også hatt med sanger av Prøysen på sine plater; særlig barnesangene og julesangene. |
|||
=== Nye Prøysenforestillinger på teater === |
|||
I tillegg til de teaterstykkene som Prøysen selv skrev, og da spesielt ''[[Trost i taklampa]]'' og ''[[Sirkus Mikkelikski]]'', har mange teater laget egne Prøysenforestillinger med utgangspunkt i andre sanger og fortellinger. |
|||
På [[Det norske teatret]] har Prøysens samarbeidspartner [[Asbjørn Toms]] laget tre kabareter basert på Prøysens viser og stubber, karakterisert som «ein slags prøysensk ønskekonsert»<ref name="SEBPT">[[Svein Erik Brodal]]. «Prøysen og teateret»: I ''Prøysenårbok 20004''</ref>: ''Kjæm du i kveld'' (1974), ''Når groværet kjem'' (1980) og ''Nå seile vi på Mjøsa'' (1988). [[Nationaltheatret]] viste i 2001 kabareten ''Kjæm æiller att!''<ref>[http://fdb.nationaltheatret.no/Productions/Details/0012b44b-09bf-44d6-8173-1fcc7ee2ade9 Kjæm æiller att] i Nationaltheatrets forestillingsarkiv</ref> [[Teater Innlandet]] viste i 2012 forestillinga ''Skaff meg en synder'' av [[Morten Joachim]], basert på Prøysens noveller.<ref>[http://www.teaterinnlandet.no/component/option,com_eventlist/id,30/view,categoryevents/ ''Skaff meg en synder''] hos teaterinnlandet.no</ref><ref>[http://www.proysenfestivalen.no/2012/04/19/proysen-i-to-versjoner/ Prøysen i to versjoner] hos proysenfestivalen.no</ref> |
|||
Toms og Det norske teatret har også laget barneforestillingene ''I bakvendtland'' (1972) og ''Hompetitten'' (1977). [[Teskjekjerringa]] ble teater i 1989 med ''Teskjekjerringa på camping'' og senere også med ''Teskjekjerringas julestrid'' i 2003 og flere år senere.<ref name="SEBPT"/><ref>[http://detnorske.no/morgenbladet.no/kultur/2013/index.php?option=com_play&view=play&playid=268&tab=1 Teskjekjerringas julestrid] hos DNT</ref> [[Oslo Nye Teater]] har vist dukketeaterforestillingen ''Jul med Prøysen og snekker Andersen'' mer enn 1000 ganger siden premieren i 1991.<ref>[http://www.oslonye.no/forestillinger/tidligere_forestillinger/jul_med_proysen_og_snekker_andersen_2009 oslonye.no]</ref><ref>[http://www.dt.no/kultur/snekker-andersen-med-forestilling-nummer-1000-pa-oslo-nye-1.3061559 Snekker Andersen med forestilling nummer 1000 på Oslo Nye], hos dt.no, 18. november 2009</ref> |
|||
=== Utgaver av bøkene === |
|||
Etter at Alf Prøysen døde har det kommet mange nye bøker med sangene og fortellingene hans. Det begynte med fire bøker med [[lørdagsstubber|lørdagsstubbene]] (1972–75). I 1978 kom samlede verker i 12 bind; det var 7 bind med fortellinger for voksne, 3 bind med sanger og 2 bind med barnebøker.<ref>[http://ask.bibsys.no/ask/action/result?fid=serieobjektid&term=901227463 Oversikt over 12 bind av Verker] hos bibsys.no</ref> |
|||
En bok som kom i spesielt stort opplag var ''Alf Prøysen, et portrett i tekst og bilder''<ref>''Alf Prøysen : et portrett i tekst og bilder''. Redigert av Torhild Viken og Jan Haug. Tiden forlag, 1989. ISBN 82-10-03208-9. ([http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012060605165 ebok fra bokhylla.no])</ref>, den ble sendt ut som gave fra [[Norsk Kommuneforbund]] til alle medlemmene i forbundet, og fikk dermed et opplag på 210 000 eksemplarer.<ref>NTB, 26. november 1989: «To bøker om Prøysen»</ref> Boka hadde en del bilder fra Prøysens liv, og en del med tekster av Prøysen, med nye kunstfotografier til. |
|||
Det er laget flere tema-utvalg av Prøysens sanger og fortellinger for barn: |
|||
* ''Nå skinner sola i vinduskarmen'' (1989)<ref>[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012091706056 ebok fra bokhylla.no], Nå skinner sola i vinduskarmen</ref> er gjenutgitt som ''Sommerbok for barn'' (1999)<ref>[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008090100131 ebok fra bokhylla.no], Sommerbok for barn</ref> og ''Sommer med Prøysen'' (2010). Alle tre utgavene er illustert av [[Kari Grossmann]]. |
|||
* ''Jul med Prøysen'' (1982) var illustert av [[Borghild Rud]].<ref>[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013092308014 ebok fra bokhylla.no], Jul med Prøysen</ref> Gjenutgitt 2013 med tittelen ''Prøysens jul''. |
|||
* ''Julebok for barn'' (1985) var illustrert av Kari Grossmann.<ref>[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008081500023 ebok fra bokhylla.no], Julebok for barn</ref> |
|||
Alf Prøysen var selv opptatt av at visene hans ikke «bare» skulle regnes som viser, men også som dikt.<ref>Elin Prøysen skriver i heftet til cd-utgave ''[[Original Prøysen]]'' (1993) at «Han hadde en følelse av at melodiene innimellom skygget for innholdet».</ref> [[Bokklubben]] utga et utvalg med hans dikt i 1971, kalt ''Lørdagskveldviser''<ref>[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012011808221 ebok fra bokhylla.no], Lørdagskveldviser</ref>. De ble trykket uten noter. Også diktutvalget ''Kyss meg sakte'' (1997)<ref>Alf Prøysen. ''Kyss meg sakte : dikt i utvalg''. Med etterord av [[Fredrik Wandrup]]. Tiden, 1997. ISBN 82-10-04199-1 ([http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009030404103 ebok fra bokhylla.no])</ref> ble trykt uten noter. Sangene til Prøysen finnes i mange ulike sangbøker. I den store ''Norsk visebok'' (1993)<ref>[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010052520009 ebok fra bokhylla.no], Norsk visebok</ref> er det tatt med 27 sanger av Prøysen.<ref>Totalt er det 446 sanger i ''Norsk visebok''; ingen annen forfatter har med like mange sanger som Prøysen.</ref> |
