Unionstida

Unionstida i norsk historie er tida frå 1319 til 1905.

Noreg inn i union

Den norske storhetstida var kort og hektisk, og på 1300-talet blei Noreg ramma av ei krise som fekk store økonomiske, politiske og sosiale konsekvensar.

Fram til 1380 var Noreg bare ute av union med Sverige eller Danmark i kortare periodar. I 1319 kom Noreg i personalunion med Sverige under Magnus Eriksson. Det var stor missnøye med styret til Magnus, og han blei avsett i 1343. Riksrådet fekk ein framtredande posisjon og blei den institusjonen som kom til å verne om Noregs interesser når kongemakta svikta.

Unionen med Sverige blei oppløyst på grunn av stor uvilje frå norsk side. Noreg blei ført inn i union med Danmark. For Noreg kom unionen med Danmark til å vare heilt fram til 1814. Noreg var klart den svakaste parten i unionen. Norsk adel hadde aldri vore økonomisk sterk og var blitt ytterlegare svekka under svartedauden. I tillegg var adelen her i landet inngifta i danske og svenske adelsslekter og hadde derfor oftare skandinaviske interesser å hevde framfor reint nasjonale.