Mange tunger

De offisielle språkene i Norden er dansk i Danmark, finsk og svensk i Finland, færøysk på Færøyene, grønlandsk på Grønland, islandsk på Island, norsk i Norge og svensk i Sverige. På norsk, svensk og finsk territorium ligger det et sammenhengende samisk kultur- og språkområde.

I Finland og på Island, Færøyene og Grønland er det obligatorisk å lære ett av de skandinaviske språkene i grunnskolen.

Andre språk har offisiell status som minoritetsspråki deler av Norden: Meänkieli (tornedalsfinsk), romani, jiddisch, kvænsk og tysk samt de forskellige nordiske tegnsprog. Meänkieli (tornedalsfinsk), romani, jiddisch, kvensk og tysk, samt de forskjellige nordiske tegnspråkene.

I tillegg snakkes det ca. 200 andre språk i Norden som følge av at innvandringen de siste tiårene har økt det språklige mangfoldet.

Du kan lese mer om språkene i Norden i boken Nordens sprog med rødder og fødder.

Hvordan går det med den nordiske språkforståelsen?

For å bevare det nordiske språkfellesskapet, må vi hele tiden utvikle mulighetene for å styrke språkforståelsen.

En undersøkelse fra Universitetet i Lund peker på at innbyggerne i Norden får større og større problemer med å forstå hverandre. Dette gjelder spesielt ungdommen.

Politikerne er oppmerksomme på tendensen, og de nordiske landene samarbeider om å styrke språkforståelsen.

I 2006 vedtok de nordiske undervisningsministrene en erklæring om nordisk språkpolitikk.

Ministrene var enige om at Nordens samfunnsbærende språk skal fortsette å være samfunnsbærende, og at språkene skal være sterke og levende.

Det at et språk er samfunnsbærende betyr at det brukes til offisielle formål –for eksempel undervisning og lovgivning.

Det nordiske samarbeidet skal også i fremtiden foregå på de skandinaviske språkene.

Resultater

Samarbeidet om språkene i Norden har medført en lang rekke praktiske fordeler for de som bor i de nordiske landene.

Den nordiske språkkonvensjon gir nordiske borgere rett til å bruke sitt eget språk og få tolking eller oversettelse når de kontakter myndighetene i et annet nordisk land.

Språkkonvensjonen er et resultat av et forslag fra Nordisk råd til de nordiske regjeringene i 1966. Konvensjonen er juridisk bindende og ministrene for det nordiske samarbeidet har ansvaret for at den etterfølges.

Et annet resultat av landenes samarbeid er deklarasjonen om nordisk språkpolitikk. Selv om erklæringen ikke er juridisk bindende, har de nordiske ministrene forpliktet seg til å realisere de langsiktige målene i den.

Erklæringen beskriver de nordiske innbyggernes språklige rettigheter og setter opp konkrete mål som den nordiske språkpolitikken bør arbeide for å nå. Hensikten er at språkpolitikken skal sikre helhet og sammenheng i Nordisk ministerråds språksatsing.

Språkerklæringen skal utgjøre grunnlaget for en samlet, langsiktig og effektiv språkpolitisk innsats.

Støtteordninger for språkområdet

Som innbygger i et nordisk land, har du mulighet for å søke støtte fra Nordplus språk- og kulturprogrammet.

Programmet har til formål å styrke språkforståelsen i Norden og stimulere interessen for, kunnskapen om og forståelsen for nordiske kulturer, språk og levevilkår. Det ytes blant annet støtte til besøk, utveksling, etablering av nettverk og kurs.

Ekspertgruppen Nordens Sprogråd bestemmer hvilke prosjekter som skal tildeles støtte.

På mer enn 200 universiteter utenfor Norden undervises det i nordiske språk, kultur, litteratur og samfunnsforhold. Undervisere kan søke om penger til prosjekter gjennom lektorpuljen.

Gjennom Nordisk ministerråds kunst- og kulturprogram kan det søkes om støtte til blant annet oversettelse av litteratur.

Det ytes også støtte til språklige prosjekter gjennom Nordisk Kulturfond. Kulturfondet har blant annet støttet Universitetet i Lunds undersøkelse av språkforståelsen mellom de nordiske landene.

I tillegg til de støttemulighetene som finnes innenfor det offisielle nordiske samarbeidet, yter en rekke private og bilaterale fond støtte til nordiske prosjekter.

Støtteordninger for språkområdet