|||
=== Bifil-debatten 2004 === |
|||
I 2004 skrev [[Ove Røsbak]] en artikkel i Dagbladet, like før 90-årsdagen til Alf Prøysen<ref>Ove Røsbak. «En annerledes Prøysen»; Dagbladet 10. juli 2004</ref>. Røsbak hadde skrevet en biografi om Alf Prøysen i 1992. I 2004 skrev han at han angret på at han ikke hadde fortalt i biografien om at Alf Prøysen var [[bifil]] – det vil si at han kunne forelske seg i både kvinner og menn. Det ble en langvarig debatt i mange aviser og blad.<ref name="KISTD">Knut Imerslund gir en oversikt over debatten etter Røsbaks kronikk i artikkelen «Sannheten – tåler vi den? Alf Prøysen og annerledesheten» I: ''Raud skulle kjolen vera'', 2005</ref> Noen mente at det ikke var sant, noen mente at det ikke passet seg å snakke om det<ref>Ole Paus i Hamar Arbeiderblad 12. juli 2004: «disse håpløse beskyldningene er bare ekle»; Knut Olav Åmås skrev i Dagbladet 20. juli 2004 at debatten hadde vist at mange fremdeles har negative holdninger til homofile/bifile.</ref>, og noen mente at det ikke gjorde noen forskjell<ref>Alf Cranner ble intervjuet i Dagbladet 11. juli 2004: «Er'e så nøye a'»</ref>. Noen mente også at man ville forstå Prøysen bedre etter at dette var blitt kjent<ref>Ingar Sletten Kolloen intervjuet i Dagbladet 12. juli 2004; Ove Røsbak i Dagbladet 17. juli 2004; Britt Andersen i Dagbladet 28. juli 2004. Røsbak sa blant annet at mange av Prøysens «venner» ønsker seg en snill og ufarlig versjon av Prøysen.</ref>. [[Kim Friele]] ble intervjuet i Dagbladet 23. juli. Hun sa at Røsbak snakket sant, og at hun hadde snakket med Alf Prøysen om å være bifil i 1967, og at han var flau fordi han ikke turde å fortelle andre om det. Mange trodde på henne.<ref name="KISTD"/> Etterpå har mange funnet fram sanger av Alf Prøysen som de tror kan tolkes som hint om legningen som han ikke ville fortelle om<ref>Ove Røsbak. «[http://www.idunn.no/ts/samtiden/2007/ouwl_nr_02/han_som_var_slem_mot_proeysen Han som var slem mot Prøysen : om Prøysen-debatten sommeren 2004]». I: ''Samtiden''; nr 2, 2007</ref><ref>Olav Andre Manum. «-det finns så mange lengsler å spekulere i : Alf Prøysen i en homolitterær tradisjon». I: ''Bokvennen''; nr 3, 2005</ref><ref>førsteamanuensis Britt Andersen ved NTNU; intervjuet i Klassekampen, 17. april 2008</ref>. «Vise om løgna» er en sang om å ha hemmeligheter, mens «Mannen på holdeplassen» kan oppfattes som en sang om to menn som blir forelsket ved første blikk.<ref>Danseteaterduoen Toyboys laget i 2008 teaterforestillingen «The man at the tram stop», med utgangspunkt i noen av Prøysens tekster som kan forstås som seksuelt tvetydige. (Klassekampen 16. april 2008: «Danser med queer Prøysen».</ref> |
|||
== Lister over det han utga == |
|||
[[Fil:Olrog.jpg|thumb|upright|Prøysen samarbeidet med den svenske visekunstneren [[Ulf Peder Olrog]]; de oversatte hverandres tekster.]] |
|||
[[Fil:Ove rosbak.jpg|thumb|[[Ove Røsbak]] har skrevet den største biografien om Prøysen. Den utkom i 1992.]] |
|||
[[Fil:Anne-Cath. Vestly.jpg|thumb|Prøysen samarbeidet med [[Anne-Cath. Vestly]] om tv-serien ''[[Kanutten og Romeo Clive]]'' i 1963]] |
|||
Oversikten omfatter førsteutgivelser i Norge. Prøysens tekster har vært gjenutgitt på mange måter. Alf Prøysen står også som oversetter av flere eventyr og bildebøker fra ulike språk: russisk, svensk, dansk, engelsk og tysk. Prøysen kunne ikke selv disse språkene, og må ha samarbeidet med andre som laget grunnoversettelsene. |
|||
=== Dikt og viser === |
|||
* ''Drengstu'viser'', 1948 |
|||
* ''[[Musevisa]]'', 1949 |
|||
* ''Vårvise'', 1950 |
|||
* ''Viser i tusmørke'', 1951 |
|||
* ''Tingeltangel i natt'', 1954, 8 viser av [[Ulf Peder Olrog]], gjendiktet av Prøysen |
|||
* ''12 viser på villstrå'', 1964 |
|||
* ''Så seiler vi på Mjøsa og andre viser'', 1969 |
|||
* ''Lørdagskveldsviser'', 1971 |
|||
* ''[[De gamle visene – bind 1-5|De gamle visene]]'' 1972-1983 Forlaget For Alle |
|||
===Roman, noveller og lørdagsstubber === |
|||
*''[[Dørstokken heme]], Hedmarksfortellinger'', 1945 |
|||
*''[[Trost i taklampa]]'', roman, 1950, ISBN 82-10-04895-3 |
|||
*''Utpå livets vei'', 1952 (''[[lørdagsstubber]] og noveller'') |
|||
*''[[Matja Madonna]]'', 1955 |
|||
*''Kjærlighet på rundpinne'', 1958 (''lørdagsstubber'') |
|||
*''Muntre minner fra Hedemarken'', 1959 |
*''Muntre minner fra Hedemarken'', 1959 |
||
