Vedtok historisk lovendring: Derfor kunne ikke Finland vente lenger

Så er det endelig vedtatt. Finland gjør de lovendringene som må til for å bli med i Nato. Det er klart etter at et overveldende flertall: 187 av 200 mandater i den Riksdagen stemte for. 7 stemte imot.

Men det var ikke helt uten dramatikk, for dette skulle egentlig vært vedtatt tirsdag.
Kort tid etter at møtet på tirsdag var satt, la Venstrealliansen Markus Mustajärvi frem forslag om å avvise Nato-avtalene.

Han kom også med tre nye forslag. At Finland må gjøre klart at det ikke skal plasseres atomvåpen på finsk jord (det vil de høyst sannsynligvis aldri bli bedt om). Dette er nemlig ikke spesifisert i lovteksten.

Han foreslo også at Finland skal forby andre lands væpnede styrker å bli permanent stasjonert i Finland. Og det tredje var et krav om at Finland ikke skal brukes som base av Nato-land for å utføre fiendtlige formål mot andre.

Ny avstemning

Dermed måtte disse forslagene stemmes over før Riksdagen onsdag endelig kunne ta stilling til lovteksten som sikrer at landet er klart til å bli med i Nato.

For ordens skyld: De ble forkastet. Det er ingen planer om atomvåpen på finsk jord og Nato har uttalt at det ikke er aktuelt med permanente Nato-baser verken i Sverige eller Finland. Begge landene har et godt og velutstyrt forsvar fra før.

Det den finske riksdagen formelt gjorde i dag er, enkelt forklart, at de godkjente at de skal følge Natos vedtekter. Det måtte gjøres før de kan tas opp som medlemmer.

Det som gjenstår etter dette, for Finlands del, er at Ungarn og Tyrkia, som begge har sagt at de godkjenner Finlands Nato-søknad, faktisk gjør det.

Så må president Sauli Niinistö signere lovendringen. Det er det ventet at han vil gjøre veldig snart.

Når alt dette er i boks, er det bare litt papirarbeid i Brussel og Washington som gjenstår. Da kan finske statsministeren Sanna Marin, eller kanskje helst forsvarsminister Mikko Savola, sette seg ned ved bordet i Natos hovedkvarter i Brussel.

Da trenger de ikke bare lytte med til diskusjonene (som de har rett til som søkerland). Da kan de rent faktisk også stemme og bestemme i Nato. Og de har full beskyttelse av den mye omtalte artikkel fem – «et angrep på ett medlemsland er et angrep på alle».

Ventetiden er over

Denne uken kom det også meldinger om at Tyrkia ikke nødvendigvis vil behandle Sverige og Finlands Nato-søknader samtidig. Dermed kan Finland mer eller mindre plutselig få et Nato-ja når som helst.

2. april er det riksdagsvalg i Finland. Selv om det var, og høyst sannsynligvis etter valget også forblir, bred enighet om å søke Nato-medlemskap, så vil både riksdagen, regjeringen og presidenten at det formelle skal være på plass før riksdagsvalget.

Finland kunne ikke vente lenger.

I det øyeblikket presidenten har signert disse lovendringene som ble vedtatt i dag, så gjelder de.

Men det har skapt litt hodebry i Finland.

For teoretisk sett kunne presidenten ventet flere måneder og dermed gitt Sverige en mulighet til å få garantier fra Tyrkia på at søknaden deres ble godkjent.

Da kunne landene gått inn sammen.

Men etter en rimelig svett pressekonferanse inne i et stabbur på den svenske statsministerens offisielle landsted, Harpsund, et par timer utenfor Stockholm 22. februar gjentok presidenten nesten til de kjedsommelige, at han måtte signere loven før en ny Riksdag var på plass.

Altså vil det skje ganske snart. Kanskje allerede onsdag eller senere denne uken.

Finland har sin egen sikkerhet og 1340 kilometer med grense mot Russland å tenke på.

Gjør Tyrkia alvor av at de behandler Finlands søknad først, så er det altså bare små formaliteter igjen før Finland kan tas opp som medlemmer.

Men hva da med Sverige?

Det har sett mørkt ut. Og når det knapt kunne se mørkere ut, så ble det enda litt mørkere for den svenske Nato-prosessen. Det som skulle bli en vår hvor landet skulle legge planer for sitt fremtidige bidrag til Nato og finne ut hvilke militære kapasiteter som måtte styrkes, har blitt preget av diplomatisk hodebry.

Kurdiske aktivistgrupper hengte opp en dukke av Erdogan utenfor Stadshuset i Stockholm. Rasmus Paludan satte 21. januar fyr på koranen rett utenfor den tyrkiske ambassaden i Stockholm.

Tyrkia reagerte med raseri mot Sverige. Det så rett og slett helt beksvart ut for Sverige å få Tyrkia til å gå med på å slippe dem inn i Nato.

«Vi går inn sammen og på samme tid», har vært gjennomgangstonen hver gang en svensk eller finsk politiker har fått direkte spørsmål. Landene, som har svært sterke diplomatiske og økonomiske forbindelser, sto side ved side.

Men noe endret seg da problemene tårnet seg opp for Sverige.

Døren som ble åpnet, stengt, åpnet stengt og åpnet igjen

Mandagen etter Paludans koranbrenning i Stockholm, var den finske utenriksministeren Pekka Haavisto gjest i morgenprogrammet på YLE, finnenes motsvar til NRK. Her åpnet han for at Finland kunne fortsette Nato-prosessen uten Sverige.

Nyheten gikk omtrent verden rundt. Og flere ganger måtte finske politikere, også Haavisto, korrigere uttalelsen. Da Sanna Marin, Finlands statsminister, var i Stockholm 2. februar slo hun døren hardt igjen for alle som trodde Finland ville gå videre med Nato-prosessen uten Sverige. Og forsikret at landene skulle fortsette prosessen sammen.

Men noen dager senere besluttet riksdagspartiene at den formelle avstemningen om å endre lovverket, slik at landet kan følge Natos vedtekter, skulle holdes før riksdagsvalget. Dermed ser det mer og mer ut som Sverige må innse at de må gå det siste stykket av Nato-veien alene.

Statsminister Ulf Kristersson sa i januar at dette er den alvorligste sikkerhetsutfordringen landet har stått i siden andre verdenskrig. Selv om mange land, og til og med Natos generalsekretær, Jens Stoltenberg, har gitt Sverige sikkerhetsgarantier dersom noe, mot formodning, skulle true svensk sikkerhet i denne perioden, så er det et lite «men».

Sverige er uansett hvordan man snur og vender på det ikke omfattet av den mye omtalte artikkel fem i Natos vedtekter så lenge de står utenfor. Dermed kan de ikke med kreve at alle land i alliansen vender nesen mot Sverige, om de skulle føle seg truet.

Det gikk fint å stå utenfor allianser i 200 år. Men nå har Sverige valgt side. De er ikke lenger nøytrale. Derfor er det mange som føler seg utsatt i Sverige. Selv om ingenting altså tyder på at noen ytre fiende vil true Sverige.

Og heller ikke Ungarn, som lovet å ratifisere den svenske og finske Nato-søknaden i fjor høst, ser ut til å ha dårlig tid. Denne uken kom meldingen om at de «kanskje» ratifiserer søknadene innen utgangen av mars.

Spørsmålet er bare om den svenske forsvarsministeren må nøye seg med fortsatt å være tilhører når Nato-toppmøtet stater i Vilnius 11. juli.

At Finland da vil ha alle Nato-rettigheter på menyen synes mer og mer sikkert.