Byggesak

Når du skal bygge noe kan det være søknadspliktig etter plan- og bygningsloven (pbl) § 20-2  eller det kan være unntatt søknadsplikt etter pbl § 20-5 og byggesaksforskriften (SAK10) § 4-1. Dersom det er søknadspliktig kan det enten være at du må engasjere en ansvarlig søker til å søke for deg, etter pbl § 20-3, eller du kan som tiltakshaver (tiltakshaver = byggherre / du som skal bygge noe) søke selv dersom det du skal gjøre kommer inn under bestemmelsene i pbl § 20-4 og SAK10 § 3-1.  Her finner du en oversikt over en del av de vanligste byggearbeidene og hvilke bestemmelser som gjelder i forhold til om du må søke eller ikke.

Informasjonshefte.

Fra 1. juli 2015 kan du blant annet sette opp en garasje på inntil 50 kvadratmeter eller et tilbygg på 15 kvadratmeter uten at du trenger å be om tillatelse fra kommunen først.

Forenklingen av reglene gir deg mer frihet til å bygge, men du får også mer ansvar. 

Du må selv å sørge for at det du ønsker å bygge er i tråd med lovverket. 

Under finner du informasjon og verktøy som kan hjelpe deg til å finne ut om du slipper å søke om å få bygge, eller om du må sende en byggesøknad til kommunen din.

Mer informasjon, se dibk.no

Som tiltakshaver (tiltakshaver = byggherre / du som skal bygge) er det noen mindre byggearbeider du selv kan søke om og også oppføre, endre eller rive, uten at du trenger å bruke snekker, murer, andre fagpersoner eller ansvarlige foretak. Du kan selv velge å ta ansvar for å søke, prosjektere og utføre disse byggearbeidene. Hvilke byggearbeider dette gjelder finner du omtalt i plan- og bygningsloven § 20-4 og i byggesaksforskriften (SAK10) § 3-1. For eksempel kan du selv søke om  enkelte mindre tilbygg og garasjer, og om å ta i bruk bod til soverom eller omvendt.

Informasjonshefte.

Dette er en veiledning om forståelsen av regelverket om grad av utnytting med beregnings- og målereglene til bruk som verktøy i byggesak og arealplanleggingen.

Les mer her.

Når du skal sette opp forstøtningsmur er det tre ulike kategorier som er aktuelle. Avhengig av forstøtningsmurens plassering, dens utforming, maksimale høyde over terreng og avstand til eiendomsgrense,

Informasjonshefte.

Definisjoner:

Gjerde: Innhegning med enkle, lette konstruksjoner som skal hindre ferdsel, for eksempel flettverksgjerde eller andre gjerder som ikke er tette. Åpne deler bør utgjøre minst 50 % av konstruksjonen.

Levegg: Tett skjerm / konstruksjon som skal hindre innsyn, skjerme mot støy, vind, lyd eller lignende.

Informasjonshefte.

Definisjoner som ofte brukes:

Veranda:  Åpen eller overbygd oppholdsplass som tilbygg til bolig. Kan også være lukket.
Balkong:  Åpen bygningsdel plassert foran dør, utkraget fra vegg, opphengt, uten understøttelse,
                omgitt av et rekkverk.
Terrasse:  Planert avsats for uteopphold, med eller uten platting av ulikt materiale og med direkte
                 atkomst fra terreng, ikke overbygd.

Informasjonshefte.

Hvilke garasjer, boder og lignende er unntatt søknadsplikt og hvilke må du søke om?
Når du skal bygge frittstående garasje, bod eller lignende er det tre ulike kategorier som er aktuelle. Dette avhenger av byggets størrelse og plassering.

Informasjonshefte.

Definisjoner
Mange tror at tilbygg og påbygg er det samme. Det er det ikke.
Tilbygg; er en utvidelse som normalt medfører en økning av husets grunnflate, altså
bebygde areal (BYA).
Påbygg; er ofte en utvidelse av huset i høyden uten at husets grunnflate, altså bebygde areal (BYA), endres. Men det kan også være en utvidelse for eksempel i form av en balkong i annen etasje, med høyde over bakken ikke mer enn 5 meter, som fører til økning i bebygde areal (BYA).
Både tilbygg og påbygg fører vanligvis til økning av bruksarealet (BRA).

Informasjonshefte.

Bruksendring er søknadspliktig dersom:
a) Byggverk eller del av byggverk tas i bruk til eller blir tilrettelagt for annet enn det som følger av tillatelse eller lovlig etablert bruk.
b) Endret bruk av byggverk eller del av byggverk kan påvirke de hensyn som skal ivaretas i eller med hjemmel i plan- og bygningsloven i forhold til byggverket, tilhørende utearealer eller omgivelser.
c) Tilleggsdel tas i bruk til hoveddel eller omvendt. Hva som regnes som tilleggsdel og hoveddel for ulike typer bygg er omtalt i veildningen til TEK10 §6-1.
 

Informasjonshefte.

Skal du bygge/gjøre noe som er nevnt i plan- og bygningslovens § 20-1, som for eksempel nybygg, garasje, bruksendring eller riving? Eller er du nabo til en eiendom der det skal bygges/gjøres noe? Lurer du på hvilke regler som gjelder for nabovarsling? Her finner du nyttig informasjon om dette. Reglene for nabovarsling finner du i plan- og bygningslovens § 21-3 og byggesaksforskriftens (SAK10) § 5-2.

Informasjonshefte.

Når må du sende inn tegninger?   
Du må sende inn tegninger til kommunen når du skal utføre bygge-/anleggsarbeider som er søknadspliktige etter plan- og bygningslovens §§ 20-2 – 20-4 og byggesaksforskriften (SAK10) kapittel 2 og kapittel 3. Tegningene skal etter SAK10 § 5-4 sendes som vedlegg til søknad om tillatelse til tiltak (tiltak = det du skal bygge/gjøre.) Det er viktig at kommunen får tegninger av alle endringene som skal gjøres / alt nytt som skal bygges, utformet slik at det er lett å se hva du søker om.
 

Informasjonshefte.

Ved innsending av søknad om tiltak (tiltak = det du skal bygge/gjøre) skal du etter byggesaksforskriften (SAK10) § 5-4 sende med situasjonsplan som viser hva du skal bygge og hvor du skal bygge.

Informasjonshefte.

Skal du bygge, endre eller rive garasje, uthus, hobbybod eller lignende på inntil 50 m2? Eller bygge et tilbygg på maksimalt 15m2?

Informasjonshefte.

Gå inn på nettsiden kommunekart eller last ned appen kommunekart til android eller iOS.

Informasjonshefte.

Hammerfest kommune har i samarbeid med Norkart AS og Ambita AS (Infoland) laget en selvbetjeningsløsning for bestilling av digitale kartdata i SOSI- eller DXF-format.

Les mer her.