*''[[Det var da det og itte nå]]'', 1971 (barndomsminner, etter radiomanuskript fra 1969) |
|||
*''Jinter je har møtt'', 1972 (''lørdagsstubber'') |
*''Jinter je har møtt'', 1972 (''lørdagsstubber'') |
||
*''Onger er rare'', 1973 (''lørdagsstubber'') |
*''Onger er rare'', 1973 (''lørdagsstubber'') |
||
| Linje 263: | Linje 85: | ||
*''Spaserveger i granskog'', 1998 (''lørdagsstubber'') |
*''Spaserveger i granskog'', 1998 (''lørdagsstubber'') |
||
===Skuespill=== |
|||
=== Drama som er oppført på teater === |
|||
*''[[Trost i taklampa]]'', skuespill 1952, musikal 1963 |
|||
* ''Fløttardag'', 1952 |
|||
*''To pinner i kors'', 1954 |
*''To pinner i kors'', 1954 |
||
*''[[Sirkus Mikkelikski]]'', 1954 (Barneteater. Musikk: Johan Øian) |
|||
===Hørespill=== |
|||
*''Tingel-tangel i natt'', 1959 (Musikk: Ulf Peder Olrog og Bjarne Amdahl) |
|||
*''Da kalven Filiokus fikk se sola for første gang'', 1948 |
|||
*''[[Hu Dagmar]]'', musikal 1964 etter [[Ove Ansteinsson]]s stykke (Musikk: Bjarne Amdahl) |
|||
*''Trost i taklampa'', 1952 |
|||
===Musikaler=== |
|||
*''Sirkus Mikkelikski'' (Barnemusikal. Musikk: Johan Øian) |
|||
*''Tingel Tangel i natt'' (Musikk: Ulf Peder Olrog og Bjarne Amdahl, 1959) |
|||
*''Trost i taklampa'' (Musikk: Finn Ludt, 1959) |
|||
*''Hu Dagmar'' (Musikk: Bjarne Amdahl, 1964) |
|||
===Barnebøker=== |
===Barnebøker=== |
||
| Linje 275: | Linje 102: | ||
*''Lillebrors viser'', 1949 |
*''Lillebrors viser'', 1949 |
||
*''Teddybjørnen og andre viser'', 1950 |
*''Teddybjørnen og andre viser'', 1950 |
||
*''Rim og regler fra Barnetimen'', 1954 |
*''Rim og regler fra Barnetimen'', 1954 |
||
*'' |
*''Kjerringa som ble så lita som ei teskje'', 1957 |
||
*''Alle tiders gullhøne'', 1959 ( |
*''Alle tiders gullhøne'', 1959 (Inneholder flere noveller som senere har blitt kjent som billedbøker: ''Skomaker-dokka'', ''Den vesle gutten og julenissetoget'', ''Snekker Andersen og julenissen'', ''Jenta som lærte kongen å spise havregrøt'') |
||
*'' |
*''Teskjekjerringa på nye eventyr'', 1960 |
||
*'' |
*''Sirkus Mikkelikski'', 1963 |
||
*''Den grønne votten'', 1964 |
*''Den grønne votten'', 1964 |
||
*''Teskjekjerringa i eventyrskauen'', 1965 |
*''Teskjekjerringa i eventyrskauen'', 1965 |
||
| Linje 286: | Linje 113: | ||
*''Halvmeter'n'', 1968 |
*''Halvmeter'n'', 1968 |
||
*''Teskjekjerringa på julehandel'', 1970 |
*''Teskjekjerringa på julehandel'', 1970 |
||
*''Teskjekjerringa ordner opp'' (først trykt i svensk ukeblad på 60-tallet; norsk oversettelse 2004) |
|||
=== |
===Erindringer=== |
||
*''Det var da og itte nå'', 1971 (posthumt, etter radiomanuskript) |
|||
===Diskografi=== |
|||
*''[[Alf Prøysen og Torhild Lindal]]'' (1957) (EP) med [[Torhild Lindal]] |
*''[[Alf Prøysen og Torhild Lindal]]'' (1957) (EP) med [[Torhild Lindal]] |
||
*''[[Alf Prøysen (EP fra 1958)|Alf Prøysen]]'' (EP) (1958) |
|||
*''[[O jul med din glede (album)|O jul med din glede]]'' (1959) |
*''[[O jul med din glede (album)|O jul med din glede]]'' (1959) |
||
*''[[Viseregle]]'' (1959) |
*''[[Viseregle]]'' (1959) |
||
*''[[Barnas julemoro]]'' (1964) med [[Rolf Just Nilsen]], [[Arne Bendiksen]] og [[Berg-jentene]] |
*''[[Barnas julemoro]]'' (1964) med [[Rolf Just Nilsen]], [[Arne Bendiksen]] og [[Berg-jentene]] |
||
*''[[Alf Prøysen (EP |
*''[[Alf Prøysen (EP fra 1966)|Alf Prøysen]]'' (EP) (1966) |
||
*''[[Alf Pröysen sjunger Teskedsgumman och andra barnvisor]]'' (1968) |
*''[[Alf Pröysen sjunger Teskedsgumman och andra barnvisor]]'' (1968) |
||
*''[[Pirion (album)|Pirion, Alf Prøysen synger for barna]]'' (1968) |
|||
*''[[Pirion (album)|Pirion]]'' (1968) |
*''[[Pirion (album)|Pirion]]'' (1968) |
||
*''[[Alf Prøysen (album)|Alf Prøysen]]'' (1969) |
|||
*''[[Hver sin vise]]'' (1969) |
*''[[Hver sin vise]]'' (1969) |
||
*''[[Barnas trafikkplate]]'' (1970) |
|||
*''[[Alf Prøysens beste barneviser]]'' (1970) |
*''[[Alf Prøysens beste barneviser]]'' (1970) |
||
*''[[En kveld med visens venner]]'' (1970) |
*''[[En kveld med visens venner]]'' (1970) |
||
| Linje 305: | Linje 140: | ||
*''[[Graset er grønt for æille]]'' (1980) |
*''[[Graset er grønt for æille]]'' (1980) |
||
*''[[Alf Prøysen fra Barnetimen for de minste]]'' (1984) |
*''[[Alf Prøysen fra Barnetimen for de minste]]'' (1984) |
||
*''[[Prøysens jul]]'' (1990) |
|||
*''[[Original Prøysen]]'' (1993) |
*''[[Original Prøysen]]'' (1993) |
||
*''[[På grammofon]]'' (1993) |
*''[[På grammofon: Komplette plateinnspillinger]]'' (1993) |
||
*''[[Prøysens sommer]]'' (1994) |
|||
*''[[Velvalgte viser]]'' (1998) |
|||
*''[[Velvalgte barneviser]]'' (2000) |
|||
*''[[Diamanter (album)|Diamanter]]'' (2006) |
|||
*''[[Skipper'n synger]]'' (2007) |
|||
*''[[De kjente og kjære sangene]]'' (2009) |
|||
*''[[De tre store]]'' (2009) |
|||
;Hyllestalbum |
|||
*''[[Med blanke ark]]'' (1994) |
|||
*''[[Nå har vi vaske golvet]]'' (2003) |
|||
=== |
===Gjendiktning=== |
||
*[[Ulf Peder Olrog]]: ''Tingeltangel i natt'' |
