Mariakirken (Bergen)

Kirkens fremste utsmykning i stein er uten tvil den prektige sørportalen i skipet, som er den fineste romanske portalen i Norge. Den er satt inn sekundært og har en stil og dekor som avviker fra resten av kirken. Portalen har tre inntrappinger (recesser), hver av dem med et søylepar som bærer en bue. Alle søyleparene er forskjellige. Portalbuen er innrammet av en kraftig list med tannsnittbord, og innenfor den står en smal romansk rankefrise.

Det ytterste søyleparet er snodde søyler av marmor, og buen over er også snodd. Søylene har kapiteler som består av to små løver med felles hode. Det mellomste søyleparet er åttekantet med kannelerte (konkave) sider, og det innerste paret er runde. De samme formene gjentar seg i buene. De to innerste søyleparene har kapiteler dekorert med planteornamentikk, inspirert av antikke korintiske kapiteler.

Etter at kirken brant sammen med byen i 1198, ble tårnene nybygget og fikk rektangulær form, slik at skipet ble åpent helt til vestfasaden. Sideskipene ble forlenget til vestfasaden, slik at det ble større plass i skipet. Det ser også ut som om hele midtskipsveggen over arkadene ble bygget opp på nytt, og triforiet ble innskrenket til en smal passasje. Hvelvene i kor og skip ble tilsynelatende også bygget etter denne brannen. Hvelvene i skipet ble bygget så lave at de ligger under midtskipsvinduene, som derfor bare gir lys inn til loftet.

Etter den neste brannen i 1248 ble det nordre vesttårnet revet og bygget opp igjen, men gjort høyere. Det søndre ble påbygget en etasje for å bli symmetrisk. De er i dag 27 meter høye opp til gesimsen. Koret ble forlenget til dobbel lengde. Disse tilbyggene ble utført i gotisk stil, som først på dette tidspunktet ble introdusert i Bergen. Kirken fikk dermed den skikkelsen den har i dag. Det eneste senere tilbygget som er bevart, er sakristiet fra 1776 på sørsiden av koret. Sørtårnet ble revet ned til sideskipsveggenes høyde i 1859 og gjenoppbygget i 1876.

Kirkens fornemste skatt er uten tvil alterskapet, et Lübeck-arbeid fra siste del av 1400-årene. Det er det fineste alterskapet som er bevart i Norge, nest etter alterskapet i Ringsaker kirke.

Når skapet er lukket, ser man fire malerier på utsiden av dørene. På venstre dør er Jesu fødsel og Kongenes tilbedelse, og på høyre dør Jesu frembæring i tempelet og «Gregorsmessen». Dette viser en berømt hendelse, da pave Gregor den store (590–604) i et syn så Kristus stå på alteret under nattverden, og blodet fra sårene hans rant ned i alterkalken. Dette bildet ble svært populært i senmiddelalderen, da kirkens offisielle lære var at vinen under nattverden virkelig ble forvandlet til Kristi blod (transsubstasjonslæren).

Når skapet åpnes, ser man en stor Madonna med barnet i midten, flankert av to rekker med i alt 16 helgener. Maria er omgitt av stråleglans og står på en måne med menneskeansikt. Hun er omgitt av tilbedende engler. Denne fremstillingen av Maria er hentet fra Johannes' åpenbaring: «Kledd i solen, med månen under sine føtter».

Figurene på fløydørene er de tolv apostlene med sine attributter. Nærmest Maria står St. Olav (øverst til venstre), St. Antonius (nederst til venstre), Sta. Katarina (øverst til høyre) og Sta. Dorothea (nederst til høyre).

Skapet ble gjort om til en altertavle i 1682 og fikk da det nåværende fotstykket og korsfestelsesgruppen på toppen. Den fikk også en omramming av akantusutskjæringer, som senere ble fjernet. I 1634 ble koret også utsmykket med 15 statuer, blant annet apostlene som henger på veggene.

Kirkens andre hovedstykke er prekestolen, som ble forært i 1676. Den er i hollandsk- og tyskpreget barokkstil og er unik i Norge. Selve stolen og oppgangen er dekorert med kvinnefigurer som symboliserer dyder. Stolens underdel er den sørlige halvdel av en himmelglobus med seks av stjernetegnene (Dyrekretsen). Den er omgitt av utskårne fruktgirlandere som blir holdt av nakne barnefigurer.

Prekestolens himling har to etasjer, med den seirende Kristus på toppen. Innvendig er en halvkuppel med resten av himmelhvelvingen og de seks andre stjernetegnene.