Markus Wolf

Markus Johannes «Mischa» Wolf (født 19. januar 1923 i Hechingen (Baden-Württemberg), død 9. november 2006 i Berlin) var lederen for kontraspionasjen i DDRs overvåkningstjeneste Stasi, og nr. 2 i Stasi i det meste av DDRs eksistens.

Tidlig liv

Han var sønn av den jødiske forfatteren og legen Friedrich Wolf og bror av filmregissøren Konrad Wolf. Faren var kommunist og emigrerte i 1933 til Sveits, så til Frankrike og i 1934 endelig til Sovjetunionen, hvor Wolf-familien slo seg ned i Moskva.

Fra 1940 til 1942 studerte Markus Wolf ved høyskolen for flykonstruksjon i Moskva og deretter ved Kominterns partiskole i Uralområdet. Fra 1943 var han redaktør og oppleser for den sovjetiske kommunistiske propagandakringkasteren Deutscher Volkssender.

Karrière i DDR

I 1945 reiste Wolf sammen med en gruppe tyske eksilkommunister tilbake til Tyskland. Under dekknavnet Michael Storm arbeidet han først som journalist.

Etter grunnleggelsen av DDR i 1949 var han frem til 1951 tilknyttet DDRs ambassade i Moskva.

Fra september 1951 arbeidet Wolf med utenlandsetterretning for kommunistregimet. Han ble nestleder for Hauptabteilung III (kontraspionasje) i etterretningstjenesten APN. I 1952 ble han leder for avdelingen.

APN ble en del av Stasi i 1953, og Wolf var deretter leder for Hauptabteilung XV. Fra 1956 var betegnelsen Hauptverwaltung Aufklärung (HVA). Wolf ble utnevnt til generalmajor, og som sjef for utenlandsspionasjen var han nr. 2 i Stasi etter ministeren for statssikkerhet (først Ernst Wollweber, senere Erich Mielke).

Wolf var lenge kjent som «mannen uten ansikt», ettersom det ikke fantes noe aktuelt fotografi av ham i vesten. Først i 1979 ble han identifisert ved hjelp av overløperen Werner Stiller. Hans reisemuligheter utenfor kommunistblokken var deretter sterkt begrenset.

I mai 1986 søkte Wolf, som da hadde oppnådd graden generaloberst, om avskjed som sjef for utenlandsspionasjen, og i november samme år ble han pensjonert fra Stasi. De neste årene begynte han å skrive på bøker. Hans første bok var Die Troika; senere har det kommet mange flere.

4. november 1989 deltok han som taler på en stordemonstrasjon på Alexanderplatz i Berlin, hvor han gikk inn for reformer, men samtidig forlangte anerkjennelse for Stasimedarbeiderne. Deretter ble han pepet ut. Hans planer om en ny karrière som SED-reformpolitiker fikk dermed en brå slutt.

Straffesak og dom

I 1990, kort tid før den tyske gjenforeningen, flyktet Markus Wolf til Moskva, da det var klart at en arrestasjon ventet på ham i det gjenforente Tyskland. I 1991 søkte han politisk asyl i Østerrike. Etter at dette ble avvist meldte han seg selv for politiet ved den tyske grensen. Av Oberlandesgericht Düsseldorf ble han i 1993 dømt til seks års fengsel for landssvik. I 1997 ble han så dømt til to års fengsel for ulovlig frihetsberøvelse, trusler og legemsbeskadigelse. Han ble dessuten dømt til tre dagers fengsel for å ha nektet å vitne mot den spionasjetiltalte SPD-politikeren Paul Gerhard Flämig.

Eksterne lenker

• (de) Verk av og om Markus Wolf i katalogen til det tyske nasjonalbiblioteket