|||
* ''[[Trost i taklampa (film)|Trost i taklampa]]'' (1955) |
|||
* ''[[Kanutten og Romeo Clive]]'' (TV-serie) (1963) |
|||
* ''[[Teskjekjerringa|Gumman som blev liten som en tesked]]'' (Julkalendern 1967) (Svensk TV-serie) (1967) |
|||
* ''[[Jackanory]]'' (Britisk TV-serie, 15 episoder, med «Mrs Pepperpot», som er det engelske navnet på [[Teskjekjerringa]]) (1966–1970) |
|||
* ''[[Teskjekjerringa|Teskedsgumman]]'' (Svensk TV-serie) (1973) |
|||
* ''[[Spoon Obaasan]]'' (Japansk TV-serie om [[Teskjekjerringa]]) (1983) |
|||
* ''Den blå koppen'' og ''Blommer på bar mark'' (noveller dramatisert for TV av [[Svein Erik Brodal]]) (1990) |
|||
==Filmografi (som forfatter)== |
|||
==Referanser== |
|||
{{Referanser|2}} |
|||
*''[[Trost i taklampa (film)|Trost i taklampa]]'' (1955) |
|||
== Bøker om Alf Prøysen == |
|||
*''"[[Gumman som blev liten som en tesked]]"'' (Julkalendern 1967) (Svensk TV-serie) (1967) |
|||
[[File:2012-07 Prøysenstatue.jpg|thumb|[[Sivert Donali]]s statue av Alf Prøysen fra 1989 i parken ved Prøysenhuset ikke langt fra [[Prøysenstua]].{{byline|Chell Hill, 2012}}]] |
|||
*''"[[Jackanory]]"'' (Britisk TV-serie, 15 episoder, med [[Mrs Pepperpot]], som er navnet på [[Teskjekjerringa]] i de engelskspråklige landene) (1966-1970) |
|||
;Bøker, noen hovedoppgaver og noen fagartikler om Prøysens liv og diktning; ordnet kronologisk |
|||
*''"[[Teskedsgumman]]"'' (Svensk TV-serie) (1973) |
|||
* Kari Marie Engen. «Menneskesyn og etiske holdningar i Alf Prøysens prosa». I: ''Norsk litterær årbok'' 1972. Basert på ''Individ og fellesskap : samfunnskritikk og etiske holdningar i Alf Prøysens prosa''; Hovedoppgave i nordisk - Universitetet i Oslo, 1972. |
|||
*''"[[Spoon Obaasan]]"'' (Japansk TV-serie om [[Teskjekjerringa]]) (1983) |
|||
* [[Jan Erik Vold]]. «Jeg ville så gjerne si noe fint om Prøysen». I: ''Basar''; nr 1, 1975. Opptrykt i essaysamlingen ''Her. Her i denne verden''. Gyldendal, 1984. ISBN 82-05-13119-8 |
|||
*''[[Den blå koppen]]'' (TV) (1990) |
|||
* Torhild Viken. ''Alf Prøysen - et forfatterbilde i forandring?''. Hovedoppgave i nordisk - Universitetet i Oslo, 1978. Stoff fra oppgava presenteres i artikkelen «Frå griskokk til nasjonalskald. Alf Prøysens veg frå husmannskulturen til høgkulturen - med utgangspunkt i visene hans» i ''Ei Bok om Alf Prøysen'', 1980 |
|||
*''[[Blommer på bar mark]]'' (TV) (1990) |
|||
* [[Knut Fjæstad]]. ''-en dag i mårå : unge år med Alf Prøysen''. Tiden forlag, 1979. ISBN 82-10-01844-2 |
|||
* ''Ei Bok om Alf Prøysen''. Redigert av {{ikkerød|Geir Vestheim}}. Samlaget, 1980. ISBN 82-521-1844-5 ([http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007070204049 ebok fra bokhylla.no]) |
|||
===Filmografi (som tekstforfatter til sanger)=== |
|||
* [[Elin Prøysen]] og [[Egil Johansson]]. ''-Men graset er grønt for aille''. Folkets brevskole, 1981. Uten ISBN. ([http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013072205005 bok fra bokhylla.no]) |
|||
*''[[Trost i taklampa (film)|Trost i taklampa]]'' (1955) |
|||
* Helge Hagen og Dag Solberg. ''Med en fiol bak øret : en bok om Alf Prøysen''. Tiden forlag, 1984. ISBN 82-10-02580-5 ([http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012011606000 ebok fra bokhylla.no]) |
|||
*''[[Ung flukt]]'' (1959) |
|||
* [[Klaus Høiland]]. ''Finn et strå og træ dom på, Alf Prøysens blomster og planter i dikt og bilder''. Grøndahl forlag, 1986. ISBN 82-504-0817-9. ([http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013092308030 ebok fra bokhylla.no]) |
|||
*''[[Bussen (film)|Bussen]]'' (1961) |
|||
* ''Alf Prøysen : et portrett i tekst og bilder''. Redigert av Torhild Viken og Jan Haug. Tiden forlag, 1989. ISBN 82-10-03208-9. ([http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012060605165 ebok fra bokhylla.no]) |
|||
* Elin Prøysen. ''Pappa Alf''. Tiden forlag, 1989. ISBN 82-10-03242-9 ([http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013092308062 ebok fra bokhylla.no]) |
|||
===Filmografi (som skuespiller og som seg selv)=== |
|||
* Torbjørn Ekern. ''Ætter Præstvæga : i fælom hass Alf''. Utgitt av Prøysens venner, 1990. Hefte. ([http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007082004058 ebok fra bokhylla.no]) |
|||
*''[[Trost i taklampa (film)|Trost i taklampa]]'' (1955) Prøysen som seg selv |
|||
* [[Ove Røsbak]]. ''Alf Prøysen : Præstvægen og Sjustjerna''. Gyldendal, 1992. ISBN 82-05-20955-3 ([http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007111501002 ebok fra bokhylla.no]) |
|||
*''[[Kanutten og Romeo Clive]]'' (TV-serie) (1963) Romeo Clive |
|||
* Torunn Helgesen og Ingebjørg Skaug. ''Outsideren og den sosiale kontrollen i Alf Prøysens prosa''. Hovedoppgave ved Statens bibliotek- og informasjonshøgskole, 1993. ([http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009090701082 ebok fra bokhylla.no]) |
|||
*''[[Mannen som ikke kunne le]]'' (1968) Tilskuer på låven |
|||
* Solveig Stenudd. ''Teskedsgumman, Pettson och alla de andra : julkalendern i radio och tv genom tiderna.'' Sveriges Radios förlag, 1994. ISBN 91-522-1751-5 |
|||
* [[Knut Imerslund]]. «To opprørarar i Prøysens tidlege prosa ». I: ''Norsk litterær årbok'' 1994. Om Dørstokken heme. Også trykt i Imerslunds bok ''Rau skulle kjolen vara'', 2005. Også i Imerslunds bok ''Norske klassikere : litterære essays''. Utgitt av Høgskolen i Hedmark, 2003. ISBN 82-7671-314-9. ([http://www.nb.no/idtjeneste/URN:NBN:no-bibsys_brage_29542 ebok fra Brage]) |
|||
==Se også== |
|||
* [[Ane Hoel]]. ''Pass deg for dom som slår og tru itte dom som klappe : om Alf Prøysens roman Trost i taklampa''. TANO forlag, 1995. ISBN 82-518-3400-7. ([http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009101904069 ebok fra bokhylla.no]). Bygger på ''Flukten fra fornedrelsen : en nærlesning av Alf Prøysens roman Trost i taklampa''; hovedoppgave ved Universitetet i Tromsø, 1994 |
|||
* [[Eventyrskogen]] |
|||
* ''Alf Prøysen - idylliker eller opprører? : artikler om Alf Prøysens forfatterskap''. Redigert av Knut Imerslund. Oplandske bokforlag, 1995. ISBN 82-7518-053-8 ([http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010060408029 ebok fra bokhylla.no]) |
|||
* Heidi Marie Olsen. ''Prøysen - en pedagogisk kunstner : en studie av moral, pedagogikk og litterær kvalitet i Prøysens barneviser.'' Hovedfagsoppgave i nordisk - Universitetet i Oslo, 1998. Stoff fra oppgava presenteres i artikkelen «Snille onger : moralsyn og moralformidling i noen stubber av Alf Prøysen» i boka ''Graset er grønt for æille'', 2002 |
|||
==Referanser== |
|||
* Nina Moe. ''Barnet i radio : Thorbjørn Egner og Alf Prøysen som radiokunstnere og visediktere i 1950-åra''. Universitetet i Oslo, 1998. ISBN 82-90954-09-3. Hefte nr 2 i Rapportserie fra forskningsprosjektet ''Etableringen av den norske barndommen''. |
|||
{{Referanser}} |
|||
* Nina Moe. «Thorbjørn Egner og Alf Prøysen, to radiokunstnere for barn». I: ''Norsk barndom i to etapper''. Redigert av [[Harald Bache-Wiig]]. Fagbokforlaget, 1999. ISBN 82-7674-484-2 |
|||
*[[Knut Imerslund]] (red.): Alf Prøysen idylliker eller opprører? (1995) |
|||
* [[Arvid Møller]]. ''Julie Prøysen : fra legdunge til mor hass Alf.'' Genesis forlag, 2001. ISBN 82-476-0197-4 |
|||
*Knut Imerslund (red.): Graset er grønt før æille. Ei bok om Alf Prøysen (2002) |
|||
* Prøysenårbok. 2002– . Utgitt av Prøysens Venner og Oplandske bokforlag. {{ISSN|1503-2256}} |
|||
*Knut Imerslund: Det er så vemodig mange viser. Samtaler om Alf Prøysen (2004) |
|||
** ''Å, du gode sparegrisen min- : Prøysenårbok 2002''. Redigert av [[Knut Imerslund]] |
|||
*Knut Imerslund: Rau skulle kjolen vara. Artikler om Alf Prøysen og hans forfatterskap (2005) |
|||
** ''Alf Prøysen i nytt lys : Prøysenårbok 2004''. Redigert av Knut Imerslund |
|||
*[[Nils-Petter Enstad]]: I milla seg og himlen. En vandring i Alf Prøysens religiøse landskap (2010) |
|||
** ''Jeg fant! Jeg fant! : Prøysenårbok 2006''. Redigert av Knut Imerslund og Per Kristian Guntvedt |
|||
** ''Sagan om sagan om gumman : Prøysenårbok 2008''. Redigert av Knut Imerslund og Per Kristian Guntvedt |
|||
** ''I fælom hass Alf : Prøysenårbok 2010''. Redigert av Knut Imerslund, Per Kristian Guntvedt og Ronald Bradal |
|||
** ''Alminnelige arbesfolk : om Alf Prøysens prosaforfatterskap''. 2013. Redigert av Bjørn Ivar Fyksen. ISBN 978-82-7518-216-4 |
|||
* ''Graset er grønt for æille : ei bok om Alf Prøysen''. Redigert av Knut Imerslund. Utgitt av [[Landslaget for norskundervisning|LNU]] og Fagbokforlaget, 2002. ISBN 82-7674-912-7 |
|||
* [[Elin Prøysen]]. ''"Så får nå novella bli lørdagsstubb lell" : Alf Prøysens lørdagsstubber. Drøfting av sjanger og særtrekk''. Hovedfagsoppgave i nordisk litteratur - Universitetet i Oslo, 2002. ([http://urn.nb.no/URN:NBN:no-6244 sammendrag]) |
|||
* [[Jan Erik Vold]]. ''P x 3 : Prøysen, Stevens, Tranströmer''. Gyldendal, 2003. ISBN 82-05-31501-9. Det største kapitlet om Prøysen, «Prøysen på Mjøsa», står også i ''Graset er grønt for æille'', 2002. |
|||
* Elin Prøysen. ''Alf Prøysen''. Gyldendal, 2004. ISBN 82-05-32717-3. Biografi for barn. |
|||
* Elin Tinholt. ''Prøysen : ti stemmer om vennskap og viser''. Damm forlag, 2004. ISBN 82-04-09889-8. Basert på tv-serien ''Prøysen'' |
|||
* Knut Imerslund. ''Det er så vemodig mange viser, samtaler om Alf Prøysen.'' Oplandske bokforlag, 2004. ISBN 82-7518-113-5 |
|||
* Knut Imerslund. ''Rau skulle kjolen vara : artikler om Alf Prøysen og hans forfatterskap''. Oplandske bokforlag, 2005. ISBN 82-7518-121-6 |
|||
* [[Ane Hoel]]. «Dørstokken heme : 60 år siden Alf Prøysens debut». I: ''Norsklæraren''; nr 1, 2005 |
|||
* Knut Imerslund. «Fra naturalisme til karnevalisme : et paradigmeskifte i Alf Prøysens prosadiktning». I: ''Norsk litterær årbok'' 2008. Om Dørstokken heme og Trost i taklampa |
|||
* [[Nils-Petter Enstad]]. ''I milla seg og himlen. En vandring i Alf Prøysens religiøse landskap.'' Hovde forlag, 2010. ISBN 978-82-92268-06-3 |
|||
* Anne Tangerud Solbakken. ''«Jeg fant ikke hav, og jeg fant ingen himmel, men hverdagens melankoli» : ei lesning av Alf Prøysens viser''. Masteroppgave, Universitetet i Oslo 2012 ([http://urn.nb.no/URN:NBN:no-33321 ebok]) |
|||
==Eksterne lenker== |
==Eksterne lenker== |
||
{{wikiquote|Alf Prøysen}} |
{{wikiquote|Alf Prøysen}} |
||
* [http://www.proysen.no/alf_pr%C3%B8ysen.htm Elin Prøysens side om farens liv og produksjon] |
|||
{{commonscat}} |
|||
* [http://www.nrk.no/programmer/stemmer_fra_arkivet/stemmer_fra_litteraturen/2336749.html NRK: Lydfiler med Alf Prøysen] |
|||
* [http://nbl.snl.no/Alf_Pr%C3%B8ysen Alf Prøysen] i [[Norsk biografisk leksikon]] |
|||
* [http://www.proysenhuset.no Prøysenhuset] |
* [http://www.proysenhuset.no Prøysenhuset] |
||
* [http://www.proysen.no proysen.no] Elin Prøysens hjemmeside |
|||
* [http://www.nrk.no/programmer/stemmer_fra_arkivet/stemmer_fra_litteraturen/2336749.html NRK: Lydfiler med Alf Prøysen] |
|||
* [http://www.nrk.no/nyheter/kultur/forfattere/869317.html Alf Prøysen] i [[NRK|NRK Forfatter]] |
* [http://www.nrk.no/nyheter/kultur/forfattere/869317.html Alf Prøysen] i [[NRK|NRK Forfatter]] |
||
* [http://www.dagbladet.no/forfatter/alf_proysen.html Alf Prøysen] i [[Dagbladet|Dagbladet Forfatter]] |
|||
*[http://www.nb.no/nbsok/search?searchString=creator:%22pr%C3%B8ysen,alf%22&mediatype=b%C3%B8ker Digitaliserte bøker av Alf Prøysen] og [http://www.nb.no/nbsok/search?searchString=subjectname:%22pr%C3%B8ysen,alf%22&mediatype=bøker om Alf Prøysen] i [[Nasjonalbiblioteket]]. |
|||
* [http://ask.bibsys.no/ask/action/result?cmd=&kilde=biblio&cql=%28forfatter+%3D+%22pr%C3%B8ysen%2C+alf%3F%22%29+AND+%28form+%3D+%22n%22%29+AND+%28%28year+%3C+%221880%22%29+OR+%28year+%3E%3D+%221890%22+AND+year+%3C%3D+1899%29+OR+%28year+%3E%3D%221990%22+AND+year+%3C%3D%221999%22%29%29 Digitaliserte bøker av Prøysen] og [http://ask.bibsys.no/ask/action/result?cmd=&kilde=biblio&cql=%28omtalt-person+%3D+%22pr%C3%B8ysen%2C+alf%3F%22%29+AND+%28form+%3D+%22n%22%29+AND+%28%28year+%3C+%221880%22%29+OR+%28year+%3E%3D+%221890%22+AND+year+%3C%3D+1899%29+OR+%28year+%3E%3D%221990%22+AND+year+%3C%3D%221999%22%29%29 om Prøysen] hos [[Nasjonalbiblioteket]]. |
|||
* [http://www.nb.no/bibliografi/proysen/ Prøysen-bibliografi : litteratur av og om Alf Prøysen] (Utarbeidet av Nasjonalbiblioteket og Høgskolen i Hedmark) |
|||
* [http://medlem.spray.se/filmoch78or/alfpro.htm 78-rpm diskografi (utvalg)] |
|||
* {{cite web |url=http://www.digitaltmuseum.no/search?query=alf+pr%C3%B8ysen&search_context=1 |title=DigitaltMuseum: Søk: 'Alf Prøysen' |publisher=DigitaltMuseum |accessdate=21. mai 2012}} |
|||
{{startboks}} |
{{startboks}} |
||
{{Prisvinner|Forrige=[[Hans Peter L'Orange (professor)|Hans Peter L'Orange]]|Pris=[[Norsk kulturråds ærespris]]|År=[[1970]]|Neste=[[Alf Rolfsen]]}} |
{{Prisvinner|Forrige=[[Hans Peter L'Orange (professor)|Hans Peter L'Orange]]|Pris=[[Norsk kulturråds ærespris]]|År=[[1970]]|Neste=[[Alf Rolfsen]]}} |
||
{{sluttboks}} |
{{sluttboks}} |
||
{{Alf Prøysen}} |
|||
<br /> |
|||
{{Rockheim Hall of Fame}} |
{{Rockheim Hall of Fame}} |
||
{{Portal|litteratur}} |
{{Portal|litteratur}} |
||
{{DEFAULTSORT:Prøysen, Alf}} |
{{DEFAULTSORT:Prøysen, Alf}} |
||
[[Kategori:Alf Prøysen| ]] |
|||
[[Kategori:Norske visesangere]] |
[[Kategori:Norske visesangere]] |
||
[[Kategori:Norske låtskrivere]] |
[[Kategori:Norske låtskrivere]] |
||
| Linje 394: | Linje 218: | ||
[[Kategori:Rockheim Hall of Fame]] |
[[Kategori:Rockheim Hall of Fame]] |
||
[[Kategori:Personer fra Ringsaker kommune]] |
[[Kategori:Personer fra Ringsaker kommune]] |
||
[[Kategori:Personer fra Nittedal kommune]] |
|||
[[Kategori:Fødsler i 1914]] |
[[Kategori:Fødsler i 1914]] |
||
[[Kategori:Dødsfall i 1970]] |
[[Kategori:Dødsfall i 1970]] |
||
[[et:Alf Prøysen]] |
|||
[[en:Alf Prøysen]] |
|||
[[ko:알프 프뢰위센]] |
|||
[[ja:アルフ・プリョイセン]] |
|||
[[nn:Alf Prøysen]] |
|||
[[pt:Alf Prøysen]] |
|||
[[sv:Alf Prøysen]] |
|||
Sideversjonen fra 15. mar. 2014 kl. 22:29
{{Infoboks forfatter
| navn =Alf Prøysen
| navn2 =
| bilde =Alf Prøysen.jpg
| bildestørrelse =
| bildetekst =Alf Prøysen ca. 1949
| byline =
| ektefelle =
| samboer =
| pseudonym =
| født = 23. juli [[1970]
| fsted = Rudshøgda i Ringsaker
|, visedikter
| nasjonalitet = 
Prøysen ble født inn i en husmannsfamilie på husmannsplassen Prøysen (oppkalt etter landet Preussen) på Rudshøgda i Ringsaker kommune i Hedmark fylke. Vekslingen mellom storgården og husmannsplassen ble det litterære miljø hvor de aller fleste av hans sanger, stubber og noveller utspiller seg. Hans opprinnelige navn var Alf Olafsen, men tok navnet Prøysen etter husmannsplassen som han og hans familie bodde på. Det meste av sitt voksne liv bodde han i Nittedal med kone og to barn.
I 2011 ble Prøysen innvalgt i Rockheim Hall of Fame sammen med a-ha, Åge Aleksandersen, Jokke & Valentinerne og Wenche Myhre.
Forfatterskapet
Allerede fra debuten med novellesamlinga Dørstokken heme i 1945, og dernest med Drengstu'viser i 1948 har Alf Prøysen hatt en særskilt publikumsappell; Drengstu'viser solgte i 120 000 eksemplarer bare i utgivelsesåret. Romanen Trost i taklampa solgte 60 000 det året den kom ut. Han nådde også ut til mange med sine tekster i «Lørdagskroken» i Arbeiderbladet og i Magasinet for alle.
Barnebøkene er blitt lest av hele generasjoner av barn, og bøkene om Teskjekjerringa ble også en nordisk suksess.
1950-tallets store massemedium var radioen. Sammen med Anne-Cath. Vestly og Thorbjørn Egner bidro Prøysen til å løfte barnekulturen gjennom sitt arbeid med Barnetimen for de minste. Hans regelmessige bidrag til den populære Søndagsposten var også med på å gjøre ham til en av tidens «mediekjendiser» . Sammen med Anne-Cath. Vestly var han også skuespiller i en serie for barn i fjernsynets barndom, Kanutten og Romeo Clive (1963).
Prøysen sang sjøl visene sine til eget gitarakkompagnement. Han var vel kjent med den folkelige visetradisjonen, og han bruker virkemidler fra skillingsvisene i mange av sine egne viser. Men han anvender alltid klisjéene på en kunstnerisk original måte, og virkningen er ofte ironisk og sarkastisk.
I april 1947 spilte han inn sin første 78-plate: «Bare Pappa hadde tid» (A.M.)/«Frøken gi meg himlens nummer» (Charles K. Harris) med Columbia Salongorkester (Columbia GN 995).
Alf Prøysen hadde ikke til hensikt bare å underholde. Særlig i de tidlige tekstene, som i novellesamlinga Dørstokken heme, viser han fram standssamfunnet på flatbygdene i grell belysning. Like mye som de faktiske klasseforskjellene mellom storbønder og husmenn, handler det om sjøljustisen blant husmanns- og tjenestefolk. Det er en streng jantelov som møter dem som prøver å bryte med innarbeidede mønster. I de senere novellesamlingene møter vi en mer forsonlig Prøysen.
Hans eneste roman, Trost i taklampa, tematiserer sosial og psykologisk undertrykkelse. Her går Prøysen imot de fleste som skrev om bygda på denne tida, og framstiller flukten fra landsbygda som et frigjøringsprosjekt. Det ironiseres over bygderomantikeren som prøver å framstille utflytterne som svikere, og det er utflytteren Gunvor Smikkstugun som er helten. Trost i taklampa ble også dramatisert av Prøysen og Asbjørn Toms. Fortellinga ble filmatisert i 1955, og er i tillegg oppført som hørespill og musikal.
Mange har beklaget at Prøysen aldri rakk å skrive flere romaner. Samtidig foredlet han sjangeren «lørdagsstubb», et ukentlig kortprosabidrag i Arbeiderbladet, til en egen litterær sjanger som han behersket og gjorde til en fullverdig litterær form. Fire tematiske utvalg utkom på 1970-tallet, og med en ny innsats i 1998 finnes nå alle lørdagsstubbene i bokform.
Mye av Prøysens diktning både på vers og i prosa er skrevet på hedmarksdialekt. Det har vært diktet på dialekt i lang tid, både i Norge og andre land, men Prøysens talent og popularitet hadde betydning for den aksepten vi i dag har for bruk av dialekt.
Alf Prøysens mor ble engang spurt om hun mente sønnen hennes skrev om bestemte personer. Hennes svar var dekkende og treffende nok: «Hæin har skrivi om oss æille, akkurat som vi er...». [1]
Prøysens forfatterskap er blitt ulikt oppfattet. Noen oppfatter ham som en ren idylliker og solskinnsforfatter, mens andre ser ham som en melankoliker som med dempede virkemidler framstiller angst og usagte bindinger i og mellom mennesker. Ulike tolkninger av sangen Hæin Lars æ på Hamar kan illustrere dette. Tilsynelatende enkle barneviser som kan være meget raffinerte og ha dyp mening. De har potensial til å vokse med barnet - det fremste kjennetegnet på god diktning for barn. Eksempler er «Teddybjørnens vise» og «Kveldssang for Laffen».
I 1970 mottok Prøysen Norsk kulturråds ærespris og Kultur- og kirkedepartementets hederspris for barne- og ungdomslitteratur. Departementets hederspris ble tildelt posthumt og er (2006) bare utdelt denne ene gangen.
Verk
Oversikten viser til førsteutgivelser. Prøysens tekster har vært gjenutgitt på mange måter: Enkeltsanger, kapitler fra Teskjekjerringbøkene og andre bøker har blitt billedbøker, og egne utvalg er laget med Jul med Prøysen osv. I tillegg kommer noen kompliserende faktorer som at en rekke tekster ble førstegangsutgitt i Sverige, og nå bitvis «hentes hjem».
Lista over gjendiktninger kan gjøres lang; Alf Prøysen står som oversetter av en lang rekke eventyr og barnebøker fra mange språk: russisk, svensk, dansk, engelsk og tysk.
Dikt og viser
- Drengstu'viser, 1948
- Musevisa, 1949
- Viser i tusmørke, 1951
- 12 viser på villstrå, 1964
- Så seiler vi på Mjøsa og andre viser, 1969
- Lørdagskveldsviser, 1971
- De gamle visene - bind 1-5 1972-1983 Forlaget For Alle
Romaner
Noveller og kortprosa
- Dørstokken heme. Hedmarksfortellinger, 1945
- Utpå livets vei, 1952
- Matja Madonna, 1955
- Kjærlighet på rundpinne, 1958
- Muntre minner fra Hedemarken, 1959
- Jinter je har møtt, 1972 (lørdagsstubber)
- Onger er rare, 1973 (lørdagsstubber)
- Kjærtegn, 1974 (lørdagsstubber)
- Livets sekund, 1975 (lørdagsstubber)
- Tia og timen, 1998 (lørdagsstubber)
- Spaserveger i granskog, 1998 (lørdagsstubber)
Skuespill
- To pinner i kors, 1954
Hørespill
- Da kalven Filiokus fikk se sola for første gang, 1948
- Trost i taklampa, 1952
Musikaler
- Sirkus Mikkelikski (Barnemusikal. Musikk: Johan Øian)
- Tingel Tangel i natt (Musikk: Ulf Peder Olrog og Bjarne Amdahl, 1959)
- Trost i taklampa (Musikk: Finn Ludt, 1959)
- Hu Dagmar (Musikk: Bjarne Amdahl, 1964)
Barnebøker
- Musevisa, 1949
- Lillebrors viser, 1949
- Teddybjørnen og andre viser, 1950
- Rim og regler fra Barnetimen, 1954
- Kjerringa som ble så lita som ei teskje, 1957
- Alle tiders gullhøne, 1959 (Inneholder flere noveller som senere har blitt kjent som billedbøker: Skomaker-dokka, Den vesle gutten og julenissetoget, Snekker Andersen og julenissen, Jenta som lærte kongen å spise havregrøt)
- Teskjekjerringa på nye eventyr, 1960
- Sirkus Mikkelikski, 1963
- Den grønne votten, 1964
- Teskjekjerringa i eventyrskauen, 1965
- Den vesle bygda som glømte at det var jul (på svensk 1966, på norsk 1976)
- Teskjekjerringa på camping, 1967
- Halvmeter'n, 1968
- Teskjekjerringa på julehandel, 1970
- Teskjekjerringa ordner opp (først trykt i svensk ukeblad på 60-tallet; norsk oversettelse 2004)
Erindringer
- Det var da og itte nå, 1971 (posthumt, etter radiomanuskript)
Diskografi
- Alf Prøysen og Torhild Lindal (1957) (EP) med Torhild Lindal
- Alf Prøysen (EP) (1958)
- O jul med din glede (1959)
- Viseregle (1959)
- Barnas julemoro (1964) med Rolf Just Nilsen, Arne Bendiksen og Berg-jentene
- Alf Prøysen (EP) (1966)
- Alf Pröysen sjunger Teskedsgumman och andra barnvisor (1968)
- Pirion, Alf Prøysen synger for barna (1968)
- Pirion (1968)
- Alf Prøysen (1969)
- Hver sin vise (1969)
- Barnas trafikkplate (1970)
- Alf Prøysens beste barneviser (1970)
- En kveld med visens venner (1970)
- Alf Prøysen leser egne dikt (1970)
- Du ska få en dag i mårå (1971)
- Alf Prøysen (1971)
- Den ukjente Prøysen (1973)
- Å, du gode sparegrisen min (1975)
- Graset er grønt for æille (1980)
- Alf Prøysen fra Barnetimen for de minste (1984)
- Prøysens jul (1990)
- Original Prøysen (1993)
- På grammofon: Komplette plateinnspillinger (1993)
- Prøysens sommer (1994)
- Velvalgte viser (1998)
- Velvalgte barneviser (2000)
- Diamanter (2006)
- Skipper'n synger (2007)
- De kjente og kjære sangene (2009)
- De tre store (2009)
- Hyllestalbum
- Med blanke ark (1994)
- Nå har vi vaske golvet (2003)
Gjendiktning
- Ulf Peder Olrog: Tingeltangel i natt
Filmografi (som forfatter)
- Trost i taklampa (1955)
- "Gumman som blev liten som en tesked" (Julkalendern 1967) (Svensk TV-serie) (1967)
- "Jackanory" (Britisk TV-serie, 15 episoder, med Mrs Pepperpot, som er navnet på Teskjekjerringa i de engelskspråklige landene) (1966-1970)
- "Teskedsgumman" (Svensk TV-serie) (1973)
- "Spoon Obaasan" (Japansk TV-serie om Teskjekjerringa) (1983)
- Den blå koppen (TV) (1990)
- Blommer på bar mark (TV) (1990)
Filmografi (som tekstforfatter til sanger)
- Trost i taklampa (1955)
- Ung flukt (1959)
- Bussen (1961)
Filmografi (som skuespiller og som seg selv)
- Trost i taklampa (1955) Prøysen som seg selv
- Kanutten og Romeo Clive (TV-serie) (1963) Romeo Clive
- Mannen som ikke kunne le (1968) Tilskuer på låven
Se også
Referanser
- ^ Refleks leksikon L–R J. W. Cappelens Forlag
- Knut Imerslund (red.): Alf Prøysen idylliker eller opprører? (1995)
- Knut Imerslund (red.): Graset er grønt før æille. Ei bok om Alf Prøysen (2002)
- Knut Imerslund: Det er så vemodig mange viser. Samtaler om Alf Prøysen (2004)
- Knut Imerslund: Rau skulle kjolen vara. Artikler om Alf Prøysen og hans forfatterskap (2005)
- Nils-Petter Enstad: I milla seg og himlen. En vandring i Alf Prøysens religiøse landskap (2010)
Eksterne lenker
- Elin Prøysens side om farens liv og produksjon
- NRK: Lydfiler med Alf Prøysen
- Prøysenhuset
- Alf Prøysen i NRK Forfatter
- Alf Prøysen i Dagbladet Forfatter
- Digitaliserte bøker av Prøysen og om Prøysen hos Nasjonalbiblioteket.
- 78-rpm diskografi (utvalg)
| Forrige mottaker: Hans Peter L'Orange |
Norsk kulturråds ærespris (1970)
|
Neste mottaker: Alf Rolfsen |